1. januar skjerpet regjeringen kravene for å ivareta klima- og miljøhensyn ved offentlige anskaffelser. Klima og miljø vektes nå med minst 30 prosent i offentlige kontrakter. I bygg- og anleggsbransjen regnes el-maskiner for å være blant virkemidlene for å oppfylle de nye kravene.
Erik Lyngar, salgssjef Komatsu og Bomag Norway i Hesselberg AS, mener det er et steg i riktig retning mot mindre utslipp i byggenæringen. Ifølge Miljødirektoratet står offentlige bestillere for rundt 70 prosent av utslippene fra bygge- og anleggsplasser.

– Vi må følge utviklingen. I Hesselberg er vi opptatt av å ha en god klima- og miljøprofil. El-maskiner er viktig for å få oppfylt de nye kravene i offentlige kontrakter, sier Lyngar.
Salgssjefen forteller at de bevisst har vært sent ute med å tilby utslippsfrie maskiner. Det er en del av et strategisk valg å vente til maskinene er fabrikkbygd.

– Komatsu har en minigraver som åpner for bestilling nå. Vi har også en fabrikkbygd 21-tonns gravemaskin som skal gå ut til strategiske kunder for testing. Bomag har el-valser, som vi har solgt noe av.

– Hvorfor har dere avventet?

– Komatsu er veldig opptatt av å levere fra seg et fullverdig og solid produkt. De har derfor gjort grundige undersøkelser for å avdekke behovene kundene våre har. De har også vært på besøk i Norge for å forstå våre spesielle behov. Derfor har vi valgt å ikke bygge om eksisterende maskiner i Norge, men være tålmodige å vente på fabrikkbygde maskiner, sier han.

Ikke økt etterspørsel

Økte krav til klima- og miljøvekting til tross, i Hesselberg opplever de ikke at etterspørselen etter el-maskiner har økt. Snarere tvert imot. Lyngar tror det skyldes at de som satser på elektrisk maskinpark og ønsker å være tidlig ute har gjort unna store deler av investeringene allerede.

–  Entreprenører som vil være med i anbud må vise til at de eier eller har opsjon på leieavtale på el-maskiner. Det gjør det muligens litt mer fleksibelt. Mange går for leieopsjon. Det er kostnadskrevende investeringer. Det er også en av årsakene til at vi har ventet til det kom fabrikkbygde maskiner. Vi skal kunne skaffe kundene våre maskiner til en bedre pris og høyere kvalitet. Ombygde dieselmaskiner som får installert batteripakke er ikke nødvendigvis optimalt, sier han.

Lyngar mener intensjonen med de nye reglene er god, men at utførelsen ikke alltid henger med. Det legger ikke nødvendigvis til rette for el-maskiner, verken med tanke på kapasitet, lading eller infrastruktur. Det mener han fører til en felles skepsis blant mange entreprenører. Det økonomiske er også en stor hemsko, all den tid prissjiktet på el-maskiner ligger høyt over dieselmaskiner.

– En el-maskin koster gjerne flere ganger så mye som en vanlig dieselgraver. Når kommuner krever slike maskiner må de også vise betalingsvilje og regne merkostnadene inn prisen, men det er ikke alltid tilfelle. Enova gir støtte til utslippsfrie anleggsmaskiner, men kjøperne vet ikke hvor mye de får i støtte før etter at de har kjøpt maskinen. Det er en svakhet. Det vil nok ta tid før el-maskiner nærmer seg prisnivået på dieselmaskiner, sier Lyngar.

Foregangsland

Han peker også på at lademulighetene og infrastrukturen ofte er mangelfull og at kommunale strømnett generelt ikke har god nok kapasitet.

– En ladecontainer kan koste fire-fem millioner kroner. Den må hentes med lastebil og kjøres til et sted den må lades opp om det ikke er tilstrekkelig med strøm på anleggsområdet. Jeg frykter at man vil få en situasjon der klimaregnskapet ser fint ut på papiret, men at utslippsmengden ikke nødvendigvis blir så mye lavere, sier Lyngar.

Norge er et foregangsland når det kommer til elektriske bil- og maskinpark. Lyngar mener samtidig at er fokuset litt ensidig når det er snakk om utslipp.

– De dieselmaskinene vi har som holder Euro 5-standard i dag, slipper ut lite CO2. Det er begrenset utslippsmengde, men likevel vektes det ikke i offentlige kontrakter. Vi hører også om frustrasjon blant kundene av hybridmaskiner. Det får de heller ikke poeng for på anbud.