Regionvegsjef Per Morten Lund forklarer i denne kronikken hvorfor han støtter regjeringens forslag om at Statens vegvesen skal beholde et nasjonalt ansvar for beredskapen på veger og bruer.

Kronikk av Per Morten Lund, regionvegsjef i Region øst, Statens vegvesens.

I forslaget til statsbudsjett for 2019 foreslår regjeringen at Statens vegvesen bør beholde et nasjonalt ansvar for beredskap knyttet til veger og bruer. Jeg mener at det er mange gode grunner til det.

Vi har lagt bak oss en voldsom og overraskende flom lengst nord i Ottadalen og i indre deler av Sogn. Unormalt høye temperaturer for årstiden førte til kraftig snøsmelting i høyfjellet. Kombinert med mye regn ble resultatet at flere elver, både på øst- og vestsiden av fjellet, gikk flomstore og gjorde stor skade.

Privat eiendom ble oversvømt og skadet, og det samme skjedde med viktig infrastruktur som veger og bruer. Riksveg 15 (Strynefjellet) og fylkesveg 55 (Sognefjellet) måtte stenges. Det samme måtte flere fylkesveger som normalt ville gitt omkjøringsmuligheter for hovedvegene.

Helhetlig bruk av ressurser

Konsekvensen ble at to viktige vegforbindelser mellom Øst- og Vestlandet var stengt i mer enn ett døgn, en riksveg og en fylkesveg. For håndteringen av situasjonen var det etter min mening en klar fordel at Statens vegvesen hadde kontroll på – og ansvar for – både riks- og fylkesvegnettet. Det ga oss mulighet til å disponere våre fagfolk, entreprenørenes ressurser og den lille gjenværende transportkapasiteten på en helhetlig måte, i godt samarbeid med lokale myndigheter.

Et grovt og foreløpig anslag viser at vi med forebyggende tiltak, og tidlig og koordinert innsats under selve flommen kan ha spart reparasjons- og gjenoppbyggingskostnader på riks- og fylkesvegene i størrelsesorden 75-100 millioner kr. I tillegg kommer verdien av at vi greide å holde oppe et minimumsvegnett for livsviktig transport mens flommen sto på som verst.

Klimaendringer

Klimaendringer øker behovet for skjerpet beredskap. Ifølge Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) blir det i framtiden økt flomfare på grunn av mer nedbør, snøsmelting og lokalt styrtregn, økt fare for jord- og snøskred, og den kraftigste vinden kommer til å bli enda kraftigere. I tillegg kommer stormflo, skogbrann og andre værrelaterte farer. Det kan se ut til at det blir flere og mer alvorlige hendelser, og betydelig økte utfordringer for infrastrukturen som samfunnet er helt avhengig av.

Dette krever enda bedre beredskap på transportsiden framover: Beboere og innsatspersonell skal inn og ut av berørte områder. Varer, maskiner og annet gods likeså. I en beredskapssituasjon kan det godt hende at behovet for å komme fram øker.

Høyt kvalifiserte fagfolk

Beredskap og krisehåndtering i transportsektoren har Statens vegvesen lang erfaring med. Vi har høyt kvalifiserte fagfolk; vegingeniører, brueksperter, geologer og andre, som kan rykke ut på kort varsel, som har erfaring med å se hele transportsektoren i sammenheng, og som kan samarbeide på tvers av fag og geografi.

Med stengte veger på begge sider av fjellet var dette siste ikke minst viktig i håndteringen av flommen nå i oktober. Sikkerheten til både trafikanter og andre kan avhenge av at situasjonen håndteres raskt og helhetlig.

Viktig budskap i forslaget til statsbudsjett

I dag er Statens vegvesen vegadministrasjon for både riksvegene og fylkesvegene. Fra 1. januar 2020 skal de nye fylkeskommunene overta disse oppgavene for landets 44000 km fylkesveger. Da blir det spesielt viktig å ha gode planer for beredskapen.

I forslaget til statsbudsjett for 2019 slår regjeringen fast at på noen områder knyttet til sikkerhet og beredskap bør Statens vegvesen beholde et nasjonalt ansvar. Konkret nevnes beredskap knyttet til bruer og reservebrumateriell, og faglig ekspertise knyttet til sikkerhet på veg i forbindelse med naturhendelser som skred og flom.

Sikkerhet, liv og helse

Statens vegvesen har gjennom årene fått verdifull erfaring i å håndtere flomsituasjoner og andre naturhendelser som påvirker vegene våre. Vi har lagt vekt på å lære av disse hendelsene.

Det viser seg at god koordinering av innsatsen og det å kunne se transportsystemet i sin helhet er noe av det viktigste, uavhengig av hvem som eier de ulike vegene. Håndteringen av alvorlige beredskapssituasjoner handler om folks sikkerhet, om liv og helse. Statens vegvesen kan ta ansvar for at tingene henger sammen.