Illustrasjon: Oslo kommune bymiljøetaten
Ole Peter Galaasen
Publisert: 01.07.2024 

Knytter Kjelsås til resten av byen med nytt gang og sykkelfelt i Grefsenveien

Bymiljøetaten i Oslo kommune oppgraderer Grefsenveien, en 1,8 kilometer lang strekning mellom Storo og Kjelsås, for syklister og gående. I tillegg til sykkelfelt og bredere fortau, skal det bygges nytt overvannsanlegg og grønne overvannsløsninger. Prosjektet er en utførelsesentreprise med en styringsramme på 230 millioner og en kontrakt med Isachsen Anlegg på 140 millioner.

– Vi gjennomfører nå gateoppgradering av strekningen mellom Disen holdeplass og Myrerskogveien. Hensikten med prosjektet er å utvide fortauene og etablere opphøyde sykkelfelt for å bedre fremkommeligheten og trafikksikkerheten. Dette reduserer omfanget av sykling på fortauet og forbedrer forholdene for gående, sier Jens Jacob Kielland Haug, kommunikasjonsrådgiver i Bymiljøetaten.

Prosjektet hadde oppstart våren 2023 og er forventet ferdig høsten 2024.

Løser mange utfordringer i et prosjekt

Det bygges også nytt overvannsanlegg, grønne overvannsløsninger i form av regnbed og fordrøyningsmagasin, ny hundepark, samt flere trafikksikkerhetstiltak.

– I planleggingen av prosjektet har det blitt tatt inn flere ulike behov som bidrar til at prosjektet ikke bare er et sykkelprosjekt, men et omfattende gateoppgraderingsprosjekt hvor et fremtidsrettet overvannshåndteringssystem er en sentral del. Eksisterende system skal utbedres og det bygges et nytt overvannsanlegg som skiller overflatevann fra avløpsnettet. Det skal også etableres grønne overvannsløsninger i form av åtte regnbed og et stort fordrøyningsmagasin. I tillegg utbedres annen infrastruktur som føringsveier med trekkerør, kabler for elektro, belysning, samt jording for trikken.

Den aktuelle strekningen inngår i plan for sykkelveinettet og er en viktig brikke i et sammenhengende sykkelveinett som vil strekke seg fra Kjelsås til Oslo sentrum.

– Strekningen fra Grefsenveien via Sandakerveien og Markveien til Torggata er en av strekningene i Oslo med høyest potensial for sykkeltrafikk. Gjennom å tilrettelegge for mer sykling danner vi en direkte forbindelse mellom store boligområder og et stort antall arbeidsplasser. Til sammenligning er det bare Ring 2 som er beregnet til å ha større potensial for sykkeltrafikk, sier han.

Høye miljøambisjoner

Satsingen på sykkeltilrettelegging i Oslo har utgangspunkt i Sykkelstrategi for Oslo 2015–2025. Strategien ble vedtatt av Oslo bystyre i 2015 med en visjon om at Oslo skal bli en sykkelby for alle.

Illustrasjon: Oslo kommune bymiljøetaten

– Ved tildelingen av prosjektet var miljø et sentralt tildelingskriterium på hele 30 prosent. Det var også krav om at anleggsplassen skulle være fossilfri. Dette har resultert i at entreprenørens maskinpark har en overvekt av elektriske maskiner i tillegg til noen maskiner med biodiesel.

For at det ambisiøse prosjektet skal fungere må entreprenøren optimaliserer driften med tanke på tidsbruk til lading og avstand til ladepunkt.

– Et eksempel på god planlegging i prosjektet er bruk av mobile ladere som kan fraktes til der maskinen står. Dette gjør at mobile ladere kan fraktes til elektriske maskiner som har gått tom for strøm og kan lades mens eksempelvis maskinførerne tar lunsj. Bymiljøetaten har også en viktig rolle med å fasilitere for best mulig ladeforhold for entreprenøren og undersøker før anleggsstart at det er tilstrekkelig ladekapasitet i området.

Prosjektet gjennomføres i et område med mye trafikk og har mange boliger tett på med mye infrastruktur i bakken.

