Det skriver to forskere i rapporten: «Statlige investeringstiltak under lupen. Erfaring med evaluering av de første 20 KS-prosjektene».

Concept-programmet står bak en serie rapporter om store statlige investeringsprosjekter. Det er Finansdepartementet som betaler for rapportene.

Forskningssjef Gro Holst Volden og programleder Knut Samset ved Concept/NTNU har i en samlestudie gjennomgått 20 etter-evalueringer av prosjekter som alle har vært i drift i noen år. 8 av de 20 er veiprosjekter, ellers er det ikt-prosjekt, jernbane, skytefelt, høyskole, operahus og fengsel.

Åtte veiprosjekt – fem med toppskår

Det skriver to forskere i rapporten: «Statlige investeringstiltak under lupen. Erfaring med evaluering av de første 20 KS-prosjektene».

De fem mest lønnsomme prosjektene i et større perspektiv er alle veiprosjekter, heter det i rapporten.

Det større perspektivet» går på samfunnsøkonomiske effektivitet, et begrep som sammenfatter kostnader, framdrift – men også måloppnåelse. Man forsøker å fange en del effekter som ikke tallfestes i tradisjonelle nytte/kostnadsanalyser. Forskerne påpeker at det ligger en grad av skjønn i dette, dessuten er de 20 evalueringene utført fra ulike analysemiljøer, som kan ha lagt litt ulike mening i begrepene.

Av de åtte veiprosjektene, får fem toppkarakter (6). Ett prosjekt vurderes til 5, ett til 4 og ett til 3 for samfunnsmessig lønnsomhet.

Dette er de mest vellykkede veiprosjektene når det kommer til samfunnsmessig effektivitet:

Fastlandsforbindelsen i Lofoten (LOFAST) får laveste karakter av våre prosjekter. Det er ikke fordi prosjektet overskred sine økonomiske rammer. LOFAST endte åtte prosent under kostnadsrammen. Men forskerne mener at selve valget av trasé reduserer nytten. Fastlandsforbindelsen konkurrerer med flere alternative ruter i et tynt befolket område, heter det i evalueringen.

Sammenlignet med andre sektorer er veiprosjekter mest vellykket

Vegvesenets prosjekter er de klart mest vellykkede når det kommer til «samfunnsøkonomisk effektivitet» sammenlignet med andre sektorer. Vi er den eneste sektoren som kommer ut stående og fjellstøtt med 5,3 i karakter – merket med grønn boks. Til sammenligning ender jernbanen ut med 2,7 i snitt for sine tre prosjekter. Det henger i stor grad sammen med at de store investeringene ikke i stor nok grad utløser effekter, man får ikke investeringen til å henge sammen med et forbedret ruteopplegg. I så måte har veisektoren en fordel. Bilistene og transportørenes bruk av veiene øker hvert år.

Av de åtte veiprosjektene, får fem toppkarakter (6). Ett prosjekt vurderes til 5, ett til 4 og ett til 3 for samfunnsmessig lønnsomhet

Metodikken Concept bruker, kaller de en målorientert evauleringsmodell der prosjektene vurderes etter seks kriterier. Modellen brukes blant annet av OECD for evalueringer av internasjonale bistandsprosjekt.

Grundig utredet – holder kostnadsrammene

Av de åtte veiprosjektene var Momarken – Sekkelsten det enste som oversteg de vedtatte kostnadsrammen, på ca. 5 prosent. Prosjektet betraktes likevel som strategisk vellykket med høy score på levetid og langsiktig nytte, ifølge rapporten.

Alt er ikke helt topp, bare så det er sagt. På kriteriet «produktivitet» – som angår hvor raskt ressurser er omsatt til leveranser – er veiprosjektene litt over snittet. Vi er over snittet på måloppnåelse og på det jevne når det gjelder «levetid» – som er en vurdering av om de positive effektene vil vedvare i hele prosjektets levetid.

Hva har KS-kravene ført til?

Etter år 2000 kom krav om kvalitetssikring av store statlige investeringsprosjekter på over 750 millioner kr (500 mill. kr fram til 2011). Over 250 prosjekter har gjennomført K1 og KS2 siden den gang. Kravene om kvalitetssikring i statlige prosjekter kom for å unngå feilinvesteringer og kostnadsoverskridelser. I tillegg har Concept-programmet stått for mer enn 20 etter-evalueringer flere år etter at prosjektene er ferdigstilt og får vist sin funksjon. Rapporten som her omtales er en gjennomgang (metastudie) av disse –etterevalueringene.

Prosjektene har vært gjennom KS2, og det bør ikke overraske at prosjekter som er resultat av langvarige faglige prosesser, kommer ut som nyttige, skriver Concept-forskerne.

Alle de 20 prosjektene som er studert har altså hatt omfattende ekstern kvalitetssikring. Prosjektene er gjennomtenkt. Dermed ser man at 18 av 20 prosjekt ender innenfor kostnadsrammen som Stortinget har satt som øvre ramme. Når det gjelder styringsrammen (normalt 15 prosent lavere) som er den summen prosjektleder har til disposisjon, ender halvparten over og halvparten under rammen. Styringsrammen er P50 – teoretisk sett med 50 prosent sjanse for å holde. Dermed er fordelingen helt i tråd med teorien.

Prosjekter for særinteresser?

Concept drøfter om prosjekter som kan sies å være drevet fram av særinteresser blir mindre vellykkede enn prosjekter som har et bredere grunnlag. Ja, forskerne finner en viss støtte for hypotesen.

Dette bidrar til å bekrefte en tendens der man ser at når sterke interesser lykkes i å få finansiert prosjekter med offentlige midler, kan det i noen tilfeller vise seg at nytten ikke står i forhold til kostnadene.