– Det meste vi gjør her i verden, skjer fordi det kommer et krav. Entreprenører og leverandører innretter seg etter krav fra byggherrenene. Altså må det være gjennom kontrakt og tilbudsevaluering, samt honorering, at det grønne steget blir tatt. Kommer det et krav om at det ikke skal brukes fossilt brensel, vil ting skje naturlig. Noen byggherrer er der allerede.

Sparker gjerne litt på leggen

Tunnel-nestoren Eivind Grøv liker utfordringer. Etter mer enn 30 år i næringen, ivrer han fortsatt for innovasjon og bedre bruk av ressurser. Særlig bruk av sprøytebetong. Og merker han at byggherrer og entreprenører henfaller til stagnasjon på miljøets bekostning, går han heller ikke av veien for en provokasjon. Målet er – som alltid – å gjøre næringen litt bedre.

Foto: SINTEF

– Det er viktig at jeg på vegne av et uavhengig institusjon både tør sparke fagmiljøet litt på leggen, og at jeg samtidig har noen solskinnshistorier å fortelle om det vi driver med. Vi har jo alle et ønske om hele tiden bli bedre. Da kan vi ikke skjule ting, fordi det ikke er behagelig å prate om. Det er bedre å få det opp i dagen, og lufte det ut. Det er viktig å lære av de feilene vi gjør. Det er når vi begår samme tabbe igjen, at vi virkelig gjør noe feil.

– Jeg tror vi kommer dit en gang i nær fremtid at vi kan ferdigstille selv store tunnelprosjekter uten CO2-utslipp. Teknologien for lastebiler og annet tungt anleggsutstyr som går på fornybar energi er her allerede, men fordelene må utnyttes bedre. Også gjenbruk av tunnelmasser er viktig i denne sammenhengen.

Skal forske på sprøytebetong

Det viktigste grepet vi kan gjøre i dag, er å droppe plasstøpt betong. Alternativet Grøv ivrer for er sprøytebetong, som blir sprøytet på veggen ved hjelp av trykkluft. Et av anvendelsesområdene til sprøytebetong er nettopp bergsikring.

– Sprøytebetong er allerede et godt produkt, men vi må gjøre det enda bedre. Vi ser at det i stadig større grad blir brukt som en permanent «lining». Det er mange faglige krefter som jobber for å få spredt kunnskap om dette produktet ut til aktører rundt om i verden, det er med andre ikke begrenset til norske tunnelanlegg.

– Vi i Sintef, sammen med NTNU, NGI og andre partnere, starter i disse dager opp prosjektet Supercon, for å gjøre sprøytebetong til et mer forutsigbart produkt. Vi hadde kick-off for prosjektet 25. juni, og vi snakket om at dette prosjektet skal bli en 'game changer'. Betongen skal bli et renere produkt med tanke på CO2-avtrykk. Vi skal også gjøre konstruksjonene våre slankere. Altså mindre energiforbruk til transport, men også mer gjerrig materialbruk.

– Prosjektet vi gjennomfører er med industripartnerne; AMV, BASF AS, Bekaert Maccaferri, Bever Control, Elkem, Entreprenørservice, NORCEM, SWECO Norge AS, Veidekke Entreprenør AS og Wacker Chemicals. Vi skriver kontrakt i disse dager med Norges forskningsråd, som skal støtte prosjektet finansielt. De bidrar med 80 prosent av prosjektsummen, som er i underkant av 18 millioner kroner. Målet er å etablere en større forståelse for sprøytebetong. Vi skal også øke levetiden og redusere tykkelsen.

Hårete mål

– Det blir også gjort et forsøk på å gjøre denne betongen vanntett. Det er nok det mest hårete målet. Vi samarbeider også med de som forsker på kunstig intelligens. Flere bærer på tanker om hvordan de skal kunne robotisere sprøytebetong-applikasjonen. Der er det veldig mye å hente med tanke på den endelige kvaliteten på produktet.

– Vi har med både Nye veier, Statens vegvesen og Bane NOR som støttespillere. De bidrar ikke finansielt, men vi håper vi får tilgang til noen av deres prosjekter. Der vil vi kunne gjøre testing av applikasjonen, og kanskje kan vi der også få anledning til å se hvordan dette produktet oppfører seg over tid – når vi har fått det på tunnelveggen.

Supercon har et tidsperspektiv på fire år.