– Både prosjekteringen og anleggsgjennomføringen krever høy teknisk kompetanse, men også god planlegging og samarbeid mellom de involverte. Bymiljøetaten er svært godt fornøyd med hvordan Norconsult og Isachsen Anlegg har løst utfordringene og ikke minst det gode samarbeidet som er helt avgjørende for et godt resultat.

Prosjektet vil bli en del av en sammenhengende strekning fra Kjelsås til Oslo sentrum.

– Det er allerede gjort sykkeltilretteleggingstiltak på deler av strekningen og omkringliggende gater. Det er også flere større prosjekter under planlegging, blant annet rundt Storo og på Grünerløkka. Med prosjektet i Grefsenveien kommer den nordlige delen av denne strekningen på plass og blir en direkte forbindelse mellom store boligområder på Grefsen og Kjelsås og et stort antall arbeidsplasser ellers i byen, sier Kielland Haug.

Behov for nytt overvannsystem

En sentral forutsetning for prosjektet er oppfølging av Oslos strategi for overvannshåndtering 2013–2030. Strategien skal bidra til å redusere risikoen for oversvømmelser ved store nedbørsmengder, skape en levende by der vann brukes aktivt og gir merverdi i byutviklingen, samt bidra til at rent overvann ledes til vassdrag.

– Den tidligere løsningen på Grefsenplatået innebar at overvann ble ført til et felles avløpssystem. Ved store nedbørsmengder var det ikke tilstrekkelig kapasitet i systemet, som igjen førte til utslipp via overløpene til Myrerskogbekken og Akerselva. Nå bygger vi et nytt overvannssystem på Grefsenplatået og separerer dermed overvann fra avløpssystemet. Dette frigjør kapasitet på avløpssystemet og bidrar til at avløpssystemet ikke overbelastes av overvann, som igjen reduserer risikoen for kloakkutslipp til fjord og vassdrag.

Overvannshåndtering har gjennomsyret planleggingen av prosjektet fra et tidlig stadium. Resultatet er en total renovering av overvannsløsningen langs hele strekningen i form av strømperenovering, nye hjelpesluk, tilpasning til eksisterende sandfang, samt etablering av ny overvannsledning på platået.

– Da Bymiljøetaten startet prosjekteringen ble Bydel Nordre Aker kontaktet for å høre om deres eventuelle planer i området. Bydelen besluttet å dedikere en del av området til en hundeluftegård, en beslutning som ble støttet av Bymiljøetaten. Resultatet er en park som både ivaretar behovet for overvannshåndtering og samtidig bidrar til at hunder og hundeeiere har et dedikert lufteområde, sier Kielland Haug.

Avansert prosjektering

Markus Naue, senior prosjektleder i Norconsult, forteller at miljøambisjonene har vært sentrale gjennom hele prosjekteringen.

– Det er lagt vekt på størst mulig grad av gjenbruk på blant annet kantstein, asfalt og eksisterende masser i grunnen. Det er også lagt spesiell vekt på Oslo kommunes strategi for overvannshåndtering, noe som har vært førende for valgte løsninger i prosjektet.

Foto: Oslo kommune bymiljøetaten

Innledningsvis har prosjektet gjort en grundig kartlegging av eksisterende forhold.

– Det ble utført 10 prøvegravinger for å avdekke både tilstandsklasser på eksisterende masser og for å avklare infiltrasjonsmuligheter. Det ble også gjort en betydelig jobb med å kamerainspisere hele det eksisterende overvannsnettet. Kartlegging av eksisterende overvannsanlegg resulterte i at omtrent halvparten av overvannsnettet ble gjenbrukt siden det kun var nødvendig med punktvise reparasjoner for å få et fungerende overvannsanlegg.

– Grunnundersøkelsene gav god informasjon om mulighet for infiltrasjon i grunnen, noe som gjorde prosjektet i stand til å stedstilpasse overvannsløsninger både over og under bakken. Det ble prosjektert 9 nye regnbed, hvor 8 av dem ble plassert mellom sykkelfelt og fortau, mens ett stort regnbed ble prosjektert i parken Pluto. Prosjektet har med det nye overvannsanlegget redusert tilførsel av overvann til Oslo kommune sitt overløp mot Akerselva, sier han.

