SE BLADARKIV
– Jeg er tilhenger av at beslutninger skal taes der kompetansen sitter. Det innebærer at det skal være kortest mulig vei fra den som beslutter til den som utfører en jobb. Dette gir grunnlag for effektiv og sikker drift, og har opp gjennom årene vært kjennetegnet og suksessfaktoren i den norske tunnelbransjen. Dette utgjør, sammen med en betydelig satsing på digitalisering av bransjen, viktige prinsipper for meg.
Øyvind Engelstad er en særdeles aktiv herremann. Ikke bare er han «Senior Vice President» og «Head of Construction» for SN Power AS, som bygger og drifter vannkraftverk i noen av verdens fattigste og mest utfordrende regioner, men han er også styreleder i NFF - Norsk forening for fjellsprengningsteknikk. Han er familiefar som mellom slagene bruker sykkel både på sti og landevei som adspredelse og sosial arena. Likevel opplever han ikke hverdagen som for stressende. Han liker en aktiv tilværelse der han får brukt sin virketrang og kompetanse til å bidra til å skape en bærekraftig energiforsyning i områder som trenger utvikling, samtidig som han kan bidra til erfaringsutveksling, kompetanseheving og samarbeid i den norske anleggsbransjen.
Travelt og trivelig
Digitalisering er kanskje ikke det første man tenker på når det gjelder bergsprengning og tunneldrift, Øyvind Engelstad?
– Enkelte synes kanskje ikke det, men jeg mener det er en av de viktigste satsingene bransjen kan gjøre med tanke på fremtiden. Nå skal man jo også være klar over at digitalisering overhode ikke er noe nytt for oss i fjellsprengningsbransjen. Faktisk var vi i Norge tidlig ute med digital styring av borerigger, og feirer vel snart 30 års jubileum for den type digitalisering. Nå er det så klart helt andre og langt mer sofistikerte verktøy enn det som gjaldt den gangen, men ingen bør være i tvil om at digitalisering og fjellsprengningsteknikk hører sammen, sier han engasjert. Han peker på at bransjen ikke bare har mange utfordringer, men også uhyre store muligheter, og nettopp under henvisning til at digitalisering ikke er en nyhet i bransjen, men noe man til en viss grad har utviklet i flere tiår allerede, ser han lyst på fremtidige løsninger og samarbeidsstrategier.
Likevel er det vel et faktum at ikke alle har vært like mye «på hugget» for å satse akkurat på digitale løsninger?
Det stemmer nok, og det har nok til en viss grad vært retningsgivende for hvor vellykket businessen deres har vist seg å være også. Men stort sett mener jeg faktisk at vi har en innovativ og omstillingsdyktig bransje som hele tiden er på jakt etter bedre løsninger, og etter måter å jobbe mer rasjonelt på. Ofte kommer man da også opp med nye og spennende konsepter, selv om det også må være lov å feile, ler han befriende.
Men før vi går videre inn på fjellsprengningen, kanskje du kan si etpar ord om hvordan du får tid til alt – og kanskje også litt om SN Power AS?
For å ta det siste du spør om først, nemlig selskapet jeg er med å lede, så er det et firma som er eid av «Norwegian Investment Fond for Developing Countries», og vi jobber med ren og fornybar energi på kommersiell basis i Afrika, Sør-Øst Asia og Mellom Amerika. Jeg har jobbet med vannkraft både i Norge og internasjonalt gjennom hele karrieren og syns det er spennende og givende å jobbe i et selskap som satser på utvikling, bygging og drift av fornybar energi i land der dette kan berede grunnen for bærekraftig utvikling og bekjempelse av fattigdom. Når det så gjelder dette med tiden, så mener jeg jo at man skal være bevisst på å finne en balanse som er bærekraftig, men har man det bare trivelig på jobb, tror jeg også at man kan være ganske travel uten at det går ut over resten av tilværelsen vår. Jeg er opptatt av det hele mennesket, og også av at vi må forsøke å bygge arbeidsplasser som er sikre og ikke minst interessant for dem som jobber der. Derfor tenker jeg at beslutninger må taes der kompetansen sitter. Den som utfører jobben, for eksempel sprengningsbasen som styrer boreriggen, har den daglige erfaringen og kompetansen som skal til, for i samarbeid med ingeniørgeologer og anleggsingeniører, å treffe de riktige beslutningene på stuff. Alt henger sammen i moderne bedrifter, sier han litt filosofisk – før han kommer i tanker om at det gjorde det nok tidligere også, men at det kanskje var noe mindre bevissthet rundt det da.
