Selv om de grunnleggende metodene for tunneldrift fortsatt vil ligge til grunn, skjer det en utvikling på en rekke områder som vil påvirke både fremdrift, sikkerhet og levetid i norske tunneler.

Det har skjedd mye i tunnel-Norge de siste par tiårene. Samtidig som nye og stadig mer spektakulære prosjekter ser dagens lys, har enkelthendelser ført til økt fokus på kvalitet og sikkerhet. Professor Bjørn Nilsen ved Institutt for geovitenskap og petroleum på NTNU mener at det er stor forskjell på å lage tunnel i dag sammenliknet med for 10-15 år siden

Det har skjedd ganske mye både på planleggings-, design- og byggesiden. Når det gjelder planlegging har man fått stadig bedre undersøkelsesmetoder som gjør at man får mulighet til å vurdere forholdene ut fra et bedre datagrunnlag.

Kjerneboring er et eksempel.

Man borer lenger hull og styrer boret på en sikrere måte. Dermed kan man undersøke der hvor man primært har interesse av å undersøke. Tidligere var det i stor grad boret som valgte retning. Man kan også gjøre mer med instrumentering i borehullene. En annen vesentlig forskjell er at det har blitt mye strengere krav til hvor mye som bør undersøkes og hvordan det bør undersøkes. Etter Hanekleivtunnelen ble det mye strengere regler for undersøkelser og prosjektering, og ikke minst med hensyn til oppfølging i byggefasen.

Sikring

Ingeniørgeolog Per Bollingmo i Multiconsult, mener den største forskjellen på å bygge tunnel nå og for 10-15 år siden, er sikringsarbeidene.

Det har vært tradisjon for å sikre så lett som mulig for å spare penger og få mest mulig tunnelmeter for pengene. Men man har sett at man har spart litt for mye, og nå legges det mer arbeid og tyngre sikring i tunnelene, sier han.

Jan K. G. Rohde, Seniorrådgiver Bergarbeider og Underjordsanlegg i Sweco, peker på Hanekleivtunnelen som en milepæl i utviklingen av norsk tunneldrift de siste tiårene.

Frem til da var det beinhard konkurranse på planlegging og prosjektering, og på å få anbudene. Det var vektlegging på kostnader og fremdrift. Det kulminerte med Hanekleivtunnelen hvor de materielle skadene fikk alvorlige konsekvenser. Fra da av har det blitt en økt bevissthet på kvalitet og sikkerhet, og også på kunnskapsoverføring, drift, vedlikehold og levetid.

I dag er det boring og sprenging eller bruk av tunnelboremaskin som er de primære metodene for tunneldriving, og de tre tunnelekspertene tror ikke at fremtiden vil by på store endringer.

Det er stadig spørsmål om man skal sprenge eller bruke TBM. Men TBM er begrenset, blant annet på grunn av store etableringskostnader. I fremtiden tror jeg det blir som nå; at vi borer og sprenger. Jeg kan ikke se for meg noen nye metoder, sier Bollingmo.

Nilsen er enig i at den tradisjonelle metoden med boring og sprenging vil være mest aktuell i Norge også fremover.

Men også her har det skjedd en utvikling, med utstyr som er stadig mer effektivt. Datastyrte borerigger har blitt vanlig praksis. Man har kontroll på alle deler av prosessen, så konvensjonell boring og sprenging er langt fra noen primitiv metode. Tvert imot er den veldig høyteknologisk.