Produksjonen av fornybar energi øker markant og erstatter til en viss grad kjernekraft og kull – men fornybar energi vil ikke alene være nok. IEA (Det internasjonale energibyrået) beregner at selv om vi når målene i Paris-avtalen vil det i 2050 være 40 % gass i den europeiske energimiksen.

Tyskland er inne i et grønt skifte. Det er besluttet å avvikle kjernekraft innen 2022, og det går mot stenging av kullkraftverkene. Når man fjerner noen energikilder, må man importere mer av andre, sier Friedbert Pflüger.

Det er politisk konsensus om at gass er en passende partner for fornybar energi, før denne blir stor nok. Man trenger stabil energiforsyning, og Norge regnes som en av mest pålitelige leverandørene, sier Franz Thönnes.

Trenger stabilt energimarked

Både Thönnes og Pflüger peker på at det er bra å ha forsyningssikkerhet gjennom flere leverandører av energi.

Det er bra med flere leverandører, da kan ikke et land diktere prisene. Litauen har bygget egen LNG-terminal. Selv om kapasiteten på langt nær utnyttes, har bare det at den er der gjort at Gazprom ikke kan bruke gass som pressmiddel overfor landet, sier Thönnes.

Samtidig gjør gass fra Russland at USA ikke kan diktere prisen, sier han med et smil.

Pflüger peker på at Norge og Russland har store energiressurser og er ikke avhengige av å importere olje og gass.

USA ønsker også å komme i tilsvarende posisjon, og vil sannsynligvis oppnå dette gjennom LNG og skiferolje innen 2025. Men europeiske land må importere – de fleste er ikke i nærheten av å være energi-uavhengig, sier han.

Det er bra med sikkerhet for konsumentene. Men også leverandørene trenger sikkerhet i form av et stabilt marked. Olje- og gass-utvinning er langsiktige prosjekter som krever mye kapital, sier Thönnes.

Gass i grønt skifte

Europa har store ambisjoner for grønt skifte, men den fornybare energien kommer fra et veldig lavt nivå. Europa vil være avhengig av norsk gass i mange år fremover, sier olje- og energiminister Terje Søviknes.

Faser man ut kull så må man ha noe som virker når det ikke er sol og vind. I Europa vil det bli økt etterspørsel etter gass.

Søviknes, som overtok posten som norsk olje- og energiminister i desember 2016, mener det vil være bra å bruke gass fra Nordsjøen. Norsk gass har lavt karbonavtrykk sammenlignet med annen importert gass, og vi har et strengt regime for håndtering av CO2-utslipp.

Å fase ut kull er den raskeste veien for å nå målene i Paris-avtalen om reduserte CO2-utslipp. Det er politisk enighet om at kull må bort. Kullindustrien er sterk og prisen på kull er lav, derfor er det vanskelig å gjennomføre tiltak, sier han.

I Storbritannia er det gjort politiske grep for å fase ut kull. Myndighetene gjør det mer attraktivt å bruke gass, noe som har ført at norsk gasseksport til Storbritannia har økt.

Dette mener jeg er en fornuftig vei å gå. Norske og europeiske myndigheter jobber for at det blir dyrere å slippe ut CO2, sier Søviknes.

Må pleie relasjoner

Krisen mellom Russland og Ukraina gjorde noe med energistrategien i EU. Siden 2009 er det bygget en rekke LNG-terminaler. Europa er et attraktivt marked for Russland, men de tyske ekspertene mener at EU ikke bør bruke pressmidler mot det russiske regimet.

– I Tyskland er man fornøyd med samarbeidet med Russland. På energisiden fungerer det godt, og begge parter har interesse av stabilitet, sier Pflüger. – Jeg tror ikke det vil være klokt å ta vekk den ene pilaren Europa har av fungerende samarbeid med Russland. Resultatet ville bli økt politisk uro. Slike pressmidler vil være som bensin på bålet av russisk aggresjon, mener EUCERS-direktøren.

Thönnes er enig:

Våre politikere og forretningsmenn har jobbet tett sammen i mange år. Gassforsyningen fra Russland til Tyskland har aldri vært stengt. Hvorfor skulle vi ikke fortsette å opprettholde de gode forbindelsene?

Samarbeidet vil fortsette

Valget i Tyskland kan gi en ny Bundeskansler, men Tyskland vil uansett få en pro Europa-regjering. Og forholdet til Storbritannia vil man fortsette å pleie, til tross for Brexit.

Når Storbritannia går ut av EU kan de ikke lenger forholde seg som et ordinært medlemsland, men jeg er usikker på i hvor mye det vil påvirke energimarkedet. Brexit vil sannsynligvis knytte Norge sterkere til EU, sier Thönnes.

De må oppfylle sine forpliktelser. Og trolig har både Storbritannia og kontinentet interesse av å fortsette energisamarbeidet, sier Pflüger.

Søviknes peker på at hele energisektoren i Europa er knyttet tett sammen og at det kommer flere kraftkabler fra Nordsjøen til kontinentet.

Det er 25 år siden det ble bygget så mye kapasitet for kraftproduksjon her i landet. Vi skal ha mye transport over på drivstoff fra fornybare kilder, og andelen fornybar øker. Men vi kan regne med at norsk produksjon – og eksport – av gass vil ligge på et ganske stabilt nivå i mange år fremover, sier olje- og energiministeren.