Digitalisering
Hvorfor er du så opptatt av en økt digitalisering i fjellsprengningsbransjen?
Dette er ikke noe jeg er opptatt av på grunn av et prinsipp eller for å følge med i tiden, smiler han: Jeg vet meget godt at det er effektivitet og atter effektivitet som vil gjøre at vi i Norge skal være konkurransedyktige også i fremtiden. Men dersom vi ikke følger med i timen, og unnlater å investere i utvikling av digitale løsninger, vil vi raskt kunne bli utkonkurrert. Utviklingen går raskt i våre dager, og den som ikke sørger for å være i front av den, blir raskt akterutseilt. Det dreier seg ikke bare om produktivitet, men også om forutsigbarhet, kvalitet, kontinuerlig forbedring, bedre samhandling og ikke minst dokumentasjon for sikker og optimal drift av anleggene etter at byggefasen er ferdig.
Så det er nesten som i et sykkelritt, altså?
Hehe, nå har nå jeg bare erfaring fra mere trivelige sykkelritt enn «Tour de France». Lillehammer-Oslo og Jotunheimen Rundt, blir liksom på et litt annet nivå. Det er sosialt og hyggelig, selv om enkelte har stilt spørsmål ved hvor sosialt det kan være å tråkke i timevis med baken på han foran som eneste utsikt. Det sier imidlertid bare dem som vil erte meg litt for idretten. Jeg er ganske så aktiv i Jardar Sykkelklubb, og der har vi medlemmer fra 25 til 70 år, så det er en aktivitet som kan favne hele familier, og alle aldere. Jeg sykler både terreng og landevei. På landveien prøver jeg å delta i noen ritt per sesong, mens terrengsyklingen primært foregår som teknisk stisykling på en fulldemper. Vi som driver med dette, synes det er både avkoblende, sosialt og morsomt, slår han fast.
Men tilbake til utviklingen, så går den svært raskt ja. Så digitalisering er – og bør være – et hett tema også i vår bransje. Datastyrte rigger der man mater inn 3D-data og får en rasjonell produksjon som resultat, er allerede en etablert arbeidsform. I fremtiden vil det være økt fokus på geologisk modellering, løpende tolking av data, og ikke minst maskinlæring som vil kunne bidra til optimalisering av sikring og øvrig design, samt rasjonalisere arbeidet vårt ytterligere. Dette vil kunne bidra til å sikre norske arbeidsplasser, og kanskje til og med bidra til at de som måtte ønske det, også kan delta i prosjekter utenlands, slik en del for så vidt også gjør i dag, sier han ettertenksomt.
Utenlands
Du har selv ganske betydelig erfaring fra arbeide i utlandet?
Ja, jeg har både i min nåværende jobb og i mine tidligere stillinger både i Norconsult og Statkraft fått gleden av å være med på en rekke prosjekter rundt om kring i verden. Jeg har vel jobbet i rundt 20 land på alle kontinenter. Primært har det vært basert på reisevirksomhet med base i Norge, men jeg har i to perioder vært stasjonert ute over lengre tid. Første utestasjonering var i 1998-99 i Bhutan, mens vi i perioden 2010-2013 bodde i Chile der jeg var daglig leder for Norconsult Andina, og bygde selskapet opp fra 4 ansatte til ca. 35 ansatte med hovedfokus på vannkraft og gruvedrift. Innen gruvemarkedet var våre primærtjenester rådgiving og design av tunneler og fjellanlegg. Jeg har vært så heldig at min kone også kunne være med både til Bhutan og Chile, og det er jo veldig positivt når man skal være borte lenge. Hun er også sivilingeniør innen bygg og anlegg og vi har derfor hatt gleden av å jobbe sammen under disse utenlandsoppholdene. Faktisk møttes vi under studietiden på NTH i 1991-92, og giftet oss i 1997. Nå har vi en sønn og en datter på henholdsvis 17 og snart 14 år. De var følgelig også med til Chile, og gikk der på en av de internasjonale skolene i Santiago. Det skaper et særskilt fellesskap når man er sammen om opplevelsene i et miljø som på mange måter er veldig annerledes en her hjemme, sier han med ettertrykk. Selv om det kan være travelt i perioder, er han opptatt av at man alltid skal tenke helhet. 47-åringen understreket at han er en åpen og direkte kar, og at han trives best når kommunikasjonen er direkte.
