Det blir bevilget midler som gjør at det kan bli etablert teststrekninger med variable fartsgrenser på steder med stor viltfare. Man antar at lavere hastighet kan redusere antall viltpåkjørsler, men ingen vet sikkert, for ingen har hittil forsket på dette.

Farten må reduseres

Hittil har lite og ingenting virket. Elektroniske elgskremmere med lys og lyd, blå reflekser og varsel med gulblink. Under OL på Lillehammer i 1994 ble det til og med gjort forsøk med ulvepiss på stolper langs de mest utsatte strekningene. Det har ikke manglet påfunn i arbeidet med å få bilførerne til å redusere farten på farlige steder, men ingen metoder har gitt signifikant nedgang i påkjørslene.

– Fartsmålinger på en strekning med gult varselblink på E6 i Nord-Norge viste bare en nedgang på én kilometer i timen i 80-sonen. Folk senker ikke farten nok, de øker kanskje oppmerksomheten, men det er ikke nok til å unngå påkjørsler og ulykker, sier Henrik Wildenschild i Statens vegvesen.

Viltgjerder med viltpassasjer er det mest effektive vi kjenner til i dag, men slike gjerder griper inn i dyrenes leveområder og stenger for deres naturlige forflytning. Gjerdene bør kombineres med viltoverganger, så dyrene kan komme seg over veien. Men slike overganger må bygges på rett måte og rett sted for å få ønsket effekt. Dessuten er de svært kostbare. En viltovergang over vei koster flere titalls millioner kroner.

Det er ikke praktisk gjennomførbart å bygge viltgjerder langs store deler av det norske veinettet. Det bor mange mennesker langs veiene, som i så fall gjerdes inne sammen med sideveier til eiendommer, landbruk og skog.

Henrik Wildenschild har arbeidet med denne problematikken i mange år, vært med på å prøve mange ulike metoder og teorier, men ingen ting har virket.

– Man blir litt frustrert når man driver prosjekt etter prosjekt uten å lykkes. Da gjelder det å ikke gi seg!

Men nå har han tro på at det endelig skal bli mulig å få til et system som vil virke.

WILDETECT

Forskere har gått sammen med gründerbedrifter og Statens vegvesen i prosjektet WILDETECT. Det går ut på å finne løsninger som gjør det mulig for sjåfører å ta gode valg i utsatte områder, som varsler reell fare for viltpåkjørsel og som senker fartsgrensen på stedet akkurat når faren er der. En del av prosjektet er å teste ny teknologi som kan redusere ulykkene og øke trafikksikkerheten.

Data om tidligere påkjørsler og observasjon av vilt skal kombineres med kameraobservasjoner fra droner og andre typer sensorer. Maskinlæring skal brukes til å detektere dyrene automatisk og til å koble de ulike datakildene. Forskerne vil teste varsling av lavere fartsgrenser basert på disse dataene.

– Vi skal lære opp dronene til å gjenkjenne dyr som kan komme til å krysse veien. Utfordringen blir å skaffe stort nok bildemateriale fra et droneperspektiv og med termisk kamera for å trene opp modulene til å gjenkjenne de riktige dyreartene. Når du fôrer en slik modell med tusenvis av bilder, klarer dronene til slutt å gjenkjenne det de skal gjenkjenne, forklarer Henrik Wildenschild.

Tanken er å bruke automatiske droner som følger ferdigprogrammerte flyruter et visst antall meter over bakken og i sideterrenget nær veien. Dronene tar av fra dronestasjoner i terrenget og returnerer til dronestasjonene etter flyvningene. Dronene vil oppdage om det er vilt i området, og systemet vil aktivere nye typer veiskilt med lavere fartsgrenser eller varsling inne i bilen, basert på sensorer som finnes i de fleste moderne biler. Dette siste er ikke en del av prosjektet, men noe man vil prøve å få til etter hvert.

Wildenschild presiserer at varslene om viltfare skal være presise og kortvarige.

– Redusert fartsgrense vil bli mottatt med større respekt fordi det er stor sannsynlighet for at det er hjortevilt i veien. Klarer vi å skape en kortvarig nedsettelse av fartsgrensen, vil det være samfunnsøkonomisk lønnsomt, mener Wildenschild.

– Vi ønsker en løsning vi kan ta i bruk så fort som mulig, vi trenger ikke å finne opp hjulet på nytt. Det finnes allerede en masse aktuelle produkter som er hyllevare, her er det i grunnen bare spørsmål om å koble sammen de ulike teknologiene, legger han til.

WILDETECT-prosjektet (FoUi) er et tre-årig samarbeidsprosjekt mellom SINTEF, Statens vegvesen, Høgskolen på Vestlandet, Norsk institutt for naturforskning (NINA) og IMSA Knowledge Company. Norges forskningsråd har bevilget 10 millioner kroner til prosjektet.

– Norsk institutt for naturforskning (NINA) har laget en rapport som har funnet de ti beste test- og kontrollstrekningene i Norge. Det skal opprettes kontrollstrekninger med tilsvarende egenskaper, men der vi ikke gjør noen tiltak.

– Vi har dessverre ikke fått bevilget midler til flere enn et par prøvestrekninger nå i første omgang. Men hvis vi klarer å få til et system som virkelig fungerer, som reduserer antall trafikkulykker med hjortevilt og viser seg å være samfunnsøkonomisk lønnsomt, er vi kanskje først i verden, avslutter Wildenschield entusiastisk.