Av Merle Tillde Enghoff, ekspert på klimatilpasning og klimasikring i COWI og Jesper Asferg, konserndirektør for store infrastrukturprosjekter i COWI. Innlegget gir uttrykk for skribentenes holdninger.

Våren 2025 har så langt vært preget av forholdsvis stabilt og mildt vær landet rundt. Vi har blitt sparte for ekstremvær og store naturskader. Men dette kan snu fort, spesielt nå som vi går inn i skybrudd-sesongen over påsken.

År etter år rammes vi av ødeleggelser fra flom og skred. Kostnadene er enorme, både for enkeltpersoner og samfunnet.Vi kan ikke lenger være overrasket. Igjen har NVE sendt ut farevarsel om økt skredfare denne uken. Veier er allerede stengt.

Ekstremvær som «Jakob» og «Hans» har vist oss hvor sårbare vi er. I oktober etterlot «Jakob» dype sår på Vestlandet. I september opplevde Innlandet og Telemark massive ødeleggelser som følge av styrtregn. Broer kollapset, veier ble vasket bort, og familier ble evakuert fra sine hjem. Erstatningsutbetalingene etter ekstremværet Hans i 2023 ligger på nærmere en milliard kroner.

Lammet infrastruktur, ødelagte hjem og avbrutt næringsvirksomhet gir milliardtap. Å reparere skadene i etterkant er en dyr og kortsiktig løsning. Vi må investere i klimasikring – det er den eneste bærekraftige veien fremover.

I Norge har NVE anslått et nasjonalt sikringsbehov på svimlende 85 milliarder kroner. Det er mye penger, men antakelig altfor lite. Dagens bevilgninger til forebygging speiler ikke samfunnets reelle behov.

I statsbudsjettet videreføres bevilgningene til NVE på et lavt nivå til neste år, enda vi vet at behovet øker. Dette er å gå baklengs inn i fremtiden. Slik DTU-rapporten viser for Danmark, vil hver krone investert i klimasikring spare samfunnet for langt større kostnader i fremtiden.

En effektiv nasjonal strategi for klimatilpasning krever et tett og forpliktende samarbeid mellom statlige, regionale og lokale myndigheter. Da må rammene legges til rette for det.

Kostnaden ved å ikke tilpasse oss et klima i endring, er enorm – og sterkt økende. NGI og Menon Economics estimerer at vær- og naturrelaterte hendelser i Norge vil gi en samfunnsøkonomisk kostnad på 5,5 milliarder per år. Kostnaden er forventet å øke til 19 milliarder kroner per år frem til 2100 med dagens forebyggingsnivå.

Et endret klima fører til hyppigere og mer ødeleggende ekstremvær. Lokalsamfunn, veier og annen infrastruktur får større skader. Behovet for forebygging øker. Erfaring fra ekstremværet Hans høsten 2023 viser at der hvor forebyggende tiltak er gjennomført har man sluppet kostbare skader ved flom og skred. Likevel kostet skadene fra Hans oss nær én milliard kroner.

En fersk rapport fra Danmarks Tekniske Universitet (DTU) tegner et dystert bilde av fremtiden hvis vi ikke handler raskt. De neste ti årene vil stigende havnivå og styrtregn forårsake skader for 113 milliarder kroner. Analysen legger press på den danske regjeringens planer om opprustning av forsvar og beredskap.

Uten omfattende klimasikring anslås skadene fra oversvømmelser i Danmark grunnet stigende havnivå og mer ekstremnedbør å beløpe seg til 628 milliarder norske kroner de neste 100 årene. Det tilsvarer over 94 000 kroner per innbygger.

Den nye analysen gir likevel håp. Ifølge beregningene vil det være lønnsomt å investere milliarder i forebyggende klimasikring allerede i dag. Hver danske krone brukt på sikring mot en 100-års stormflod vil spare samfunnet for 1,80 DKK i skader. For en 20-års styrtregn er besparelsen hele 1,60 DKK per investerte danske krone.

CIP Fonden har tatt initiativ til å fremskaffe kunnskapsgrunnlaget som nå får danske myndigheter til å trappe opp innsatsen. Norge bør følge etter. Vi trenger et bredt samarbeid mellom staten, kommuner, næringsliv og eksperter for å få fart på klimasikringen.

Dette må være et kraftig varsku til landets politikere om hvor utsatt Norge er når naturkreftene slippes løs. Danmarks eksempel viser tydelig at passivitet i møte med klimaendringene vil få enorme kostnader. Ansvarlig politikk betyr å investere i forebygging nå.

Hver krone brukt på sikring av kritisk infrastruktur i dag, sparer oss for enorme kostnader i morgen.  Derfor er investering i sikring av kritisk infrastruktur det eneste samfunnsøkonomiske ansvarlige å gjøre.

Dette er avgjørende for å redusere den totale risikoen for liv, helse og kritisk infrastruktur. Klimasikring av norsk infrastruktur er også helt vesentlig for vår nasjonale beredskap og forsvarsevne. Med dagens geopolitiske uro, har det aldri vært viktigere å øke sikkerheten og motstandskraften til samfunnets viktigste infrastruktur.

Samtidig vet vi at klimaendringene vil koste oss dyrt. Men å investere i forebygging og sikring er ikke bare nødvendig, det er samfunnsøkonomisk smart.

Nå må vi få en nasjonal handlingsplan med konkrete tiltak – og pengene som følger med.