– Den største endringen i bransjen de senere årene er økt vektlegging av reduksjon av klimagasser knyttet til produksjon av asfalt. Det innebærer blant annet at store byggherrer som Statens vegvesen og fylkeskommuner vekter CO2-utslipp ved tildeling av asfaltkontrakter. Dette har ført til at entreprenørene og deres leverandører gjennomfører tiltak for å redusere utslipp av klimagasser fra produksjonen, og samtidig ivareta god kvalitet og levetid på asfalten. En annen utfordring er rekruttering til bransjen. Dette gjelder for alle deler av virksomhetene, fra de som jobber ute på veien, til de som følger opp teknisk kvalitet og jobber med utvikling av faget. Selv om det fortsatt er stor overvekt av menn i bransjen, har kjønnsfordelingen bedret seg noe, sier Even K. Sund, styremedlem og nestleder i foreningen Norsk Asfaltforening, og sjefingeniør i Statens vegvesen, Drift og vedlikehold, avdeling for teknologi.

Norsk Asfaltforening er et faglig forum med formål om å fremme asfaltteknikkens utvikling innen forskning, forskrifter, utførelsesmetoder og anvendelse.

Verktøy for kvalitetssikring

Han peker på ulike metoder og verktøy som bidrar til bedre kvalitet og lengre levetid på asfalten.

– Dette handler mye om å bruke kunnskap vi allerede har, eksempelvis på god planlegging av jobben for å unngå unødvendige stopp på utleggeren. For å kontrollere dekkekvaliteten ved legging finnes det også en del verktøy som kan benyttes, som georadar, varmekamera og uttak av borprøver for testing i laboratoriet.

– Med stadig økende priser på råvarer, energikilder og annet blir det vanskelig å få redusert kostnader ved produksjon og utlegging. Men ved å oppnå bedre og jevnere kvalitet på ferdig utlagt dekke kan levetiden forlenges, og dermed redusere årskostnadene, sier han.

Halverte CO2-utslipp fra asfalt

Sund har sett hvordan store byggherrer, eksempelvis Statens vegvesen og fylkeskommuner, har vært viktige drivere for å redusere CO2-utslippene i bransjen.

– Kravene fra de store aktører har virket som en katalysator for å fremskynde utvikling av mer miljøvennlig asfalt. I disse kontraktene står leverandørene fritt til å finne de mest kostnadseffektive løsningene, og siden 2020 har Statens vegvesen oppnådd nesten en halvering

Even K. Sund. Foto: Statens vegvesen

av utslipp av CO2 per tonn asfalt i sine vedlikeholdskontrakter. CO2-nøytral fyring, tørt tilslag, økt gjenbruk, biogene tilsetninger og elektrifisering er tiltak som er benyttet i disse kontraktene.

– Bruk av resirkulerte materialer i asfaltproduksjon uten at det skal gå på bekostning av kvalitet og levetid, er en forutsetning, og et klart krav i vårt regelverk, N200 Vegbygging. Det kreves god kontroll på kvaliteten av resirkulert asfalt og god mottakskontroll.

– Nye alternative bindemidler kan også bidra til å redusere avtrykket for bitumen og asfalt, men vi kjenner fortsatt lite til hvordan høye andeler av disse bindemidlene egentlig påvirker egenskapene til asfalt. Det gjelder bestandighet, levetid og gjenbrukbarhet, ikke minst i forhold til at det kommer mange ulike produkter inn i markedet. Det er derfor viktig at vi har riktige krav til dokumentasjon og kontroll av nye bindemidler. Vi må huske på at bærekraft forutsetter minst like god kvalitet og levetid som ved bruk av ordinære bindemidler, sier han.

Tilsetningsstoffer og blandinger

Sund forteller om ulike metoder for å forbedre kvaliteten på asfalten.

– Polymermodifiserte bindemidler (Pmb) er brukt i mange år primært for å forbedre deformasjonsmotstand, redusert spordannelse, på varme dager. Pmb kan også bidra til økt fleksibilitet på kalde dager som bidrag til redusert lavtemperaturoppsprekking.

– Ved bruk av asfaltblandinger, er riktig proporsjonering fortsatt viktig. Riktig sammensetning av asfaltmassen er avgjørende for å oppnå ønskede egenskaper. Pmb kan tilsettes for å ytterligere bedre deformasjonsmotstand i velgraderte masser. Hyppigere fryse/tine sykler kan på eldre veier med dårlig dekkefundament føre til dekkeskader på grunn av bæreevnesvikt, og fuktig dekke vet vi gir økt piggdekkslitasje. Riktig steinmaterialkvalitet er derfor fortsatt viktig for å oppnå god slitestyrke.

– Aminer har også i lang tid vært brukt med godt resultat for å forbedre vedheft mellom bindemiddel og steinmaterialer, noe som motvirker steinslipp og slaghull. Samtidig kan økt bruk av biogene tilsetninger i bindemidler kreve andre vedheftningsfremmende tilsetningsstoffer eller justerte tilsetningsdoser, sier han.

Krever presisjon og god logistikk

Sund peker på optimalisering av logistikk og transport av asfaltmaterialer som viktig for å redusere kostnader og miljøbelastning.

– Det viktigste er å planlegge produksjon og utlegging slik at utlegger får jevn tilførsel av asfalt med riktig temperatur. Da unngås unødvendig stopp i utleggingen og resultatet er bedre kvalitet på dekket som igjen gir økt levetid, reduserte årskostnader og mindre miljøbelastning.

– Bruk av varmekamera sammen med et bonus/malus-system bidrar også til dette. På en god del kontrakter brukes det varmekamera som sitter på utleggeren og peker bakover, mot arealet hvor ny asfalt legges. På den måten har man oversikt over temperaturen på asfalten rett etter utlegging. Det er viktig at temperaturen ikke blir for lav før asfalten valses og komprimeres, slik at riktig hulrom oppnås. Dersom temperaturen blir for lav, regnes dette som et «risikoareal». Dersom risikoarealet blir større enn 4 prosent blir det økonomisk trekk i oppgjøret for entreprenøren. Dersom risikoarealet blir ≤ 2 prosent gir dette en bonus for entreprenøren og dersom risikoarealet blir veldig stort, > 8 prosent, er det krav om utbedring eller omlegging.

I årene som kommer vil vi nok også se at elektrifisering av biler og maskiner også gir positivt bidrag her.

– Er dagens regelverk for asfaltproduksjon og asfaltlegging tilstrekkelige for fremtidens krav til veiinfrastruktur?

– Det er et ønske om å utvikle regelverket til å kunne stille krav til egenskaper, i stedet for eller som et supplement til de reseptbaserte kravene som i stor grad er gjeldende i dagens kontrakter. Dette jobbes det med hos både entreprenører, byggherrer og i Vegdirektoratet.

– Norsk Asfaltforening er en sentral katalysator for å oppnå gode resultater i dette utviklingsarbeidet, og ønsker å samle bransjen og stimulere til samarbeid og erfaringsutveksling, avslutter Sund.