Statens vegvesen har ansvaret for hele 5600 bruer på riksveiene i Norge. Når nye bruer skal bygges og eksisterende bruer skal vedlikeholdes, er det flere betydninger av ordet bærekraft som står sentralt. For det første må bruene ha sikkerhetsmessig bærekraft, god bæreevne og bestandighet. For det andre må de bygges slik at økonomisk og miljømessig bærekraft er oppfylt. De sistnevnte betydningene av bærekraft skal aldri gå på bekostning av sikkerhet og trygghet, understreker sjefsingeniør Cato Dørum. Han jobber med teknologi og utvikling i divisjon utbygging i Statens vegvesen, og forteller at det skjer mye på den miljømessige bærekraftsfronten for å sikre at fremtidens bruer skal avgi et så lite klimagassavtrykk som mulig, både under bygging og i arbeidet med vedlikehold.

Gjenbruk og resirkulering av materialer er blant tiltakene som skal bidra til å redusere klimagassutslippene på brufeltet. Som eksempel på gjenbruk nevner Dørum den nye, innovative gang- og sykkelbruen Hangarbrua i Trondheim, der gjenbrukt aluminium fra den nedlagte oljeplattformen Gyda benyttes i brudekket og overbygningen.

– Stål og aluminium kan smeltes om og gjenbrukes uten å miste egenskaper. Det gjør disse materialene ideelle for bruk i nye brukonstruksjoner. Resirkulering benyttes allerede i ulike produkter. Blant annet er det meste av armeringsjernet som benyttes i dag resirkulert, uttaler Dørum.

Kan ha lavere kvalitet

Gjenbruk av betong er mer utfordrende, understreker han. Men det er mulig å knuse betong, og bruke den som tilslag i ny betong. Denne fremgangsmåten reduserer behovet for nye råmaterialer og bidrar samtidig til mindre avfall.

– Hvilke utfordringer byr eventuelt disse løsningene på?

– Det kan være utfordrende å sikre at stål som er gjenbrukt oppfyller alle kvalitets- og sikkerhetsstandarder. Gjenbrukt betong kan ha lavere kvalitet enn ny betong. I tillegg er bearbeidingen av gammel betong er energikrevende. Her må man veie for og imot, også når det kommer til kostnader. Lavkarbonbetong og fossilfritt stål har en høyere kostnad. Også tilgangen på gjenbrukbare materialer er en utfordring, sier Cato Dørum.

Bruer prosjekteres for et hundreårsperspektiv, ifølge Dørum. De skal bygges for å vare. Å vedlikeholde bruene gjennom å sette de riktige tiltakene inn til riktig tid er avgjørende for å få levetiden man ønsker.

– Det er populært i dag å ta vare på det vi har. Valget mellom å vedlikeholde og å bygge nytt må alltid vurderes opp mot restlevetid og ressursbruk. Noen ganger må man bygge nytt, ikke fordi bruen er ubrukelig, men fordi den ikke lenger oppfyller dagens krav eller for eksempel har fått økt trafikkmengde, sier Dørum.

Fremtidens bruer

Statens vegvesen samarbeider tett med norske forskermiljø for å bidra til klimamessig mer bærekraftige bruer. Innovative løsninger er viktig i byggingen og vedlikeholdet av fremtidens bruer.

– Hvilke løsninger vil du trekke frem?

– Det å basere seg på kortreist produksjon, som produksjon av stålkomponenter nær byggeplassen, kan bidra til å redusere utslipp fra transport. Ved å etablere lokale fabrikker som bruker moderne produksjonsteknologi kan man oppnå er mer bærekraftig byggeprosess, gjerne i kombinasjon med automatisert lasersveising som krever mindre energi enn tradisjonell lysbuesveising. Statens vegvesen har testet dette i pilotprosjektene Frønesbrua, Ya bru og Elverhøy bru, sier Dørum.

Statens vegvesen har som ambisjon å kutte i utslipp i all sin virksomhet, og bruk av ny teknologi er et viktig virkemiddel for å nå målene. Cato Dørum viser til at det kontinuerlig utvikles mange lovende teknologier. Utfordringer ligger gjerne i faktorer knyttet til implementering og kostnad. Likevel: med økt fokus på bærekraft og klimautfordringene ser sjefsingeniøren for seg at det utvikles stadig nye, effektive og miljøvennlige løsninger i nær fremtid.

– Mange forskningsmiljøer jobber med utvikling av nye materialer. Både av økonomiske og utslippsmessige grunner. Noen ganger trekker disse hensynene i hver sin retning. Materialer som kompositt og aluminium er lite brukt til bruer, men er interessante materialer som gir lettere konstruksjoner med mindre behov for vedlikehold, sier Cato Dørum.