– Jeg tror nok ærlig talt at det er en del overdreven optimisme rundt ITS. Det er mye håp, men ikke nødvendigvis like mye realisme fra de mest optimistiske teknologene. Utviklingen vil neppe gå så raskt de neste fem årene som enkelte ser for seg.

Ivar Christiansen fra Toppen Trafikk AS er ganske ny som innehaver av eget AS, men som solid kunnskapsformidler innenfor ITS-området er han blant Norges eldste. Han har faktisk jobbet med saksfeltet i formidable 46 år, og aller sist gjorde han det i Vegdirektoratet. I juni i år var imidlertid det løpet kjørt, og han valgte da å kalle det han selv kaller et «lite AS» for å fortsette å bidra med sin kunnskap på fagfeltet.

Mange år gammelt

– Selve begrepet er jo over 25 år gammelt, og er i grunnen et samlebegrep for mange forskjellige teknologier innenfor moderne telematikkløsninger som har med vei og transport å gjøre. Tidligere gikk det da også under navn som «veitelematikk» og «transporttelematikk». I 1992 ble imidlertid amerikanerne enige om å bruke fellesbetegnelsen ITS, eller Intelligent Transport Systems. Den betegnelsen har blitt hengende ved feltet, og det er jo greit å ha en felles internasjonal betegnelse, smiler han.

Bilister må regne med å bli mer regulert og overvåket enn vi har blitt til nå.

Ivar Christiansen

Om man skal snakke generelt – hva handler dette om?

Du kan si at det handler om å skaffe fram data, som så kan brukes til å lage trafikkinformasjon, påvirke transportadferd, styre trafikken eller gi grunnlag for ruteplanlegging og optimalisering. Noe er bare baksystemer, men mye er rettet direkte mot trafikantene. Et godt eksempel på dette, er variable skilt som informerer og varsler. Dette er jo en teknologi som er i full drift fortsatt, og som har vist seg å være både nyttig og bærekraftig, sier han.

Vil man da se lignende teknologi som i Frankrike, hvor man får opp bilnummeret på bilen sin med en advarsel, dersom man overskrider fartsgrensen på en strekning?

Nei, det tror jeg nok ikke. Dette var nok en teknologi man prøvet ut for noen år siden, som trolig ikke er akseptabel med dagens personvernlovgivning. ITS har noen utfordringer med personvern og datasikkerhet, men som lar seg løse teknisk.

Så det er altså ikke teknologien i seg selv, men måten man bruker den på, som er utfordringen?

Akkurat. Ser vi for eksempel på teknologi som kan gjenkjenne bilskilt, er jo det noe som har vært mulig helt siden tidlig på 90-tallet. Men dette kan ikke brukes ukritisk. Derfor arbeider man med krypterte løsninger og umiddelbar sletting av rådata slik at man ikke utfordrer personvernhensyn. Skal man utvikle datafangst og måling videre, må man nemlig sikre seg at det ikke oppstår uønskede konsekvenser og dårlig kvalitet. Og i all datainnhenting er det et element av dette.

– I dag er det såkalt samvirkende ITS som kommer for fullt. Bilene blir oppkoblet mot nettet og kan kommunisere og samvirke med hverandre, med veikantutstyr og med baksystemer. Internasjonalt snakker man om «Connected, Cooperative and Automated Mobility», CCAM. Dette gjør det mulig å hente inn enorme datamengder fra biler i trafikk og fra andre trafikanter. En moderne bil eller buss er jo et eget sensornettverk og det samme gjelder smarttelefonen våre.

Men dette medfører kanskje nye problemstillinger og utfordringer?

– Ja, dette er et vanskelig område å regulere, og man er nødt til å jobbe for å finne gode løsninger, slik at alle kan kjenne seg trygge på den datainnhenting og ikke minst - behandling som skjer. Det brukes kunstig intelligens og Big data analyse for å skape løsninger som alle kan akseptere. Dessuten trengs det bærekraftige forretnings- og driftsmodeller og mange byggeklosser må på plass før disse dataene kan utnyttes til beste for trafikksikkerhet og miljøriktig trafikkavvikling. Det er imidlertid viktig å understreke at fagfolk over hele verden er opptatt med dette og vi i Norge er med i samarbeidet for å utvikle fremtidige, standardiserte løsninger, slår han fast.

