Hvordan ser egentlig veien mot et smartere Bergen ut? Oppunder 200 deltok på Byfrokost i Bergen for å finne svaret.

I løpet av de neste 30 årene skal Bergen bli et nullutslippssamfunn. Ifølge SSB vil byen de neste 15 årene få 30 000 nye innbyggere. Klima- og miljøminister Vidar Helgesen sier at 90 prosent av bilparken etter hvert parkeres for godt.

Men hvordan kan Bergen løse disse utfordringene på en smartest mulig måte? Det prøvde byfrokosten "Slik blir Bergen smartere" å svare på torsdag 19. oktober. Oppunder 200 gjester tok turen innom byfrokosten.

Det er tydelig at bærekraftig byutvikling, og særlig hvordan ny teknologi og digitalisering påvirker oss og byene våre, fenger og engasjerer folk, sier Janne Walker Ørka, leder for Bærekraftig byutvikling i COWI.

Det var fjerde gang COWI arrangerte byfrokost om smarte og bærekraftige byer, denne gangen i samarbeid med Bergen Næringsråd og NUDA.

Vi skal bygge Bergen 2.0

Mye har allerede skjedd i Bergen. Kjetil Århus, kommunaldirektør for innovasjon og digitalisering i Bergen kommune, fortalte at kommunen har jobbet med dette lenge.

Han understreket hvor viktig åpenhet og samarbeid vil bli i jakten på Bergen 2.0.

Ingenting av det vi snakker om i dag, er noe vi kan gjøre alene. Kommunen ønsker heller ikke å gjøre dette alene når det er så mange dyktige folk der ute som vi både bør og skal samarbeide med. I tillegg kan mange prosesser fra offentlig sektor gjentas i ulike kommuner, sa Århus.

Tre steg mot Bergen plussby

Bybanen og utvikling rundt knutepunktene er blant de viktigste driverne til bytransformasjon og tilrettelegging for bærekraftig byutvikling i Bergen. Men de kan også være en trussel hvis man ikke våger å være visjonære nok. Det fortalte Håkon Iversen, Markedssjef og faglig leder Byutvikling Sør - og Vestlandet, COWI.

For å øke verdiskapingen i norske byer, og for å svare på etterspørselen i boligmarkedet, er vi avhengige av å fortette rundt knutepunktene. Samtidig vet vi at prisene presses opp i de nye boligprosjektene, og "de kjøpesterkes marked" påvirker direkte nullutslippsvisjonen fordi Bybanen ikke blir tilgjengelig for de som kanskje bruker bilen mest – barnefamiliene. Det Bergen trenger er en tydeligere boligstrategi som gjør at flere får tilgang til de nye boligene rundt knutepunktene. Slik vil en større del av befolkningen kunne gi sitt bidrag på veien mot nullutslippsvisjonen, sa Iversen.

Innførte begrepet plusspunkt

Videre presenterte han et plussbykonsept som COWI i sommer utviklet, Sollihøgda Plussby: En hel by som produserer mer energi enn den forbruker, som er designet ut ifra prinsipper om sirkulærøkonomi og smarte knutepunkt.

Iversen mener at plussby-konseptet har stor overføringsverdi for Bergen.

Vi tror nøkkelen til Bergens nullutslippsmål ligger i transformasjonsprosjekter som i sum kan realisere Bergen sin klimavisjon – særlig i bydelene og knutepunktene. Ved å utvikle områdene langs de nye bybanetraseene mot vest og tilsvarende på eksisterende sørgående bane som "plusspunkter", vil flere plussbydeler hekte seg på etablerte og kommende infrastrukturbelter som gir positiv klimaeffekt på nærområdene, sa Iversen.