I anleggsbransjen er konfliktnivået høyt. Dette er kostnadskrevende. Staten skal de neste 10 årene investere 933 milliarder kroner på vei og bane. Dette er dine og våre penger, og bør ikke brukes på konflikter – men på mer vei og bane av god kvalitet. Mulighetene ligger der, vi må bare tørre å utnytte dem.

Kronikk av Jørgen Aardalsbakke (partner), Emma Pettersen (advokat) og Solfrid Aga (advokatfullmektig/spesialrådgiver), Advokatfirmaet Grette AS.

Tradisjonelle gjennomføringsmodeller i anleggsbransjen har ført til en rekke tvister. Dette skyldes i stor grad uklarheter og friksjon mellom prosjekteringen og utførelsen. Samtidig legges det store føringer på planstadiet som hindrer gode og effektive løsninger, og bransjens kompetanse blir i altfor liten grad utnyttet i de tidlige fasene av prosjektene.

Aktørene må jobbe sammen!

I håp om å minimere konfliktnivået søker anleggsbransjen mot økt bruk av totalentrepriser og samspillskontrakter, samt nye prosjektmodeller som BVP (Best Value Procurement), ECI (Early Contractor Involvement) og IPD (Integrated Project Delivery). Men er dette løsningen?

Vi mener at nøkkelen ligger i det gode trepartssamarbeidet mellom byggherrer, rådgivere og entreprenører. Aktørene må jobbe sammen!

Et slikt samarbeid kan oppnås på flere måter. Det mest virkningsfulle er at rådgivere og entreprenører trekkes inn i en tidlig fase for å optimalisere prosjektet før regulering; før valg av veitrasé, tekniske løsninger, tunneldrivingsmetode og brutyper tas. Dette kan gjøres ved utarbeidelse av forprosjektet, før en eventuell KS2-prosess (kvalitetssikringen som er påkrevd ved statlige prosjekter med kostnad over 750 millioner kroner). I en så tidlig fase vil et godt samarbeid mellom aktørene bidra til å finne de gode løsningene for prosjektet, som både kan gi bedre utforming av veien, bedre levetid og lavere kostnader.

Mulighetene ligger der, vi må bare tørre å utnytte dem. Vi må tørre å samarbeide

Vi ser allerede svært gode effekter i prosjekter hvor det er benyttet samarbeidsmodeller som OPS (offentlig-privat samarbeid) og samspillskontrakter, hvor kontraktens regulering legger opp til et reelt samarbeid mellom aktørene.

Fokuset på samarbeid bør også tas inn allerede i konkurransefasen, for eksempel ved bruk av konkurransepreget dialog. En åpen dialog, uten at det på dette stadiet foreligger en pris, sørger for at partene fritt kan diskutere seg frem til gode løsninger for trasévalg og tekniske løsninger. Først når partene har funnet de gode løsningene er det tid for å forhandle om prisen. Pengene våre blir dermed brukt mer effektivt. Vi får rett kvalitet til rett pris.

Mulighetene ligger der, vi må bare tørre å utnytte dem. Vi må tørre å samarbeide.