De fleste vegene vi kjører på er over 50 år gamle, og det vil de være i fremtiden også, ifølge assisterende direktør Kjell Werner Johansen ved Transportøkonomisk institutt (TØI). Men kjøretøyene vil fungere annerledes på grunn av digitalisering og elektrifisering.

– Vi vil nok se større endringer i sammensetning av trafikken enn selve vegene, spår han.

Nye biler rigges med kjøreteknologi så sjåførene får mindre å gjøre. Men selv om det forskes mye på førerløs kjøring, tror Johansen det er ganske langt frem før det blir realitet for alle.

– Vi har cirka 95 000 km offentlig veg i Norge, det meste med svært lite trafikk. Kun 500 km av dette er motorveg. Fortsetter samfunnsutviklingen med økonomisk vekst og teknologisk utvikling, kan vi vente fortsatt vekst i trafikken. Da er det viktig at vegene er rustet til å ta imot.

– Det er jo store prosjekter på gang når det gjelder utbygging av veger. Det blir flere fastlandsforbindelser langs kysten og det blir betydelig økt fremkommelighet og kapasitet mellom byene, sier han.

Mange muligheter

Johansen har mer tro på at digital infrastruktur langs vegene og veginformasjon vil dekke en større del av eksisterende vegnett, enn at det bygges nye veger. Med navigasjon og informasjon om trafikk, fartsgrenser, vegarbeid, ulykker og føreforhold kan man planlegge kjøringen bedre og kjøre mer effektivt. Dette avhenger av at hovedvegnettet dekkes med god og rask konnektivitet, noe han tror er et stykke frem.

Assisterende direktør Kjell Werner Johansen ved Transportøkonomisk institutt (TØI). Foto: Trafikkøkonomisk Institutt

Den teknologiske utviklingen går fort, så mulighetene er mange. Bedre vegovervåking vil være nyttig etter hvert som det ventes mer flom og ekstremvær. Drift og vedlikehold kan forbedres og effektiviseres og man kan forebygge mer. Og satellitter kan overvåke bevegelser i grunnen og varsle om rasfare.

– Jeg ser for meg at vi også kan bli mye flinkere til å styre trafikken på vegene gjennom digital infrastruktur, sier Johansen, som også tror digitalisering kan bidra til et mer rettferdig og effektivt vegprisingssystem.

– Med mer intelligente kjøretøy og intelligente veger kan vi også utnytte vegkapasiteten bedre, spår han, og dermed redusere veginvesteringsbehovet.

– Vi kan få avviklet mer trafikk på slankere veger.

Tungtrafikk

Innen tungtransport eksperimenteres det med «platooning», der en rekke vogntog styres fra en ledebil. I E8 Borealis-prosjektet testes autonome systemer i kombinasjon med intelligent vegplattform. Får man «platooning» til å fungere, tror Johansen det vil fungere best på de store vegene.

Utenlands testes to forskjellige teknologier i forbindelse med delelektrifiserte vegbaner hvor man lader mens man kjører: en med kjøreledning, en med skinne i bakken. Lenger frem kan det være aktuelt med induksjonslading der man lader trådløst mens man kjører. Foreløpig er batterier tunge og kommersielt uinteressante for de lange og tunge transportene, siden de tar opp nyttelast.

– Det vil kreve infrastruktur i vegen. Jeg tror på enkelte korridorer [men ikke hele vegnettet]. Om det blir dette eller hydrogen kommer an på kostnadene, sier han.

Ingen hyperloop?

Johansen tror ikke på store besparelser ved å bygge hyperloop i Norge. Han tror heller ikke høyhastighetstog blir aktuelt.

– Det er for lite trafikkgrunnlag til å forsvare en så stor investering, hevder han.

Slik utbygging vil gi CO₂-utslipp som kan ta mange tiår å spare inn. Lykkes man med nullutslippsteknologi på vegene i mellomtiden, får man aldri betalt tilbake.

– Vi klarer aldri å bygge et kollektivt infrastruktursystem eller skinner som matcher fleksibiliteten du har med individuell transport, tilføyer han.

Nå er kommersiell ekspressfrakt med droner rett rundt hjørnet og skal testes i Norge. På sikt tror Johansen droner kan få betydning for trafikken, men foreløpig er det mest aktuelt for nisjemarkeder som frakt av prøver som haster i helsesektoren. Førerløse drone-taxier tror han imidlertid kan bli et aktuelt nisjemarked i vår levetid.

– Jeg tror fortsatt vegnettet vil ta det meste [av trafikken], avslutter han.