Jeg liker at mine medarbeidere utfordrer meg, og bidrar til å løse utfordringer vi står ovenfor på en kreativ og nytenkende måte. Takhøyden skal være stor og målene utfordrende.
Ganske mye, vil jeg mene. Både når det gjelder det vi kan lære av andre kulturer, og hva jeg har sett ute som jeg overhode ikke vil at vi skal overføre her til lands. For eksempel er gruvedriften som jeg var involvert i nede i Chile langt mer regelstyrt enn slik vi arbeider her hjemme. Og det gav i mange sammenhenger ikke ønsket effekt. Det førte ofte til at enkeltmennesket ikke ble ansvarliggjort og at folk derved ble passivisert. Jeg mener for eksempel at vi skal ha en nullvisjon når det gjelder skader, og er derfor svært opptatt av HMS-arbeidet. Men HMS-arbeidet er i mine øyne mest effektivt og virkningsfullt når det er forankret hos enkeltmennesket. Er det ikke det, kommer vi ganske enkelt ingen vei. Så jeg reagerer av og til negativt når vi får enda ett krav tredd ned over hodene våre uten at dette er forankret i prinsipper som enkeltindividet kan forstå, ta inn over seg og omsette i handling som forbedrer situasjonen.
Hva bør skje på den fronten da?
Det er i grunnen ganske enkelt, etter mitt syn: Jeg er ganske overbevist om at alle er opptatt av å unngå skader på jobben, og da må vi finne en balansegang mellom regelverk, ledelsens ansvar for HMS og at enkeltindividet faktisk er i stand til å tenke sjøl. Igjen er det nok slik at den som er nærmest jobben som utføres, er den som er best i stand til å mene noe om hva som bør være på plass av rutiner og prosedyrer for å unngå skader – samtidig som man faktisk skal utføre en jobb, sier han. Permer med dokumentasjon som står i hylla på kontoret gir liten effekt. Det som i mine øyne fungerer best, er Sikker Jobb Analyse (SJA), der de som skal delta i farefulle operasjoner sammen analyserer og detaljplanlegger jobben som skal gjøres med fokus på sikkerhet, klarer roller og enkel kommunikasjon. Faktisk har han stor sans for de speilene som er oppsatt i enkelte brakker, hvor det er en tekst under, som sier «ansvarlig for HMS».
Alt HMS-arbeide starter og slutter tross alt med den enkelte, understreker han
Alt går fortere
Men i en verden der alt skal gå stadig raskere, er det kanskje ikke like lett å holde HMS-fanen høyt hele tiden?
Det er riktig at vi har et press på oss i hele bransjen for å arbeide mer effektivt. Men dette skal aldri gå på bekostning av sikkerhet og kvalitet. Jeg har selv vært involvert i prosjekter der det har oppstått skader og dødsfall, og det er forferdelig både for den det går ut over og for alle dem som har ansvar for arbeidet. Det viktig at vi lærer av eventuelle uhell slik at det kan unngås i fremtiden. Dette krever åpenhet og etterrettelighet. Vi er ikke ute etter syndebukker («blame game»), og må premiere deling av negative erfaringer (RUH) og proaktive handlinger av proaktiv rapportering. Forhåpentligvis vil det føre til at en lignende ulykke ikke skjer igjen, og at man har greid å skape trygghet rundt dette som resulterer i færre skader som en helhet i bransjen.
Hvorfor oppstår ulykker, slik du ser det?
Skulle jeg si noe generelt om det, vil jeg si at det ofte skyldes stress, tankeløshet og mangel på erfaring. Ulykker skjer dessverre ofte når enkeltmennesket står i en situasjon de ikke kjenner, og derved handler på en uhensiktsmessig måte. Selv om man har betydelig kunnskap, innsikt og erfaring, er det ikke sikkert at man i denne situasjonen greier å trekke veksler på akkurat det. I andre sammenhenger kan det å være for rutinert på noe gjøre at man senker garden og en endring i omgivelsene vil da dessverre ofte medføre skade. Derfor er det som sagt viktig at vi aldri firer på kravene til sikkerhet og kvalitet.
