Ett år er gått siden tidligere direktør i Kystverket Kirsti Slotsvik overtok som jernbanedirektør etter Elisabeth Enger. Overgangen fra å være kystdirektør er mindre omfattende enn hva Slotsvik trodde det skulle være.
– Den største forskjellen har vært det enorme etterslepet på vedlikehold av jernbanenettet. Det er mye som er veldig gammelt. Etterslepet er mye større enn hva det var på kystsiden, for eksempel med anlegg som ble bygget for femti og hundre år siden. Noe annet er hvor mange flere tog som går ut og inn av Oslo-navet, mot situasjonen tilbake i 1999. Forskjellen i løpet av disse 20 årene er enorm, og da blir det selvsagt en stor utfordring å holde infrastrukturen oppdatert. Det er nok mye mer krevende enn hva mange kanskje er klar over.
Ønsker fortgang i digitaliseringen
I inneværende Nasjonal transportplan (NTP) er det lagt inn en betydelig økning i bevilgningene for å kunne ta tak i etterslepet på jernbanen. Slotsvik håper posten blir fulgt opp og videreført også i neste NTP, som kommer i 2021.
Mange flere tog går ut og inn av Oslo-navet. Forskjellen fra 1999 er enorm. Det er nok mye mer krevende enn hva mange er klar over å holde infrastrukturen oppdatert.
– Videreføringen av fornyelsen, og av grunnleggende infrastruktur, er svært viktig. Får vi i tillegg bygget ut det digitale signalsystemet har vi tatt veldig mye av totalen, samt det viktigste for InterCity. Da har den norske jernbanen kommet mange steg videre, målt mot tilstanden kun for noen få år tilbake.
– Jeg gleder meg til den dagen vi kan si at vi har et fullt utbygget digitalt signalsystem. I dag ser det ut som om vi når målet i 2034. Samtidig har jeg et lønnlig håp om å kanskje få det til noen år tidligere. Det ville være vanvittig flott.
– Planleggings- og byggehorisontene er svært lange. Samtidig er det mye viktigere at vi faktisk er i gang med denne byggingen, enn alt det som ikke blir – eller burde vært – bygget. Vi tar tak i det viktigste først, som Vestfold- og InterCity-prosjektene. Vi får tåle kjeft mens vi holder på. Vi får bare holde pusten, og så får vi det til. Det skal bli veldig godt når vi blir ferdige, for å si det slik.
Skal fortsatt være grønnest
Imens regner folk flest fortsatt med at jernbanen utgjør det grønneste alternativet innen transport. Det er imidlertid ingen selvfølge at det forblir slik, advarer Slotsvik:
– Vi må jobbe hardt for å sørge for at jernbanen fortsatt er grønnest. Jeg er særlig opptatt av fossilfrie anleggsplasser. Skal vi få lov i et klimaregnskap å tenke mer tog, må vi også sørge for at anleggsplassene er utslippsfrie.
– Grønnere jernbane handler dessuten om mer enn bare det. Nye tog gir også nye muligheter. Kanskje er det der vi har den beste muligheten til å tenke annerledes innen miljø. Vi må altså tenke helhetlig. Dette er vi opptatt av ikke bare her i direktoratet, men også hos Bane NOR og alle selskapene rundt drift av tog. Vi ønsker ikke bare mer tog – men også bedre tog.
Vi må jobbe hardt for å sørge for at jernbanen fortsatt er grønnest. Skal vi få lov i et klimaregnskap å tenke mer tog, må vi også sørge for at anleggsplassene er utslippsfrie.
Dessuten må vi utnytte utviklingen innen batterier, mener Slotsvik:
– Og kanskje kan vi snart ta i bruk hydrogen-teknologi. Vi vet de tester det ut i Tyskland. Kan det være et alternativ til elektrifisering også for oss, på de lange strekningene vi har for eksempel på Røros- og Nordlandsbanen? Jeg tror vi har det mer travelt enn hva vi har forestilt oss tidigere. Elbil-parken vokser, og elektriske fly er ikke utenkelig om noen år.
Stadig flere tar toget
Samtidig minner Slotsvik om at pendler-protester og «buss-for-tog» ikke er den hele sannheten om jernbanen. Veksten i persontransporten fortsetter.
– Vi skulle jo nesten tro at togtrafikken mer eller mindre er stanset, dersom vi skulle feste lit til en del av kritikken på Facebook og andre steder. Sannheten er at toget går etter planen i all hovedsak. Det er et godt tilbud til folk, og det er et så godt tilbud at NSB fikk en økning på 7 prosent i fjor – etter et år med «all time high» på passasjertrafikk.