– Offentlig sektor prøver å følge opp men lykkes ikke. Det er et betydelig etterslep på investeringene både på VA og Vei i kommunene, til sammen er det snakk om flere milliarder kroner.

Julie M. Brodkorb, administrerende direktør i Maskinentreprenørenes Forbund (MEF) kom fra jobben som statssekretær og sjef for staben på statsministerens kontor til MEF for en tid tilbake, og har således et bredt perspektiv som bakgrunn for sine synspunkter. Hun er kontant når det gjelder spørsmålet om hvorvidt offentlig sektor henger med i svingende når det gjelder VA og vei: Det gjør de ikke. Så iler hun til med å understreke at det overhode ikke er like ille overalt, men helhetsbildet er ikke noe vakkert syn, erklærer den tidligere statssekretæren.

Forskjellig

Det er jo en rekke forskjellige VA krav i de forskjellige kommunene, som hindrer standardisering. Hva kan man gjøre med disse?

Vi snakker om et etterslep når det gjelder investeringer i VA og Vei ute i kommunene på flere hundre milliarder til sammen. Dette er ikke noe man kan gjøre over natten. Offentlig sektor prøver virkelig, men det står mye tilbake å ønske før man har fått på plass det som trengs. Felles normer gjør det imidlertid lettere for de som skal gjøre jobben å forholde seg til kommunene. Det finnes flere verktøy som virker, og er gode eksempler til etterfølgelse, understreker hun.

Det er varslet en meget sterk satsing på infrastruktur i Norge fremover, med hele 1000 milliarder kroner innen 2030. Dette er en meget stor satsing, faktisk så stor at man vel neppe har opplevd maken siden krigen. Når det er sagt, stilles det også en del krav til anleggssektoren fremover, både når det gjelder utslipp og andre ting som gjør at man ikke uten videre kan forberede seg på noen Bonanza. Faktisk vil det være flere entreprenører som kan få vanskeligheter med å følge opp den re-investeringstakten som må til for eventuelt å kunne redusere utslippene i samme tidsrom med sterke 40%. Riktig nok er dette et mål for hele transportsektoren, men i det offentliges øyne er anleggsbransjen en del av transportsektoren, så det synes å være liten tvil om at de må ta sin del.

Og Brodtkorb er krystallklar i forhold til hvorvidt det finnes støtteordninger fra det offentlige som entreprenører som ønsker å tenke langsiktig og grønt kan foreholde seg til og søke støtte hos:

Nei, det gjør det ikke, kommer det kontant og uten omsvøp.

Mangler departement

Det er intet departement som spesifikt har ansvaret for VA. Hva har det å bety for satsingen som kommer?

Vel, det er store forskjeller ute og går her. På veiområdet vet jo alle hvor man skal henvende seg, så det er ikke noe problem. Men på VA er det riktig at det ikke finnes noe koordinerende organ på nasjonalt nivå, og det sier seg selv at det er et problem. Man mangler altså fullstendig et samordnende ledd som kan gi retningslinjer for hele landet. Konsekvensen blir da at man får en utydelig eller fullstendig fraværende statlig kontroll, og dermed også en ansvarsfgraskrivelse. Det ønsker vi i MEF å få en endring på: Vi ønsker oss et VA-ansvarlig departement som gir tydelige føringer og anbefalinger, sier Brodtkorb med ettertrykk.

Vi snakker om et etterslep når det gjelder investeringer i VA og Vei ute i kommunene på flere hundre milliarder til sammen

Julie M. Brodkorb

Såvidt det har lykkes Samferdsel og Infrastruktur å bringe på det rene, er det imidlertid ingen umiddelbare planer om å etablere et slikt departement, så det er lite som tyder på at det blir endringer med det første. Om da ikke politiske kontakter fra MEF-direktøren eller andre krefter skulle vise seg å kunne påvirke det politiske miljøet til å utvikle seg i en annen retning. Med en varslet satsing på hele 280 millarder kroner innen 2040 er det lett å forstå at man ønsker seg et departement med ansvar for dette området, som kan bidra til en felles satsing som skaper like løsninger over hele landet.

Utdanning

Med en så formidabel satsing som det nå legges opp til innenfor denne sektoren, er det naturlig å også spørre seg om det utdannes nok fagfolk her i landet?

Nei, det gjør det overhode ikke. Det mangler folk fra anleggsarbeider i grøft til phD i VA-teknikk. Det må utdannes langt flere dersom kommunene skal kunne klare å opprettholde tjenester og fagmiljøer, peker hun på.

Selv om mange kommuner mer eller mindre frivillig nå slåes sammen for etter sigende å skulle skape større og mer robuste enheter, er det imidlertid lite som tyder på at det blir lagt opp til at det skal bli flere hender som kan løse de oppgavene Brodtkorb her sikter til. Selv om kanskje poenget med fagmiljøene vil kunne avhjelpes noe med at de blir større, og dermed også trolig bredere, vil det fortsatt være stor mangel på arbeidskraft i denne sektoren. Dermed vil man i overskuelig fremtid også være avhengig av utenlandsk arbeidskraft på flere nivåer om man skal kunne nå målene sine. Dog mener Brodkorb øyensynlig at det er grunn til å være litt optimist:

Offentligsektor prøver. Det gjør de virkelig. Men det er som sagt ikke så enkelt, når man ikke har noe departement som har ansvaret for disse typer saker, sier hun til avslutning.