– Dette en stor milepæl, og så er det kjempebra for alle våre naboer at vi nå er ferdig med det mest bråkete arbeidet i denne utbyggingen. Det sier teknisk byggeleder i Statens vegvesen, Sindre Vaaje.

I åtte måneder har underentreprenøren, Fundamentering AS (FAS), banket de 82 stålpelene som skal bære Ramfjordbrua ned i havbunnen. Det skjer ved at et lodd på 12–16 tonn slippes fra stor høyde ned på toppen av hver pel. Metoden kalles å ramme. Bruen bygges over Ramfjorden, et par mil sør for Tromsø sentrum. Det meste av pelingen er utført på dagtid, men støyen fra denne typen arbeid når langt og er vanskelig å stenge ute.

– Det er alltid en belastning å være nabo til en større veiutbygging. Og selv om vi ikke er ferdig med alt som støyer, skjønner vi godt om mange nå trekker et lettelsens sukk, medgir Vaaje.

Skal tåle kollisjon med skip

Pelene er laget av store kraftige stålrør. De står i fem frittstående grupper, også kalt akser som danner en linje over fjorden. I havoverflaten står pelene tett samlet i en rektangulær firkant, nede på havbunnen står de mer «bredbeint» med lengre avstand mellom hverandre. Hver pelegruppe skal bære egenvekten fra bruen og en kombinasjon av laster, fra vind, is og temperatur til trafikk og bremsekrefter.

– I tillegg til de «vanlige» lastene, må pelene her i en åpen fjord også tåle kreftene som vil oppstå ved en eventuell kollisjon med et skip, forklarer geotekniker, Elisabeth Gundersen.

Høsten 2021 ledet hun Vegvesenets prøvepeling for å beregne hvor dypt pelene må ned i havbunnen for å oppnå ønsket effekt. Tykkelsen og egenskapene til løsmassene i fjorden varierer sterkt. Ved Leirbakken er det som navnet tilsier, dype lag med leire, mens omtrent midt i fjorden er jordlaget for tynt. Her er det lagt ut en nesten 10 meter høy fylling på sjøbunnen for å gi pelene god nok sidestøtte og kapasitet til å ta opp strekk-laster fra skipspåkjørsel.

Tett oppfølgning

I tre av bruaksene er pelene banket ned til berg, men i de to aksene nærmest Leirbakken er løsmassetykkelsen opp mot 100 meter, her oppnås tilstrekkelig bæring og stabilitet uten å nå ned til bergoverflaten.

Å drive ned peler fra en rigg som står på en flåte i sjøen er vesentlig mer komplisert enn å drive dem ned i bakken på land. Med en sjødybde på opp mot 40 meter, er det utfordrende å plassere og vinkle pelene slik at de kommer i riktig posisjon. Hver pel må derfor kontrollers og godkjennes av Vegvesenets fagpersoner, før entreprenøren kan fortsette med neste pel i gruppen.

– I tillegg til bæreevne, forsikrer vi oss alltid om at hver enkelt pel og pelegruppe vil tåle maks belastning uten å knekke. Noen ganger øker vi styrken ved å legge inn mer armering. Vi er alltid flere fagpersoner som jobber tett sammen før en pel får «grønt lys», forklarer Gundersen.

Høy kompetanse i eget hus

Vaaje påpeker at Vegvesenets egne bruingeniører og geoteknikere har utført mye bra ingeniørarbeid i dette prosjektet. Han trekker frem sjøfyllingen på Leirbakken som et annet godt eksempel.

– Alle steinfyllinger som legges på leire vil synke før de setter seg og blir stabile. På Leirbakken har fyllingen stabilisert seg nesten på centimeteren i det nivået våre fagfolk hadde beregnet at den skulle sige ned til, det sier litt om hvor dyktige fagfolk vi har i eget hus.

Fornøyd Entreprenør

Resultatene fra Vegvesenets prøvepeling har gitt entreprenøren god kunnskap om hvilke utfordringer de ville møte.

–  Det har vært veldig nyttig for oss og vår underentreprenør FAS å få så gode data fra oppdragsgiver før vi startet arbeidet. Det har bidratt til at vi har kunne holde bra fremdrift og samtidig oppnå rett kvalitet på fundamenteringen av bruen, sier produksjonsleder hos Metrostav Norge, Tomas Haluza.

Utfordrende sted å jobbe

Metrostav Norge AS har aldri hatt oppdrag så langt nord før. Med det er ikke dårlig vær og mørketid med kulde og snø entreprenøren opplever som utfordrende.

– Rett nok har høye bølger og sterk vind stoppet arbeidet noen få ganger, men lite dagslys i den mørke årstiden er ikke noe problem med gode lyskastere der våre folk jobber.

For en del av de ansatte er derimot midnattssol og lyse netter en langt større utfordring.

– Ja, sommeren kan være litt vanskelig for oss som er vant til mørke netter hele året, å få sove når sola her oppe «nekter» å gå ned er ikke alltid så lett, smiler Haluza.

Har startet betongarbeidet

Metrostav har akkurat startet å støype ramme til fundament øverst oppe på et par av pelegruppene. Når fundamentene er ferdig støpt, skal stålrørene (pelene) armers og fylles med betong.

– For akkurat denne arbeidsoppgaven er det en utfordring for oss at det er så stor forskjell på flo og fjære i Nord Norge. Det betyr at vi bare kan jobbe i to korte tidsvindu hvert døgn. For å holde fremdriften og utnytte lavvannet bedre, setter vi derfor inn et nattskift de neste fem månedene, forklarer Haluza.

Brukassene kommer i sommer

På toppen av hver akse skal det støypes søyler som brua skal hvile på. Totalt er det syv søyler, to på land og fem i sjøen. I tillegg støpes et landkar i hver ende av bruen. Mellom søylene og de to landkarene skal det heises på plass sju brukasser av stål. Hver kasse er 135 meter lang og veier 870 tonn. Brukassene sveiset i Tsjekkia og skal fraktes med båt fra Polen til Ramfjord i løpet av sommeren.

– Fremdriften her er bra. Dersom ikke noe spesielt oppstår er vi klar til å ta imot brukassene når de kommer, mener Vaaje.