Grenseflater mot så å si samtlige fag. Nye bransjetrender. Permafrost. COWIs satsing på vann og avløp i flyplassprosjekter utfordrer faglige – og landlige – grenser.

Isbelagt med permafrost, grensende til Nordishavet og Grønlandshavet, ligger verdens største øy –Grønland. Det hvite landskapet er blant årsakene til at det nesten ikke finnes veier på øya. Transporten foregår via båt, helikopter og småfly.

Det har ført til at den hvite øya har et betydelig antall flyplasser – femten totalt. Nå skal to av dem fornyes, Nuuk og Ilulissat, samt at en helt ny flyplass i Qaqortoq etableres. Det gir nye utfordringer for VA-spesialistene som skal utforme løsningene.

COWI har i mange år utformet tekniske løsninger på flyplasser verden over. Nå økes satsingen innenfor flyside og anleggsgjennomføring. I tillegg til store nasjonale prosjekter som Gardermoen, Flesland og en rammeavtale for Avinors flyplasser i Norge, er prosjektene internasjonale. Det samme er teamene bak dem. De fleste prosjektene innehar ingeniører fra blant annet Norge, Danmark og India.

Hentet inspirasjon fra lokalmiljøet

På Grønland har permafrost og lave temperaturer lagt rammen for mange av løsningene. Kulvertene må ha visse dimensjoner for å hindre at vannet fryser fast samt for å ha mulighet til å fjerne is.

– Vi bruker en del tid på research i lokalmiljøet for å finne ut av hvordan de tradisjonelt har bygd VA-løsninger. Det er viktig å respektere den kompetansen de har utarbeidet seg gjennom kunnskap om værforhold og driftserfaring, om hva som fungerer og ikke. For eksempel utvidet vi minimumrørdimensjonen som følge av dette, sier Maja Simonsen, disiplinleder på de tre flyplassene.

Sterk klima- og modelleringskompetanse har også kommet godt til nytte i prosjektet, forteller Simonsen.

– Det spesielle på Grønland er at snølagrene nesten alltid vil være fulle, særlig i perioder med mye tørr snø. Det er også særlig krevende når smelteperiodene kommer. Når smeltevannet som renner ned fra fjellene skal føres til utløp sammen med smeltevann fra lokale lagre, setter det dimensjoneringen av kulverter og kanaler på en ekstra prøve. Vi har jobbet mye med modellering for å beregne hvordan vi skal håndtere denne kombinasjonen. Vi har grøfter med opptil fem meters bredde, sier Simonsen.

Høy kompleksitet og utfordrende grensesnitt

Men hva gjør flyplassprosjekter særlig interessante for VA-rådgivere? Jon Trandem har 32 års fartstid i faget og har gjennom karrieren vært innom de fleste av landets flyplasser – både på overvannshåndtering, flyside og prosjektledelse. Han forteller at arbeidet på flyside handler mye om miljø, men også krevende tekniske grensesnitt.

Avvising av flyene gjøres med en avisingsvæske som inneholder glykol. Væsken forbruker oksygen ved nedbryting når den når bakken. Vi jobber mye med rensing og håndtering av dette vannet. Vi må nøye analysere resipientene i nærområde og kartlegge blant annet natur og dyreliv. Det er også grensesnitt opp mot prosessfagene når det kommer til det rensetekniske, med separasjon av ulike vannkvaliteter og styring av ventiler i bassenger og kummer, avhengig av hva slags forurensing det er på vannet, forteller Trandem.

Han peker særlig på arbeidet med flyoppstillingsplasser og serviceinstallasjoner som faglig interessante.

På store flyplasser går alle forsyninger til flyene, som strøm, vann og flyventilasjon, under bakken. Det er morsomme systemer å jobbe med, i grensesnittet mellom bygg, VVS og teknisk infrastruktur. Man må tenke ganske annerledes enn i vanlig kommunalteknikk, sier Trandem.

Evige byggeplasser

Flyplasser er som regel "evige byggeplasser", noe som krever annerledes planlegging, forteller Trandem.

– Jeg synes det er veldig spennende å bygge på en flyplass i operasjonell drift, med faseplanlegging. Må man lage noen provisorer mens man bygger? Hvordan sikre tilgang for byggherre og entreprenør samtidig som flyene skal gå og skal de krysse taxebanen? Vi kan for eksempel ikke risikere at grus faller av lastebiler på banen, da det kan skade jetmotorene. Man finner utfordringer med anleggsgjennomføring også innenfor jernbane og samferdsel, men på flyplasser kan kompleksiteten og risikoen være særlig stor, sier Trandem.

Klimaendringer endrer dimensjoneringen

Klimaendringene utgjør også en ikke ubetydelig del av regnestykkene. På Grønland skjer issmeltingen nå raskere enn noen gang, viser nye tall. Dette er en utvikling som preger alt VA-arbeid i dag, forteller Jon Trandem.

All overvannshåndtering dimensjoneres opp i forhold til tidligere. Lokal overvannshåndtering og lokale, grønne løsninger er prioritert. Det er generelt det man lærer på universitetene i dag også – man legger ikke lenger ting i rør. Miljøaspektet har blitt en betydelig del av VA-faget. Vi jobber tett sammen med miljøavdelingen vår for å sørge for at vi ivaretar alle miljøhensyn i de tekniske løsningene. Vår oppgave er å finne tekniske løsninger for miljø- og klimautfordringene vi står overfor, sier Jon Trandem.

Unge får utfordre seg

– Det særegne med denne typen prosjekter er kompleksiteten i alle grenseflatene mellom fag. Dette er særlig nyttig for de litt yngre ingeniører, sier Maja Simonsen.

Selv har hun fått prøve seg som disiplinleder på tre av flyplassene allerede tre år etter endt utdanning. Det gjelder flere av hennes kolleger.

– Mange unge får prøve seg på de komplekse, grenseflateoverskridende prosjektene. Vi har – og trenger – flere unge som tør å ta litt større ansvar og som ikke er redde for å være selvstendige. Flere i teamet mitt har tidlig i karrieren fått prøve seg som prosjektledere på tvers av kontorer og landegrenser. Vi har også et globalt fagnettverk for flyplass i COWI, som gjør at vi i Norge kan jobbe mye internasjonalt om vi ønsker det.