Er Statens vegvesen en så vanskelig kontraktspart at det er nærmest umulig for private bedrifter å ta på seg store oppdrag?

Spørsmålet er stilt av NHOs regiondirektør Ole Henrik Hjartøy. Her er regionvegsjef Torbjørn Naimaks svar.

Spørsmålet om hvorvidt Statens vegvesen er en så vanskelig kontraktspart at det nærmest er umulig for private bedrifter å ta på seg store oppdrag ble stilt av NHOs regiondirektør Ole Henrik Hjartøy og flere med ham etter konkursen i M3 Anlegg.

Konkursen er svært beklagelig

Statens vegvesen vil ikke spekulere i årsaken til at bodøbedriften fant det nødvendig å melde oppbud. Konkursen er svært beklagelig – både for ansatte, underleverandører og for gjennomføringen av Bodøs største vegsatsing.

Hovedbildet er at Statens vegvesen har bidratt til arbeidsplasser og vekst, og også gode økonomiske resultater for mange entreprenører

Årsaken til konkurser er som oftest sammensatte. M3 Anlegg har en stor del av arbeidet med utbyggingene i Bodø, men har bare én kontrakt direkte med Statens vegvesen. På Bodøtunnelen, som er det største enkeltprosjektet, er M3 Anlegg underentreprenør for Veidekke Entreprenør AS, og Statens vegvesen har ikke kunnskap om hva slags betingelser som gjelder mellom partene. M3 Anlegg er også underentreprenør på milliardprosjektet på Ryfast i Rogaland. Det er altså en ganske liten del av M3 Anleggs engasjementer i vegbygging hvor selskapet selv har kontrakt med Statens vegvesen.

Vegvesenet er en attraktiv oppdragsgiver viser anbud

Spørsmålet om hvordan Statens vegvesen fungerer som kontraktspart for næringslivet er likevel relevant og viktig. Bare i Nord-Norge har Statens vegvesen inngått mellom 400 og 500 kontrakter de siste fem årene. I samme periode har 8-10 av bedriftene gått konkurs. Hovedbildet er altså at Statens vegvesen har bidratt til arbeidsplasser og vekst i hele landsdelen, og også gode økonomiske resultater for mange entreprenører. Når vi legger ut nye anbud får vi bekreftet at Statens vegvesen er en attraktiv oppdragsgiver, og i de aller fleste tilfellene opplever vi stor interesse både fra nordnorske og andre entreprenører.

Vi kjenner oss ikke igjen i et bilde av Statens vegvesen i konstant krig mot private bedrifter

Kontraktene våre følger Norsk Standard, som bransjen har vært med på å utvikle. Vi har også et godt samarbeid med bedrifter og bransjeorganisasjoner gjennom et eget bransjeråd. Men med så stor aktivitet og så store økonomiske verdier involvert, er det imidlertid ikke til å unngå at uenighet kan oppstå. Kontraktene og oppdragene er svært komplekse, og uforutsette forhold kan oppstå. Kontraktene inneholder detaljerte bestemmelser om hvordan konflikter skal løses, og i de aller fleste tilfellene løses uenigheten. Noen få saker ender i rettslig konflikt – som er en ryddig måte å løse uenighet på.

Få saker ender i retten

Vi kjenner oss ikke igjen i et bilde av Statens vegvesen i konstant krig mot private bedrifter. Av nær 500 kontrakter de fem siste årene, har under ti havnet i rettssalen.

Skal Statens vegvesen akseptere tilleggsregninger som vi mener er urettmessige for å unngå rettssak? Dette ville i tilfelle gå ut over andre viktige samfunnsformål

Like før juI falt dommen i saken om sluttoppgjør etter byggingen av Tverlandsbrua, der Reinertsen AS (kravet ble seinere overtatt av Nordea bank) stevnet staten med en tilleggsregning på 69 millioner kroner. Kravet ble avvist og Nordea bank ble også dømt til å betale deler av statens saksomkostninger.

Skal Statens vegvesen akseptere tilleggsregninger som vi mener er urettmessige for å unngå rettssak? Dette ville i tilfelle gå ut over andre viktige samfunnsformål, eventuelt øke bompenger. Vår oppgave er å få mest mulig samferdsel for pengene. Det betyr at noen næringsdrivende kan oppleve at vi forvalter fellesskapets penger strengt. Målet er å være rettferdige og forutsigbare overfor private bedrifter som påtar seg oppdrag for samfunnet. Vi trenger dyktige gründere og anleggsfolk i nord. Vi vil fortsatt gjøre hva vi kan for å legge til rette for det.