– Mange er opptatt av å redusere konfliktnivået i anleggsbransjen, og det er flere innfallsvinkler som kan brukes for å få dette til. En av disse kan være å se litt nærmere på det som skjer FØR arbeidet settes i gang, nemlig kontraktene. Det er jo her grunnlaget for samarbeidet legges.

Advokater og partnere i advokatfirmaet Føyen Torkildsen AS, Per Gustav Lilleaasen og Thomas Oskar Strømbom kjenner byggebransjen godt, og opplever at bransjen i større grad enn tidligere har fokus på alternative kontraktsmodeller.

Kontraktsmodeller

Hvilke alternative kontraktsmodeller kan det for eksempel dreie seg om?

Vi ser at de forskjelligste kontrakter taes i bruk, slik som totalentrepriser, samspillskontrakter (IPL-kontrakter mv.) og ulike OPS-modeller. Slike modeller endrer en del på risikoprofilen sett i forhold til tradisjonelle utførelsesentrepriser. Disse nye kontraktsmodellene tas blant annet i bruk for å forsøke å redusere konfliktnivået i bransjen, og det skal bli spennende å se hvilken innflytelse dette vil kunne ha nettopp for å nå den delen av formålet som handler om å redusere konfliktnivået. Som sagt er mange opptatt av dette, og det ville være å håpe at man kunne få dette til, sier de to.

Men det er vel ikke bare selve kontraktsformen som vil være avgjørende for om man får dette til?

Nei, det er klart. En ting er hvilken formell form man gir kontraktene og dermed velger å regulere samarbeidet, men en annen sak er hvordan det arbeides med kontrakter og det arbeidet som ellers må til rundt et kontraktsforhold. En annen viktig suksessfaktor er at nøkkelpersonene i prosjektet fungerer godt sammen.

Advokatenes råd

Kunne dere komme med noen litt generelle råd til alle dem som nå er i ferd med å gå inn i forskjellige kontraktsforhold?

– Man kunne kanskje se for seg at dette var et område som er ganske enkelt å ha en god og klar oversikt over, men praksis viser altså at man lett havner i konflikter, og da kanskje i enda større grad i anleggsbransjen enn ellers. Så det første rådet ville nok være at man sørger for å lese og forstå kontrakten, herunder å identifisere og forstå risikoforhold. Dette gjelder også hovedkontrakten (mellom hovedentreprenør og byggherre).

Det høres i utgangspunktet ganske selvfølgelig ut?

Kanskje det, men i alle fall punktet om å virkelig forstå egne kontraktsforpliktelser, og hvilke konsekvenser det har for en selv og sine medarbeidere, er viktig. Gjør man ikke det, kan det fort hende at man går inn i kontraktene med forskjellige utgangspunkt, og det er ikke heldig. Da lurer konfliktene rett rundt hjørnet.

Vekk med uklarheter

Når man så har lest, og kanskje til og med forstått kontrakten, hva blir neste trinn?

Det er svært viktig at man så langt det lar seg gjøre, forsøker å unngå uklarheter, både i avtaledokument, referater og annen kommunikasjon. Det er først når dokumentene gjenspeiler hva man har kommet til enighet om, at de kan bidra til å redusere et fremtidig konfliktnivå. Man må være enige om hva som faktisk menes med teksten i dokumentene.

Hva kan man ellers gjøre?

– En ting vi kan nevne, som nok skjer i alt for liten grad, er å kreve innsyn i møtereferater mellom hovedentreprenør og byggherre. Dette kan nemlig bidra til å øke forståelsen av byggherres ønsker og krav, og dermed også bidra til en bedre forståelse av prosjektet som ligger foran. Igjen et mulig punkt for å gjøre det noe mindre sannsynlig at konflikter oppstår.

Men så er alt klart?

Det er et par viktige punkter til. For det første er det særdeles viktig at man følger kontrakten, og sørger for å varsle og også avvise krav rettidig. Her er det faktisk ganske så klart at det ikke lønner seg å stå med lua i hånda: Vær tydelig i kommunikasjonen din rundt det kontraktene faktisk åpner mulighet for. Både eventuelle tillegg, og de avvisningene som måtte vise seg nødvendig vil faktisk kunne bidra til å senke konfliktnivået.

– I utgangspunktet kan man tenke seg at det høres ut til å være det motsatte?

Uklarheter og manglende oppfølgning av kontraktens formalregime er grobunn for konflikter. Korrekt oppfølgning av kontraktens formalregime vil derfor kunne være preventivt og dermed konfliktdempende. Dette krever bevissthet og vilje til oppfølgning av nettopp det formalregime kontraktene normalt gir anvisning på.

– Likevel har dere enda et punkt?

Ja, og det er å sørge for god ressurs- og fremdriftsstyring. Dette er et punkt som flere aktører i bransjen med fordel kunne bli bedre på, og som vi ser kan være en faktor som kan være avgjørende i forholdet til å forebygge konflikter, sier de to til slutt.