– Det at vi har bygget så mye og gjort mange feil på veien, gjør den norske tunnelindustrien til den mest erfarne og kompetente i verden. Den norske industrien har gjennom gode prosesser, i samarbeid med byggherre og forskningsmiljø, utviklet metoder, teknologi og en kultur som overgår det vi ser i andre markeder, konstaterer Søvik i Norwegian Tunnelling Network (NTN).

NTN tilrettelegger og koordinerer kommersiell eksport av norsk teknologi til de internasjonale markedene, og formidler kunnskap og muligheter fra den internasjonale tunnelindustrien tilbake til Norge. Søvik har ledet nettverket siden 2021.

– Norwegian Tunnelling Network (NTN) er en klynge av ledende bedrifter og institusjoner i norsk tunnelindustri som har gått sammen om å tilby produkter, tjenester, utstyr, kunnskap og erfaring til det internasjonale tunnel- og gruvemarkedet. Dette er viktige interessenter og organisasjoner i industrien, som består av universiteter, vitenskaps- og forskningsinstitusjoner, konsulentselskaper, entreprenører og produkt- og tjenesteleverandører.

Bred erfaring

– Jeg er ansvarlig for gjennomføring av våre aktiviteter i Norge og i utlandet. I disse dager leder jeg et stort offentlige eksportprogram, High Potential Opportunity (HPO), hvor NTN i samarbeid med Team Norway (Innovasjon Norge, Eksportfinans Norge og ambassader i utlandet) har målrettede eksportaktiviteter inn mot Sør-Amerika og Chile. Det er et program med varighet på 6 år.

Foto: Julia Naglestad for Samferdsel & Infrastruktur

Søvik sluttet i Vegdirektoratet i 2017, og startet som selvstendig næringsdrivende. Han opererer som rådgiver i næringen, med erfaring fra «alle sider av bordet». Han har en grunnutdanning innen ingeniørfagene, med master påbygging tilpasset sin yrkeskarriere, innen miljø og energi teknikk, risikoanalyse og risikoledelse, revisjonsledelse, tunnelfag, prosjektledelse og strategi innen anleggsnæringen.

– Spesielt relevant er min erfaring som fagansvarlig i Vegdirektoratet for forvaltning og utvikling av veitunnelene i Norge, og mitt ansvar for sikkerhetsforvaltning for tunneler i Norge. Dette inkluderer øverste forvaltningsmyndighet sitt ansvar i nasjonale tunnelsikkerhets-forskrifter og EU-direktiv, samt oppfølging av riks- og fylkesveitunneler i alle faser, fra tidlig planlegging, prosjektering, bygging til drift. Men jeg har også lang erfaring fra entreprenørsiden.

– Jeg kjenner veldig godt både regelverk og hvordan ting gjøres. Jeg kan bistå i veldig mange sammenhenger, i forståelsen av hvordan næringen henger sammen.

Må bli bedre på salg

NTN ble startet av NFF – Norsk forening for fjellsprengingsteknikk. De ønsket et eget nettverk for det kommersielle markedet internasjonalt. I NFF finner vi blant annet store byggherrer som Bane NOR og Statens vegvesen.

– De er veldig aktive, men skal samtidig ikke jobbe så åpent ut mot det kommersielle markedet. De ønsket dermed å opprette et nettverk som kunne ta seg av den biten. Medlemsedriftene i NFF har derfor gjennom NTN fått et langt større fokus på salg av norsk kompetanse på dette området. Bedriftene er veldig fornøyd med arbeidet som gjøres i NTN, og de har nå langt bedre muligheter til å komme seg inn i dette markedet.

– Norge har arbeidet systematisk med forskning og utvikling innen tunnel som har gitt oss en svært effektiv tunneldrift med tanke på tidsbruk og kostnader, men vi har samtidig hatt viktige føringer for en trygg arbeidsplass med et stort fokus på HMS.

– Vår filosofi med å bruke fjellet som bærende konstruksjon, mindre bruk av innsatsfaktorer som betong, gir også en byggeprosess som er ledende med tanke på bærekraft. Den norske tunnelmetoden er derfor svært konkurransedyktig i det internasjonale markedet, men det er en krevende øvelse å overbevise de internasjonale byggherrene om våre produksjonstall, og derfor er samarbeidet mellom aktørene i NTN, med støtte fra offentlige institusjoner svært viktig for å lykkes i utlandet.

