– Det er enorme mengder betong som blir til overs. Dette kunne blitt et stort avfallsproblem, for hvor skulle man gjøre av alt dette. Et ønske fra betongbransjen selv, var å få gjenbruke dette i ny betong, forteller Bård Arntsen.

Han er daglig leder i Ice Mate, men var inntil nylig forskningssjef i SINTEF Narvik, og har 28 års erfaring med å forske på betong, inkludert gjenbruk av betong.

Dårlig tilgang på gjenbrukbar betong

Ifølge Arntsen ligger Bodø slik til, at tilslag til produksjon av ny betong må fraktes inn til byen. Denne transporten av råvarer er negativ for miljøregnskapet. Hvis det ble tilgang til knust betong lokalt, som kan brukes som tilslag, ville det forbedret miljøregnskapet betraktelig.

De lange avstandene i Nord-Norge kompliserer oppbygging av en levedyktig verdikjede. For hvis gjenbruk av betong skal gi positivt bidrag til det økonomiske regnskapet, i tillegg til miljøregnskapet, må bransjen sikres jevn tilgang på gammel gjenbrukbar betong.

– Skal man ha jevn tilgang på betong for gjenbruk, må det ofte transporteres over lange avstander. Hvis man får inn litt betong herfra, og litt derfra, blir det ofte stor forskjell i kvaliteten. Det gjør det dyrere å sertifisere den knuste betongen for bruk som tilslag. I de store byene har man jevnere tilgang på nok betong, noe som gjør det lettere å bygge system for mottak og kontroll der, sier Arntsen.

Hvor stor en slik by eller region må være, tør han ikke fastslå bombastisk. Men selv om til og med Bodø med omegn skulle være i minste laget, representerer de enorme mengdene med tilgjengelig betong fra flyplassen en ressurskilde for ny betongproduksjon i lang tid fremover.

For flystripa sin del, er det snakk om cirka 4200 betongplater á 5x6 meter i størrelse, beregnet til å inneholde cirka 31 500 kubikkmeter betong. I tillegg kommer betong fra de militære konstruksjonene som ikke lenger er i bruk.

– Det som gjorde Bodø interessant, var at den planlagte rivningen vil sikre jevn tilgang på nok betong til å bygge opp et system for å håndtere gjenbrukt betong her, sier Arntsen.

Ingrediens i ny betong

Iveta Novakova, førsteamanuensis ved institutt for bygg, energi og materialteknologi ved UiT Norges arktiske universitets campus i Narvik, flyttet i sin tid til Norge for å jobbe med prosjekt som skulle se på mulighetene for å gjenbruke betongen på flyplassen i Bodø.

Hun inngår nå i et forskerteam på UiT som ser på hvordan resirkulerte betongtilslag kan anvendes industrielt, og har etablert og leder forskningsgruppa DeTeA «Byggematerialer: design - testing - applikasjon» på universitetet.

– Vi har sett på hvor mye av betongen som kan ombrukes slik den er, og hvor mye som må knuses, sier Novakova.

Hun kan ikke si hvor stor andel som kan ombrukes eller knuses, siden det avhenger av hvor mange betongplater som skades eller ei når de skal tas bort. Den betongen som må knuses kan gjenbrukes som tilslag i ny betongproduksjon lokalt.

– Jeg samarbeidet med Nordland Betong for å utvikle oppskriften på ny betong, basert på knust betong fra deres eget avfall siden det ennå ikke er tilgjengelig betongavfall fra anleggene på flyplassen i Bodø, sier hun.

Gjenbruke hele element

Flere har bidratt i idémyldringen for å utnytte all betongen som en ressurs og ikke som et avfallsproblem. Tor Gausemel Kristensen, utviklings- og bærekraftsjef i det interkommunale renovasjonsselskapet Iris Salten AS, ledet det EU-finansierte forsknings- og utviklingsprosjektet CityLoops. At økt gjenbruk av betong vil være et viktig bidrag for at Bodø kommune skal kunne oppfylle sine utslippsmål, var en driver.

CityLoops testet ut hvordan teknologien kan brukes for å øke bærekraften og bedre sirkulærøkonomien, når all denne betongen skal sikres nytt liv.

– I CityLoops hadde vi et eget verktøy som utredet mulighetene for å selektivt rive konstruksjoner, som for eksempel shelter. Det vil si at vi utforsket mulighetene for å rive byggene med en metode som ivaretok store betongelement, ikke bare knuste dem. Det kan dog være en del tekniske, økonomiske og logistiske utfordringer med dette, sier Kristensen.

Et «shelter» er betongbunkerne på flyplassene som beskytter krigsflyene mens de står på bakken.

– Jeg brukte blant annet en digital tvilling som demonstrerte ulike nye bruksområder for et shelter. Jeg presenterte også CO₂-kalkyler som promoterte gjenbruk, fortsetter han.

Best med gjenbruk

Ifølge Bård Arntsen, er gjenbruk av hele bygg eller konstruksjoner den aller beste måten å utnytte den gamle betongen på.

– For eksempel kan en shelter bygges om til et idrettsanlegg eller en parkeringshall, sier han.

Idémyldringen resulterte i flere forslag til alternativ bruk av flyplassbetongen. Blant annet viste en installasjon i Solparken i Bodø sentrum hvordan betongplater kan ramme inn en sitteplass med gabionbenker konstruert av resirkulert betong.

Iveta Novakova ville også vise at betong ikke trenger å være grå og kjedelig.

– Vi viste at betong kan være fargerik og tiltalende. Blant annet farget vi betongen med støv fra jernmalm fra LKAB og skapte det vi kaller «Narvikmarmor», sier hun.

Flere slike eksempler på «Narvikmarmor», laget av gjenbrukt betong fra flyplassen, hvit sement og støv fra jernmalmen fra LKAB, ble vist frem for Bodøs befolkning i installasjonen i Solparken.

Må vente noen år

Betongen i Bodø har altså mange potensielle bruksområder, men store deler, med unntak av de forlatte militære konstruksjonene, er foreløpig utilgjengelige for gjenbruk.

– Du kan ikke rive den gamle flystripen før du har bygget en ny, sier Arntsen.

Ifølge Avinor planlegges den nye flyplassen for åpning i 2029. Etter det kan også betongen fra den gamle flystripen demonteres for ny bruk.