Kun halvparten av riksveiene som trenger skredsikring ligger inne i første periode av Nasjonal transportplan (NTP). Det viser en gjennomgang av alle prosjektene i NTP, gjort av Ny Analyse for NAF. Av 78 riksveiprosjekter i NTP inkluderer 18 av dem skredsikring.

– Regjeringens satsning på skredsikring er ikke sterk nok, og det går for sakte. Bare halvparten av riksveiene som trenger skredsikring vil utbedres de neste seks årene, og det er uklart når de gjenstående strekningene kan sikres, sier Handagard.

Lovet nasjonal plan for rassikring av veier

Regjeringen har lovet en nasjonal plan for skredsikring av alle steder med høy og middels skredfaktor. Skredfaktoren sier noe om hvor store konsekvensene av et ras kan være. Prosjektene i Nasjonal transportplan dekker kun 39 prosent av skredpunkter med høy eller middels risiko langs riksveiene. Til sammen er det 255 punkter på riksvei og 541 punkter på fylkesvei med høy eller middels skredfare.

– Løftene i Hurdalsplattformen er tydelige, både på riks- og fylkesvei. Men planene er ikke forpliktende nok. For fylkesvei mangler det helhetlige planer, og det er vanskelig å holde oversikten over den samlede satsningen på skredsikring av riksveier, sier Handagard.

For lite til skredsikring i statsbudsjettet

Totalt vil det koste 32,1 milliarder kroner å sikre alle skredpunkt med middels og høy skredfaktor langs riksveiene, viser gjennomgangen. Skredsikring av fylkesveier vil koste om lag 61 milliarder kroner. I statsbudsjettet for neste år setter regjeringen av 980 millioner til skredsikring i fylkene. Det er en justering på bare 4,1 prosent fra forrige budsjett.

– Det mangler en skikkelig prioritering av rassikring av fylkesveiene i statsbudsjettet for neste år. Midlene spres tynt utover, og økningen fra forrige budsjett er for svak, sier Handagard.

NAF har tidligere påpekt at prisveksten også rammer fylkenes økonomi, og at mye av økningen i midlene til fylkesvei kan bli spist opp av økte kostnader til drift og vedlikehold av veinettet.

– Politikerne må ta advarslene om et våtere og villere klima på alvor. Vi trenger et krafttak for å sikre at veinettet opprustes for å begrense skadene når naturkreftene herjer, sier Handagard.