– Hva gjør dere i Chile?

– Jeg kjenner godt til det offentlige, så jeg gikk til Innovasjon Norge med én gang, for å vise dem det store potensiale i Sør-Amerika. Jeg laget noen korte rapporter til dem, som nærmest «beviste» at dette markedet er det verd å satse på. Da ble vi meldt inn i et HPO-program. Vi er det første HPO-prosjektet som ble etablert, og vi er de eneste som er startet etter et initiativ fra industrien. Det gjør at programmet har en veldig høy stjerne hos Innovasjon Norge. Det er egentlig slik de ønsker at verden skal være, at industrien kommer til dem med et ønske, forteller Søvik.

Markedet i Chile er veldig stort, blant annet grunnet gruveindustrien. Den utgjør en betydelig del av bruttonasjonalproduktet. Landet er en stor produsent av kobber, men også jern og andre materialer. Det betyr at vi har tilgang til noen av de største gruveprosjektene i verden. Dette inkluderer de største undergrunnsgruveprosjektene.

– De siste årene er det blitt slutt på den lavt hengende frukten de kunne ta ut i en såkalt «open pit». Nå når de ikke lenger disse ressursene, så da må de under grunnen. Dette skjer i flere og flere prosjekter, og det vil si at de i stadig større grad etterspør tunnelkompetanse, og at de trenger leverandører. I tillegg har de store behov innen samferdsel, innen bane, metro og vei.

– Vi oppdaget også at Sør-Chile ser akkurat ut som Vestlandet. Sør for Puerto Montt har de planlagt et samferdelsprosjekt som går gjennom en nasjonalpark, og de er veldig miljøbevisste der borte. Å bevege seg inn i en nasjonalpark er nesten umulig. Dette kan vi løse, med tre undersjøiske tunneler. Vi kan også gjøre den jobben til langt lavere kostnad. De får en langt kortere reisetid, når dette prosjektet er ferdig. Dette er ting og kompetanse som vi ønsker å selge inn til dem.

Foto: Julia Naglestad for Samferdsel & Infrastruktur

– Samtidig er det slik at i nasjoner som aldri tidligere har bygget undersjøiske tunneler er svært skeptiske. Det var de også på Færøyene. I dag snakker de fort om undersjøiske tunneler, så fort det handler om samferdselsprosjekter. Dette krever altså en modningsprosess, og det krever hjelp fra vår side til å forklare dem om risiko og om hvordan vi håndterer den risikoen. Dette er noe vi er veldig gode på i Norge i dag, fordi vi har gjort alle de feil det er mulig å gjøre – opp gjennom tidene. Resultatet er at vi har fått både et regelverk og en måte å gjøre disse tingene på, som er trygg og god.

– En byggherre som Statens vegvesen har jo også langt erfaring med å få mest mulig vei for pengene. De har dermed utviklet måter å gjøre dette på som er svært kostnadseffektiv. Ressursbruken kan være rundt en tredjedel, kanskje også en fjerdedel, av hva de bruker i Chile. Vi bruker også mye teknologi, og gjennomføringen er langt mer effektiv. Vi kan få til både tre og fire salver per døgn, for eksempel.

Kostnadseffektivt

– Vi ble invitert ned til Chile av de offentlige aktørene. Grunnen til det var at de var godt kjent med den norske tunnelindustrien. De hadde vært i Norge tidligere og norske selskaper har vært i Chile Det veimyndighetene der nede ønsket fra oss, var blant annet å lære mer om hvordan vi i Norge skiller mellom lav- og høytrafikkerte løsninger. I Norge har vi et regelverk som er veldig bra med tanke på det. Det gjør at vi har fått bygget ut helt til de minste tettsted og øyer. Der er løsningene noe ganske annet enn i bynære tunneler, med mye trafikk.

Chilenerne ønsket å lære av de som har erfaring med dette. De ønsket ikke nødvendigvis erfaringer fra de største tunnelene i Sveits og Østerrike, der de stort sett bygger med de samme løsningene overalt. De ønsket altså å høste av vår lange erfaring med regelverk.

