Dette er en kronikk av Per Overgaard, CTO for EMEA Infrastructure i Lenovo. Innlegget gir uttrykk for skribentenes holdninger.

Infrastrukturen som ligger til grunn for de smarte tjenestene er kritisk, og må fra start utformes for å håndtere en rekke forskjellige oppgaver, fra trafikkstyring og vannforsyningstjenester til administrasjon og publikumstjenester. Smarte byer må bygges på infrastruktur som gjør det mulig å levere slike tjenester på en intelligent måte, og å utnytte KI så ulike grupper i bymyndighetene kan samarbeide effektivt.

Utvikling av bedre og mer effektive byer starter ikke bare med en grundig forståelse av hva innbyggerne virkelig ønsker og trenger – men også teknologien dette krever. En drivende strategi for ideer, design og riktig teknologisk infrastruktur må ligge til grunn helt fra start.

En helhetlig tilnærming

Hva hindrer byer i å ta i bruk "smart" teknologi? Finansiering og samarbeid er to vanlige utfordringer. For å lykkes må mange ulike aktører og avdelinger jobbe sammen, ofte på nye og utradisjonelle måter. Eksempelvis må kanskje lokale myndigheter som ønsker å forbedre transportnettverket også se dette i sammenheng med infrastrukturen for strøm- og internettforbindelser – selv om dette tradisjonelt ligger i forskjellige domener. Dette kan være krevende, men har også en enorm oppside i form av en helhetlig og fremtidsrettet infrastruktur. KI har potensial til å integrere informasjon fra ulike siloer, fremme samarbeid og gi byer de teknologiske forutsetningene for å drive innovasjon.

Dubais smartbyprosjekt bruker KI for å bryte ned barrierer – både mellom avdelinger og mellom innbyggere og offentlige tjenester. Teamet tar den riktige tilnærmingen når det kommer til byutvikling, og gjennom mer enn 130 smarte prosjekter og 1000 smarte tjenester – er visjonen å bygge "den lykkeligste byen på jorden." Dubais myndigheter har implementert KI effektivt for at ulike avdelinger skal kunne integrere, omstrukturere og distribuere applikasjoner for å fjerne papirbruk og ineffektive, manuelle prosesser.

I dette eksemplet fra Dubai handler det ikke om at selve byen skal være smart, men om å gjøre prosessene smarte. Denne tilnærmingen gir effektivitet for brukerne av byen, det være seg turister og besøkende så vel som innbyggerne. Oppgaver som for eksempel visumbehandling, betaling av vannregningen eller bytte av telefonabonnement er mye enklere enn før. Dubai ser nå etter en generativ KI-assistent som skal hjelpe folk med å finne de offentlige tjenestene de trenger i sanntid, og levere et personlig preg for innbyggerne.

I motsetning til bekymringer for konsekvensene for folks jobber, bør søkelyset rettes mot hvordan de kan bruke tiden sin mer effektivt. I Abu Dhabi brukes sensorer til å overvåke vannivået som lagres i tanker rundt om i byen. Denne IoT-implementeringen erstatter allerede en tidligere manuell prosess der inspektører ble sendt for å gjøre visuelle vurderinger. Ved å bruke dataene som samles inn fra tanker over hele byen, kan KI-algoritmer automatisk utløse at serviceteam rykker ut fyller på via sanntidsavlesninger, og foreslå tidspunkt for nødvendig vedlikehold av tankene. Inspektører som tidligere måtte bruke tid på å sjekke tankene kan nå fokusere på andre viktige oppgaver, for eksempel å gjennomføre endringer, vurdere vannkvalitet eller vedta forskrifter.

Å bygge tillit til kunstig intelligens

KI kan levere offentlig sikkerhet, men nøkkelen er å bygge tillit rundt teknologien, fremheve viktige fordeler og sikre at innbyggere og besøkende ikke føler seg "overvåket". Med tradisjonelle overvåkingskameraer er det en enorm mengde data som forblir ubrukt og aldri blir analysert. Bruk av KI til å analysere denne datamassen, på en personverninnstilt måte, har hjulpet byer med å gjøre folk tryggere og til og med redde liv. Faktisk sier halvparten av myndighetspersonene i en undersøkelse at offentlig sikkerhet er hovedformålet med bruken av smartbyteknologi.

Danmarks jernbanemyndigheter har utført forskning ved hjelp av KI og maskinlæring for å overvåke stasjonsplattformer og varsle stasjonsansatte hvis noen er på vei ut på togskinnene. For eksempel er folk som har mistet telefonene sine på linjen, ofte så opptatt av å få den tilbake at de glemmer risikoen og setter seg selv i alvorlig fare. KI "lærer" mønstrene som viser når noen kan være i ferd med å sette seg selv i fare, og vil utløse et varsel. Med slik teknologi må imidlertid folk være trygge på at personvernrettighetene deres blir respektert. Når det demonstreres at KI kan øke sikkerheten, uten å være påtrengende, er folk mer fornøyd med ideen. Smarte byer kan finne en balanse mellom å levere gode tjenester uten å bli en "Big Brother", og kommunisere at bruken av teknologien alltid respekterer personvernet.

Data i gatene

I en smart by blir gateskap og gatelys kantdatasentre som behandler alt fra om en parkeringsplass er tom til når det er farlige nivåer av forurensning i luften. Men den hemmelige oppskriften er den generelle utformingen og distribusjonen av databehandling der dataene genereres. Byer kan deretter fange opp data på gatenivå, enten det handler om biler som forlater en parkeringsplass eller at det er i ferd med å bli kø på en strekning. Ved hjelp av KI og maskinlæring kan de filtrere hva som er relevant og hva som ikke er det på gatenivå, forkaste irrelevant informasjon og lage veldig sterke og rene datarør.

Nøkkelen er orkestrering. Med tradisjonell databehandling, der én applikasjon er på en enkelt node, vil et "smart parkeringssystem" kreve svært mange noder, noe som gjør det ineffektivt og dyrt. Ved bruk av mer moderne teknikker for containerisering, for eksempel Kubernetes, kan du distribuere flere programmer til hver databehandlingsnode ved å virtualisere dem. Orkestrering handler om hvordan det gjøres mulig å skalere for å sende applikasjoner over hele byen – og å administrere, overvåke og sikre dem. Når disse komponentene er riktig planlagt, kan du legge applikasjoner på toppen og legge dem inn i skapene på gaten. Denne type infrastruktur og teknologiske sammenhenger, er grunnleggende for å bygge en effektiv smart by.

Morgendagens byer

Suksess med smarte byer avhenger alltid av flere ulike faktorer. Det kreves en visjon – og en strategi for utvikling av tjenester med mål om å gjøre innbyggernes liv og hverdag bedre – enten det handler om å effektivisere offentlige tjenester eller å forbedre publikums sikkerhet med et konstant fokus på personvern. Aktører og avdelinger må dra sammen, og utnytte KI for å bryte ned siloer og muliggjøre deling og utnyttelse av data. Men viktigst av alt, en smart by må skapes på en helhetlig og fremtidssikret infrastruktur og et riktig teknologisk samspill.