Samme språk
Det har blitt fremholdt at man bør innføre krav til norsk som arbeidsspråk på norske arbeidsplasser. Hva er din holdning til det?
Rent prinsipielt kan man jo kanskje synes at det er en god idé, men det vil neppe fungere i praksis. Ikke engang engelsk ville kunne hatt en slik funksjon, selv om mange grupper ville ha kunnet oppleve det som enklere. Jeg tror heller på å opprette arbeidsteam som har felles språk, slik at de forstår hverandre i det daglige.
Er det realistisk da?
– Vi jobber innenfor et internasjonalt marked, og jeg er rimelig sikker på at det vil komme til å fortsette å utvikle seg slik. Derfor nytter det ikke å klamre seg til norsk – eller engelsk for den sak skyld. Som på de fleste andre områdene i bransjen må man forholde seg til det som er utviklet til å bli en norm i bransjen, og så gjøre det beste ut av det, sier han ettertenksomt. Bevissthet rundt problemstillingen og derved tilpassede løsninger, ikke standardiserte krav, har som regel best effekt.
Produktivitet
Det snakkes mye om produktivitet i bransjen, og at man ikke er innovativ nok. Jeg er ikke enig i at man ikke er innovativ, selv om man alltid kunne ha gjort mer. Bransjen utvikler seg hele tiden, og ikke minst omstilling er sentrale begreper som bedrifter i vår bransje forholder seg til hver eneste dag. For eksempel dette at man i økende grad bruker totalentrepriser på tunneler og veianlegg gjør at man nå i økende grad jobber på samme måte i Norge som internasjonalt. Enkelte hevder at det kan komme til å øke konfliktnivået. Hvis man derimot samtidig innfører nye innkjøpsprosesser slik som «Best Value Procurement» og «Early Contractor Involvement» (ECI), slik som blant annet Nye Veier nå gjør på noen av sine kontrakter, kan dette imidlertid medføre at partene kommer nærmere hverandre og jobber mot felles mål. Slike tilnærminger vil forhåpentligvis også medføre at kompetansen hos de ulike partene blir bedre utnyttet til det beste for prosjektet. Jeg er solid forankret i troen på at vi alle må utvikle oss kontinuerlig, og at det virkelig gjelder å utnytte de gode kreftene vi har i Norge. Selv har jeg sans for tanken om at dersom du tenker veldig hardt på noe, så kan det vise seg at det blir virkelighet. Det må imidlertid bevisst handling til får å få til ønskede endringer, slår han fast.
Hvordan kom du til å tenke at du skulle jobbe utenlands?
– Det hele begynte faktisk med et foredrag i Universitetets Aula, som het noe slikt som «Sykle til Bhutan», og det syntes jeg var uhyre spennende. Kona og jeg snakket etter foredraget om at det hadde vært et spennende land å reise til. To uker etter foredraget startet det en ny kar hos oss i Norconsult. Han hadde jobbet med utarbeidelse av en masterplan for vannkraft i Bhutan. Det viste seg raskt at han hadde et nytt prosjekt på gang i landet, og jeg meldte min interesse for å bidra. 5 måneder senere var både kona og jeg på plass i hovedstaden Thimpu i Bhutan hvor vi fikk gleden av å jobbe med et Feasibility Study for Mangde Chhu Hydropower Project i ca. et år. Tilfeldigheter skjer, det vet vi jo. Men enkelte av dem gjør at du kan bli ganske målløs, humrer han.
Fornybart
Og inne i all denne sprengningsteknikken jobber du med fornybarhet?
For oss i SN Power er bergsprenging og tunnelbygging et viktig element – et virkemiddel for å realisere de prosjektene vi utvikler, nemlig fornybar energi på en bærekraftig måte. Vi gjør bruk av en rekke forskjellige yrkesgruppers kompetanse, og en del av det er også bergsprengning. Siden jeg selv har en etter hvert ganske bred bakgrunn på dette feltet, er det ekstra spennende å se hvordan vi kan utnytte berget som byggemateriale, både i form av tunneler, sjakter, fjellhaller og fyllingsdammer for å skape bærekraftige løsninger og fornybar energi til folk.
Du liker utfordringer, med andre ord
Ja, om det er noe som karakteriserer meg, så er det vel akkurat dette: Jeg trenger, ønsker og liker utfordringer.