– Underveis ble de største aktørene også klare over hvor kostnadseffektivt vi bygger her i Norge. Vi kan bygge ting langt raskere enn hva de hadde sett for seg der nede. Det har en stor betydning for for eksempel et gruveselskap, som med våre løsninger langt raskere kan sette et prosjekt i produksjon. Kanskje kan de åpne for produksjon ett år tidligere, om de bruker vår kompetanse i stedet for en chilensk aktør. Det betyr naturlig nok mye for inntjeningen. Slik har vi jo tenkt her lenge, særlig innen olje og gass. Utbyggingen skjer så raskt som mulig.

Kultur og sikkerhet

– Det andre som er viktig er vårt fokus på sikkerhet. Det er noe de er blitt bevisste på i den dialogen vi har hatt med aktørene der nede. De tenkte at høy hastighet i prosjektene ville øke risikoen, men i bunnen av all forskning og utvikling vi gjør i Norge ligger det også krav til forberdinger innen sikkerhet. Teknologi og digitalisering er viktige deler av dette. Vi skanner og profilerer stufen og sprøytebetongen, og det gjør det mulig for oss å sjekke at kvaliteten på det vi jobber med er god nok. Vi har derfor mye å tilføre prosjektene i Chile, men iblant tar det litt tid før de blir klar over disse fordelene.

– Iblant spør de seg om det er mulig å få til de antall meter vei i døgnet som vi legger opp til i Norge. Det vi gjør da er å invitere dem hit, slik at de kan se det med egne øyne. Men vi ønsker også å utføre pilotprosjekter i Chile for å bevise at det lar seg gjøre hos dem.

– Kultur er svært viktig. For eksempel så arbeider den norske entreprenøren med multidisipline fagarbeidere på tunnelstuff. Dette er ikke vanlig i land som Chile, ofte begrunnet i sikkerhet. Da er det vår oppgave å vise til vår forskning og våre erfaringer for å finne gode måter å tilpasse den norske måten å gjennomføre på, men samtidig ta hensyn til viktige forhold hos byggherren.

– Hvilke grep mener du myndighetene bør gjøre, for i større eller bedre grad legge til rette for salg av norsk tunnelkompetanse?

– Norske myndigheter har allerede gjort et godt tiltak ved å tildele HPO Prosjekt til NTN. Det vil si den norske tunnelindustrien sidestilles med andre store eksportområder med å få midler og faglig støtte i vår satsning i internasjonale markeder.

– Ambassadene våre er fantastisk flinke til å åpne dører for norske bedrifter som søker samarbeid med utenlandske aktører og myndigheter. Innsalg av norsk kompetanse og kunnskap krever imidlertid mye tid og ressurser. Da trenger vi et langsiktig program støttet av myndighetene, mener Søvik.

Nå har NTN bestemt å gå inn i India, med et tilsvarende fremstøt. Og Søvik mener akademia i større grad må få plass i slike eksportsatsninger.

– Hvis studentene – fremtidens ingeniører – ikke lærer hvordan vi tenker kostnadseffektive løsninger, strategisk og jobber langsiktig, kommer de ingen vei. Vi ivrer også for et tettere samarbeid mellom Innovasjon Norge og Forskningsrådet, når det gjelder å få det beste ut av eksportprogrammer som HPO.

– Hva brenner du mest for?

– Jeg ønsker meg resultater av det vi driver med. Jeg brenner for å få norske leverandører til å være mer åpen og i større grad interessert i å utnytte de internasjonale markedene. Jeg ser at det er en stor forskjell på hvordan vi tenker i Norge, i forhold til hvordan de tenker i Sverige og Finland. De er langt flinkere til å tenke eksport i våre naboland.

– Vi er litt sidrumpet her oppe på berget iblant. Måten vi jobber på i NTN, og i HPO, er noe som kan gjøre norske leverandører mer bevisst på mulighetene som ligger der ute internasjonalt.

– Kanskje er det norske markedet så bra, og mulighetene her hjemme så store for våre leverandører, at de blir litt for tilfredse der de er, sier Søvik.