Et nytt forsknings- og utviklingsprogram skal bidra til mer effektivt vedlikehold av landets 17 500 bruer og kaianlegg.

Bedre bruvedlikehold er et forsknings- og utviklingsprogram for bruer og kaier av betong og stål. Programmet startet i 2017, og avsluttes i 2021.

Samle og presentere løsninger

Bakgrunnen for fou-programmet, som denne uken ble presentert på Teknologidagene, er at en rekke av landets 17 500 bruer og kaianlegg begynner å bli gamle og har behov for vedlikehold. Det dreier seg om bruer på både riks- og fylkesveier.

Programmet Bedre bruvedlikehold skal ikke gjennomføre vedlikeholdsarbeider. Her skal vi samle og presentere løsninger for metoder for kartlegging av tilstandene på bruer og kaier, i tillegg til løsninger for hvordan vedlikehold kan gjennomføres mest mulig effektivt, forteller Hedda Vikan som leder programmet.

Fire prosjekter i Bedre bruvedlikehold

Målet med programmet er å utvikle nyttige og praktiske verktøy for bruforvalterne i hele landet.

Ofte kan det være vanskelig å avgjøre hvilke tiltak som må gjennomføres, og hvordan de skal utføres. Med Bedre Bruvedlikehold skal vi gjøre det enklere å avgjøre hva som må gjøres, og hvordan det skal gjøres, legger hun til.

Programmet er delt inn i følgende prosjekter

Forvaltningsvertøy for bruer
Armeringskorrosjon i betong
Alkaliereaskjoner i betong
Vedlikehold av stålbruer

Vill samle «best practice»

Vikan forteller at de ønsker å samle «best practice» fra forskjellige vedlikeholdsprosjekter. Men det er også viktig å vite hva man ikke skal gjøre. Derfor vil også mindre gode erfaringer få programmets oppmerksomhet.

Med Bedre Bruvedlikehold skal vi gjøre det enklere å avgjøre hva som må gjøres, og hvordan det skal gjøres

Hedda Vikan

Som eksempel på et lovende prosjekt viser Vikan til vedlikeholdsprosjektene som har blitt gjennomført på Storvalen- og Breisundet bru i Lofoten. På disse bruene har Statens vegvesen montert anlegg for katodisk beskyttelse. Sagt på en annen måte forsøker man å stoppe forfallet på bruene ved å føre strøm gjennom konstruksjonen. Tiltaket er svært effektivt og gjør at korroderingen i armeringen stopper opp.

Et slik anlegg har normalt en levetid på 20 år. Men anleggene i Lofoten skal holde i 30-40 år, forteller Vikan.

3500 bruer mer enn 50 år gamle

Vegdirektoratet har beregnet at rundt 3500 bruer i Norge er mer enn 50 år gammel, mens nærmere 7000 bruer er mellom 30 og 50 år. I dag bygger vi bruer med levetid på 100 år.

I «porteføljen» til Bedre bruvedlikehold er de fleste bruene fra 1960- og 1970-tallet. Flere av disse bruene ble konstruert på en måte som utløser behov for tyngre vedlikehold etter 50 år.

Selv om vi sjekker bruene våre jevnlig kan det ofte være vanskelig å avdekke og vurdere skademekanismer

Ingen trenger være i tvil om at det er en svært omfattende jobb vi har foran oss, understreker Vikan med et smil.

Jevnlige bru-inspeksjoner

Norske bruer blir fulgt opp gjennom jevnlige inspeksjoner.

Selv om vi sjekker bruene våre jevnlig kan det ofte være vanskelig å avdekke og vurdere skademekanismer. En bru, eller en kai, kan dessuten ha flere skademekanismer. Det kan være vanskelig å vurdere hvordan disse skadene vil utvikle seg over tid og hvilken innvirkning de har på bruas restlevetid og kapasitet, forteller Vikan.

Blant annet derfor trenger vi gode verktøy som kan hjelpe oss med å bestemme hvordan vi best vurderer og utbedrer skadene på anlegget, legger hun til.

Effektiv diagnostisering

Skader som har oppstått under overflaten på en bru kan være vanskelig å oppdage. For eksempel kan bruen se fin ut på utsiden. Men hvordan er det med armeringen i betongen, det vi ikke kan se med det blotte øye?

Radar, røntgen, termografering, magnetisme, akustikk og ultralyd kan være mulige ikke-destruktive metoder for å avdekke skader inne i «brukroppen». Vi håper å finne egnede ikke-destruktive metoder for å unngå å skade konstruksjonen, noe som kan gjøre diagnostiseringen og kartleggingen meget effektiv, forteller hun.

Norges 17 500 bruer blir jevnlig inspisert. Fou-prgrammet skal bidra til mer effektivt vedlikehold. Bilde fra E6 forbi Oppdal sentrum i Sør-Trøndelag.