Ordføreren i Odda, Roald Aga Haug (Ap) har gjort seg bemerket som en talsmann for å akseptere bompenger. Men han understreker at han overhode ikke er så glad for å måtte innta dette standpunktet. Han mener at ingen er særlig glad for bompenger, blant annet på grunn av den sosiale siden av dette. Skal våre veisystem utvikles, mener han likevel at det dessverre må bompenger til.

Realisme

– Vil det si at du helst ville ha unngått bompenger du også?

– Jeg tror som sagt ingen ønsker seg bompenger. Det er veldig lett å argumentere mot, men det motstanderne ofte glemmer, er hvilke alternativer som da må finnes. Ofte finnes det nemlig ingen. Annet enn å vente da. Med andre ord får man ikke løst de viktige samfunnsoppgavene som vi som folkevalgte er satt til å gjøre. Som for eksempel å bidra til at det kommer på plass veiløsninger som er bedre og mindre farlige enn de eksisterende.

– Er det tilfellet med den aktuelle saken i Odda?

– Ja, det er helt riktig. Vi har en vei mellom to tunneler som er både dårlig, svingete og rasfarlig. Det går faktisk ras der med ujevne mellomrom, så strekningen må ansees som rasfarlig. Derfor må det være helt legitimt å mene at staten burde ha tråkket til med bevilgninger for å løse problemet, men det ser ikke ut til å skje, spesielt ikke med den regjeringen vi nå har, sukker ordføreren i Odda.

– Hva må da skje?

– Det er akkurat det vi er inne i en debatt om, og vi får stadig høre fra for eksempel FrP at man bør unngå bompenger – uten at de legger på bordet noe alternativ. Kanskje de burde ha snakket litt med sin egen samferdselsminister, smiler Aga Haug. Han viser til at man har tradisjon for å løse lokale veiutfordringer selv, fordi man ikke får hjelp hverken fra fylkeskommunen eller staten:

Ordføreren i Odda, Roald Aga Haug (Ap). Foto: Privat

– Historisk er det mange eksempler på at kommunen har måttet bruke egne midler for å betale nødvendige veiprosjekt. Eitrheimstunnelen på 1650 meter ble forskuttert av kommunen på 50- tallet. Folgefonntunnelen på 11 km dekket kommunene halvparten av kostnaden med. Jondalstunnelen på 10 km har en betydelig kommunal med finansiering. Begge prosjekt svært samfunnsnyttige. Og deler av landets mest samfunnsøkonomiske vegprosjekt, Hordalandsdiagonalen. Sammen med bompenger var disse prosjektene mulige. Jondalstunnelen var kostnadsberegnet til 886 millioner kroner. Staten gikk inn med 52 millioner kroner. Fylkeskommunen, kommunene og bompenger stod for resten. Uten bompenger ville ikke Folgefonn og Jondalstunnelen blitt bygget. Ett parti på noen få kilometer mellom disse lange tunnelene har svært dårlig standard og er rasfarlig. Derfor ønsker vi en tunnel på 2,7 - 3,8 km avhengig av løsning. Det må finansieres på samme måte som de andre tunnelene. Vi får ikke fylkeskommunal eller statlig finansiering til å finansiere slike prosjekt. Vi må spytte inn selv og ty til bompenger. Selv om prosjektet er samfunnsnyttig og ett rassikringsprosjekt. Det er hverdagen uansett hva Siv Jensen sier. Uten bompenger - ingen rassikring.

– Se bare på Europaveien Seljestad-Røldal som skal gjøres vintersikker. Vi snakker altså om hovedveien øst/vest i Sør-Norge, og som sådan burde den vært uten bompenger. Spesielt i disse tider med fokus på en bærekraftig transportsektor burde man ha tatt med i regnskapet at vi sparer massevis av CO2-utslipp fra langtransporten ved at denne veien etableres. Ett vogntog sparer 36 liter diesel på passering i ny tunnel fremfor dagens situasjon. Uten bompenger blir prosjektet ikke realisert.

– Er det bare tidsperspektivet som er viktig for kommunen, eller er det faktisk å få på plass en løsning for en tryggere vei?

– Dersom vi ikke hadde lagt opp til bompengefinasiering, ville vi ikke ha fått en løsning i det hele tatt. Kommunen ønsker prosjekt som vil føre til færre ulykker, raskere reisevei og større trygghet. At noen kan være imot det, tyder vel mer på manglende realisme enn politisk klokskap, undrer ordføreren til slutt.