Økt nedbør og andre klimaendringer gir et økt behov for løsninger som kan håndtere overvann. Bruken av gode blågrønne løsninger og fordrøying er viktig ledd i arbeidet med overvannsproblematikk.
I mange tilfeller blir det stilt spørsmål om de naturbaserte løsningene blir dyrere å drifte enn tradisjonelle løsninger med rør under bakken. Disse spørsmålene er helt avgjørende å få svar på, spesielt for kommuner og andre offentlige etater med ansvar for infrastrukturløsninger.
Bidrar til å tette kunnskapshull
COWI i Stavanger har, med tilskudd fra Rogaland fylkeskommune og COWI-fonden, undersøkt forholdene rundt drift av naturbaserte løsninger i Rogaland, og hvilke erfaringstall som finnes. Prosjektet har kartlagt om det finnes grunnlag som kan tette kunnskapshullet og sikre faktabaserte avgjørelser ved valg av løsninger knytt til overvannshåndtering.
– Vi har nok fått bekreftet vår mistanke om at vår bransje og det offentlige ikke er kommet langt nok i standardisering og oppfølging, blant annet skjøtsel av regnbed og andre åpne løsninger for overvannshåndtering, sier Marianne Berge, seksjonsleder for landskapsarkitektur i COWI, og fortsetter;
– Det virker å være gjennomgående for kommuner i Rogaland at kostnader for drift ikke er tallfestet. Som en forlengelse av dette, har man heller ikke tydelig definerte ansvarsområder, noe som gjør det vanskelig å prioritere hvilke tiltak som vil være nødvendig.
Mangelfullt grunnlag for beslutninger
I rapporten har COWI gjennomført intervjuer med kommunerepresentanter for å forstå dagens bruk av naturbaserte løsninger. Funnene viser en stor variasjon; fra kommuner som ikke aktivt har tatt i bruk konkrete løsninger, til andre med god variasjon av tiltak. Kun 1 av 15 kommuner hadde noen kostnadstall som de kunne dele, noe som tilsier at dagens beslutninger tas på et mangelfullt grunnlag.
– Vi håper kommunene kan ta tak i de utfordringer som er avdekket i rapporten og kanskje viktigst; stille krav til at prosjekterende også skal lage gode skjøtselsplaner og FDV dokumentasjon og at disse brukes til å fastsette de årlige driftsbudsjettene med rutiner, sier Truls Kolnes, seksjonsleder for veiplanlegging i COWI.
Anbefaler en rekke tiltak
Målet med prosjektet er å minske usikkerheten rundt driftskostnader med naturbaserte løsninger slik at det skal bli lettere for alle å planlegge og velge riktige tiltak.
– Vår påstand er fortsatt at staudefelt, blomsterenger og åpne bekker ikke nødvendigvis koster mer å drifte enn plen og rør under bakken, men grunnet manglende tallgrunnlag blir det altså vanskelig å bevise, sier Kolnes.
Rapporten avsluttes med anbefalinger til tiltak som kan følges opp av alle som er involvert i dette arbeidet, både fra prosjekterende landskapsarkitekter, men også i forvaltningen hos offentlige og private. Det første steget blir kanskje å heve nivået på skjøtselsplanene og gjøre dette til et krav ved prosjektering av naturbaserte løsninger.