Selvgående kjøretøy

Hvor intelligente kommer veiene og bilene til å bli i fremtiden? Når kommer de selvgående kjøretøyene til å overta for oss vanlige bilister?

Det kommer nok til å gå ganske mange år før man kan skape teknologi som er god nok for at man kan få en betydelig miks mellom selvgående kjøretøy og vanlige biler i hele trafikkbildet. Utfordringene er mange og ligger også i sensorteknologien som fortsatt ikke fungerer i litt ruskete vær og i de mest kompliserte situasjoner. Det er per i dag ikke noen bilmodeller som kan være førerløse under kjøring hvor som helst og uansett værtype. Jeg ser ikke for meg at det kan bli noen vesentlige endringer på dette feltet med det første. De kjøretøyene som testes ut i dag, kan ikke bevege seg raskere enn 12-20 km/t, men dette vil selvsagt utvikle seg, for bilindustrien satser enormt på dette. Derfor vil vi nok i løpet av noen få år se førerløse minibusser og biler i faste ruter på et dedikert og tilpasset gatenett, også i Norge. Kanskje også lastebiltog («platooning») på motorveistrekninger. Men dette vil trolig bli væravhengig, om ikke sensorteknologien gjør et kvantesprang.

Jeg tror også at veiene våre – spesielt i byområder og på motorveier – vil bli stadig mer intelligente og gi kommunikasjonsmuligheter. Biler og veier kan «snakke sammen» og gi informasjon til bilisten som støtter kjøringen, og data for styring av trafikkavviklingen. Det vil trolig bli flere som abonnerer på mobilitetspakker («Mobility as a service») i stedet for å eie bil. Likevel er det viktig å være klar over at teknologien i seg selv ikke løser alle utfordringene. Det blir viktig å finne bærekraftige løsninger som tilfredsstiller sikkerhetskrav, personvernhensyn, funksjonsgrad og krav til lønnsomhet. Det vil jo også bety at dersom vi skal legge forholdene til rette for en enda sterkere samhandling mellom kjøretøyer og infrastruktur i fremtiden, vil det være behov for store investeringer. Per i dag er det ikke lagt opp til så store investeringer i ITS-infrastruktur.

Men vi bilister kan jo allerede nå nyte godt av førerstøtte fra avanserte tekniske systemer, og dem kommer det til å bli flere av, det er rimelig sikkert. Så vi får altså både bedre informerte sjåfører og sikrere biler i fremtiden. Bilene kan selv avverge kollisjoner og vi kan nærme oss null-visjonen for ulykker. Det er jo meget positivt. Dermed er det nok best å fokusere på det positive, nemlig at teknologien er et fantastisk hjelpemiddel, og ikke nødvendigvis ønske at den skal ta helt over. Ikke vil det være teknisk mulig på lang tid, og neimen om jeg er sikker på om det er det vi ønsker oss heller, sier den erfarne teknologen.

Store endringer

Rent teknologisk er det altså mye på gang, men det vil neppe endre måten vi transporteres på innen overskuelig fremtid?

Det kommer jo an på hvor langt man skuer da, humrer han. For han er sikker på at teknologiske løsninger og prosjekter står i kø fremover, og at det vil bli stadig flere og bedre systemer som vil redusere ulykker langs veiene. Det han ikke uten videre kan se for seg, er at sjåførene skal bli borte med det første:

Ser vi på de siste 5 årenes utvikling, som riktig nok har vært formidabel, er det likevel et stykke unna det de mest optimistiske så for seg skulle skje. Det får meg til å tro at det nok forholder seg slik for de neste 5 årene også. Det kommer til å skje mye spennende, men trolig gå både langsommere og by på andre løsninger enn mange ser for seg i dag, sier han med ettertrykk.

Generelt vil jeg si at vi bilister må regne med å bli mer regulert og overvåket enn vi har blitt til nå, selvsagt innenfor personvernets grenser. Samvirkende ITS-systemer vil bringe oss videre mot en fremtid med enda færre ulykker, og man kan se for seg selvgående kjøretøyer som en del av trafikkbildet. Men vi har en jobb å gjøre for å få dette til. Det er nødvendig med realisme og bred teknologisk kompetanse i samarbeid. Vi må tørre å investere i grunnleggende «byggeklosser» for ITS, slik som kommunikasjonsinfrastruktur langs veier og i byområder, plattformer for dataforvaltning og i bærekraftige driftsmodeller, sier han til slutt.