En bredbeltet dumper kjører forsiktig innover i skogen til Brandbu og Tingelstad Almenning på Hadeland. Det er laget en anleggsveg inn i et myrområde på sprengningsmatter og tømmerstokker. Halvannen kilometer lenger sør arbeider Statens vegvesen og Anlegg øst entreprenør med den siste delstrekningen på riksvei 4 mellom Roa og Lygna.

Når den fem kilometer lange strekningen over Lygna åpner sommeren 2025, har Vegvesenet bygd 23 kilometer ny vei på Hadeland. Samtidig har Vegvesenet utviklet en helt ny metode for å restaurere tørrlagt myr- den såkalte Lygna-metoden. Anlegg øst har så langt fraktet inn mer enn 500 kubikkmeter myrmasser fra riksvei 4 prosjektet. I alt skal det fylles igjen en kilometer med gamle myrgrøfter med ny myrmasse.

På 1950- og 60-tallet ble det grøftet store områder med myr på Lygna som mange andre steder i Norge. Hensikten var å plante skog. Dette arbeidet skjedde med støtte fra staten.

– Det som var riktig den gang, er helt feil i dag, sier ytre miljørådgiver Even Stensrud i Statens vegvesen, prosjekt Vestoppland.

Myrene utgjør om lag fem prosent av landområdet i Norge. Det som før fikk stempelet «vassjuk jord» har i dag fått heltestatus i klimakampen. I sum er det lagret 950 millioner tonn karbon i norske myrer. Det utgjør Norges årlige utslipp av CO2 i 66 år.

Skryter av Lygna-metoden

I mer enn ti år har statsforvalteren i Innlandet fylt igjen myrgrøfter med vegetasjon, og hevet vannstanden i myrene ved å lage små demninger. Med Lygna-metoden blir grøftene fylt igjen med karbonrike myrmasser. Det ser ut til å fungere bra. Vannet i myrgrøftene stiger raskt.

Både Statsforvalteren i Innlandet og Statens naturoppsyn applauderer myrarbeidet til Vegvesenet

– Dette er et spennende prosjekt hvor vegvesenet får brukt deler av myrmassene som ellers ville blitt ødelagt, sier Kjølv Øystein Falklev, i Statens naturoppsyn.

– Det er veldig bra at Vegvesenet gjør kompenserende tiltak, når de graver i et annet myrområde, sier Suzanne Wien hos Statsforvalteren i Innlandet.

Wien kjenner godt til prosjektet, og har vært med som rådgiver under planleggingen av myrprosjektet.

Forskningsprosjektet

Myrprosjektet har fått 700 000 kroner i forskningsmidler fra Vegvesenet sentralt for å gjennomføre arbeidet med å reparere den drenerte myra og måle effektene av arbeidet.

Vegvesenet har målt innholdet av karbon og metan i myrmassene. Grunnvannet blir overvåket kontinuerlig. Stensrud måler også tettheten i myra for å anslå karboninnholdet. Dette skal også gjøres etter at arbeidet er ferdig. Måleresultatene kan også brukes til å vurdere om dagens verdier for klimagassutslipp fra myr må justeres.

Miljørådgiveren håper vegetasjonen på myra skal revegeteres i løpet av noen få år. På sikt er ambisjonen at naturmangfoldet på myra vil komme tilbake og at vannstanden er hevet tilbake til opprinnelig nivå.

Gjenbruksvei sparer myr

Opprinnelig skulle den nye strekningen på riksvei 4 gå tvers gjennom et større myrområde med mulighet for å kjøre i 90 kilometer i timen. I den nye reguleringsplanen ble vegen lagt ut i ytterkant av myra.  Det berget 40 000 kubikkmeter myr fra å bli gravd opp og ødelagt. Farten ble satt til 80 kilometer i timen på hele strekningen.

Samtidig ble det bestemt at veiprosjektet skulle utvides til et myrprosjekt hvor Vegvesenet prøver ut en helt ny metode for å restaurere drenerte myrområder. Det koster i underkant av 200 millioner kroner å bygge den nye vei.

– Vi får mye vei for pengene på Hadeland. Veien er fem kilometer. Vi bygger kun ny vei på en strekning på 600 meter forbi Lygnasæter hvor vi samler flere kryss i en avkjøring. På resten av strekningen utvider vi dagens vei. For en meterpris på 38 000 kroner bygger vi en vei som blir god som ny, sier prosjektleder Pål-Steinar Karlsen i Statens vegvesen, Prosjekt Vestoppland.