Statens vegvesen og Trafikverket tester ut solenergi for isfrie veier. En ny testbane åpnet i Östersund rett før påske.

Veien skal varmes opp av solenergi som lagres i fjellet. Når det blir kaldt og glatt, ledes energien ut under veioverflaten og smelter isen. Det overordnede målet er å redusere ulykker og forbedre framkommeligheten.

– Det er særlig ved temperaturer rundt null grader, når det er underkjølt regn og tynne islag på veien, at denne teknikken er mest effektivt, sier Tom Nørbech i Statens vegvesen

Både Statens vegvesen, Trafikverket, Chalmers og Jämtlands Gymnasium deltar i prosjektet, som er et nordisk samarbeid i NordFoU.

Testbane med rør under veioverflaten

Testbanen er 120 meter lang og 3 meter bred. Under veioverflaten ligger rør som leder en vannglykolblanding. På solrike sommerdager vil blandingen varmes opp, og senere ledes ned i borehull som så lagres i fjellet. Når det blir glatte veier skal styresystemet lede ut varm vannglykol fra fjellageret til rørene under veioverflaten, som så smelter isen.

Det er særlig ved temperaturer rundt null grader, når det er underkjølt regn og tynne islag på veien, at denne teknikken er mest effektivt.

Tom Nørbech

Nå er testbanen ferdig bygget. At den havnet i Östersund skyldes at vi ville være sikre på at det blir skikkelig vinter hvert år. Testbanen ligger rett ved Jämtlands Gymnasium, der bygg-elever har bidratt med å bygge anlegget, forteller Tom Nørbech.

tyresystemet skal mates med ulike målinger

Styresystemet er et annet område som skal utforskes og utvikles i testperioden. Systemet skal mates med målinger av vind og temperaturer fra Trafikverkets mast, luftfuktighet fra flyplassen på Frösön og værprognoser fra SMHI. Ut fra disse verdiene skal systemet lede vannglykolblandingen i riktig mengde ut til veien ved behov.

Teknologien skal testes i to år. Primært vil prosjektet prøve ut hvordan rørene i veien skal plasseres best mulig uten å risikere skader fra tung trafikk eller vedlikehold. Rørene er plassert i ulike lagre der flere kan kobles bort. Det gjør det mulig å simulere ulike konstruksjoner uten at veien trenger å graves opp. Håpet er at teknologien skal kunne benyttes i pilotprosjekter i veinettet om to år.

Kan brukes på Ferjefri E39

Josef Johnsson fra Chalmers, som er PhD-stipendiat i Ferjefri E39, har bidratt tungt inn i prosjektet.

For oss er det spesielt interessant å se om denne metoden kan brukes på Vestlandet, som har milde vintre, sier han. På E39 vil den være mest egnet på korte bruer, fordi det øker tyngden på brua, sier Johnsson.