– Vi har jobbet langsiktig for å redusere klimagassutslippene i våre asfaltkontrakter. Strategien vi følger går ut på at redusert utslipp av CO2 skal ha betydning. Hvis én entreprenør slipper ut mindre CO2 enn konkurrentene, kan han få kontrakten selv om han har en høyere pris, forklarer Thor Asbjørn Lunaas, teamleder for asfalt i divisjon for drift og vedlikehold i Statens vegvesen.

Inntil i fjor var målet å redusere klimagassutslippene fra asfalt med 50 prosent innen 2030. Nå er det oppjustert til 70 prosent.

– I 2022 så vi at utviklingen gikk raskere enn vi turte å håpe. Entreprenørene responderte veldig godt, og derfor skjerpet vi like godt målet, sier Lunaas.

– Entreprenørene satser på forskning, utvikling og kunnskap innen klimaområdet, og de investerer i menneskelig kapital, klimavennlig utstyr og materialer, legger han til.

Det er også svært viktig for klima og miljø at man klarer å forlenge levetiden på asfaltdekket, at det går lengre tid mellom hver gang det må asfalteres.

– Vi må gjøre hva vi kan for å øke levetiden, det gir oss en mulighet til å bidra ytterligere til det grønne skiftet, understreker Thor Asbjørn Lunaas.

Kontrakter 2025

Det skal legges asfalt for 1,4 milliarder kroner på riksveiene i år, omtrent det samme som i fjor. Tonnasjen vil også ligge omtrent på fjorårets nivå med om lag 600 000 tonn, gitt at det ikke blir store prisøkninger. Område Øst får den største tonnasjen med nærmere 200 000 tonn, Område Nord og Midt får begge godt over 100 tonn.

– Vekting av klimagassutslipp fordrer jo at det er god konkurranse i markedet. Lengst nord i landet er konkurransen for dårlig, der har vi satt maks utslippskrav, altså at man må holde seg under et visst nivå, sier Lunaas.

Kvaliteten er jevnt over god over hele landet, man snakker ikke om stort etterslep i dekkevedlikeholdet, mer om forstrekning på strekninger som sliter med dårlige grunnforhold og manglende drenering.

– 91 prosent av veidekkene på riksveinettet tilfredsstiller krav til spor og jevnhet, og det er innenfor, mener Thor Asbjørn Lunaas.

Nedslitt veinett

I august 2023 herjet ekstremværet «Hans» og skapte jordskred, flom og oversvømmelser. Det ble store skader på fylkesveinettet, særlig i Viken og Innlandet. Dette sliter de med fremdeles.

– Jeg så under «Hans» at der skadene var størst, var det følgeskader fra terrenget ovenfor veien, med bekkeløp som gikk over sine bredder og kom ned steder de ikke skulle, forteller Johan Nøkleholm.

Han er enhetsleder for veidekke i Innlandet fylkeskommune og sliter med å holde i orden et veinett som lider under sterk mangel på vedlikehold. Han er ikke alene, problemet deler han med alle de andre fylkeskommunene. Veinettet blir bare dårligere.

– Når slike ting skjer, får vi et samfunnsproblem og ikke bare et veiproblem. Vi er ikke helt ferdig med å reparere etter «Hans», vi kommer nok inn i 2026, kanskje også 2027 før vi har utbedret alt, mener han.

Etterslepet øker

– 2025 blir et toppår med asfaltering av 231 kilometer fylkesvei i Innlandet, hvis vi får gjennomført alt. Men det er ikke stort mer enn halvparten av det som skal til for å dekke det reelle behovet, forteller Nøkleholm.

– Etterslepet på vedlikehold har gått langt, og vi ser at grunnforholdene er dårlige, så det er urealistisk å si at det bare koster asfalt. Her er vi inne på forsterkning, og det er det mange veier som trenger. Bare asfalt koster 1000 kroner meteren, men hvis du skal drive med forsterkning og masseutskifting, er du oppe i 5–6000 kroner meteren med en gang. På den måten får vi ikke gjort noe med etterslepet, sier han.

Nøkleholm mener det er et handlingsprogram over mange år som må til, et skikkelig grep. Asfaltbransjen tilpasser seg hele tiden, men hvis de skal øke volumet sterkt, må det skapes en forutsigbarhet gjennom statlige overføringer øremerket fornyelse av fylkesveinettet.

– Da ville vi hatt bedre oversikt over hva vi skulle gjøre i mange år fremover, det ville være et skikkelig grep for virkelig å få til noe, konkluderer Johan Nøkleholm i Innlandet.