Han forteller om flere utfordringer forbundet med prosjektering i et område med bebyggelse og mye tekniske infrastruktur.

– Prosjektets plassering i Grefsenveien, med trikk i gaten, mange private boliger langs traseen og innføring av opphøyd sykkelfelt med utvidet fortau, har gjort det utfordrende å prosjektere løsninger som er i henhold til Oslo kommune sine normer. I tillegg er det mye eksisterende teknisk infrastruktur i bakken som ytterligere har gjort det utfordrende å ivareta tekniske krav og normer. Prosjektet har målrettet løst sak for sak, slik at resultatet er blitt en gjennomarbeidet løsning som er godkjent av alle aktuelle aktører, sier han.

– Hva vil du trekke frem som spesielt innovativt i prosjektet?

– Den begrensede plassen i gaten har medført at det har vært nødvendig med prosjekttilpassede løsninger. Med trikk i drift har det vært svært viktig at anleggsgjennomføringen og størrelsen på anleggsområdet ble detaljprosjektert. Blant annet ble plassering av anleggsgjerde angitt på centimeter-nivå.

– Regnbedene mellom fortau og sykkelfelt langs gaten er spesialtilpasset for å ivareta nødvendig fribredde på sykkelfelt, samtidig som det skal stå imot krefter fra både trikk og driftstrafikk på fortau og sykkelfelt. Innløpsløsningene til regnbed er spesialtilpasset slik at overvann kan føres forbi kantstein og inn i regnbed, men samtidig er de så grunne at etableringen av disse ikke fører til undergraving av trikkefundament, sier Naue.

Flere utfordringer på byggeplassen

Johannes Mølster, prosjektleder i Isachsen Anlegg forteller at prosjektet har gått svært bra til tross flere utfordringer.

– Vi hadde en del utfordringer i begynnelsen da vi så at noen maskiner var for store og kunne komme i konflikt med trikkene og trikkenes kjøreledning. Det medførte at vi måtte nedskalere størrelsen på maskinene. Vi er vant med å drive i nærheten av trafikk, men det er noen ekstra utfordringer som kommer med å jobbe i nærheten av trikk i hyppig drift. Kjøreledninger lavt over veien og egne krav til sikkerhet for arbeid rundt trikk krever en del ekstra tiltak.

– Vi har også hatt noen overraskelser med været, blant annet ekstremværet Hans. Mye snøfall og lavere temperaturer enn normalt har også vært en utfordring som vi har vært nødt til å håndtere. Det har vært mye fjerning av snø og tining av grunn, sier han.

Krever god kommunikasjon

Mølster forteller at dialogen med tredjeparter har vært veldig positiv og at de aller fleste er samarbeidsvillige og åpne for dialog.

– Vi har i samarbeid med Bymiljøetaten gått ut med informasjon i forkant av prosjektet via direkte kanaler til beboere i området. Før oppstart av hver større del av prosjektet har det blitt sendt ut e-post til hele bydelen om det som skal foregå. Dette har vært informasjon om hvor det blir anleggsarbeider, planlagte forstyrrelser i trafikk og omkjøringer.

– Før oppstart av arbeidet tok vi kontakt med 3 barneskoler og 2 ungdomskoler i nærheten for å forhøre oss om skoleveier og andre viktige forhold for skoledriften. Denne dialogen muliggjorde at skolene kunne komme med sin mening og få stilt spørsmål før oppstart, samtidig som vi fikk mange nyttige tilbakemeldinger som hjalp oss med å planlegge bedre.

Prosjektet har en dedikert nabokontakt for naboer og andre interessenter.

– I alle meldinger, e-poster og lignende som er sendt ut til beboere i området har nabokontaktens telefonnummer og e-post vært åpent tilgjengelig dersom noen har ytterligere spørsmål. Nabokontakten har vært proaktiv i arbeidet, og før arbeid nærmer seg hus og bedrifter i området har nabokontakten opprettet kontakt med spesielt berørte og informert om arbeidet. Vi har fått inntrykk av at naboer utviser forståelse og setter pris på at de blir personlig fulgt opp før det oppstår utfordringer, sier han.

God fremdrift

Han forteller at omtrent 30 prosent av området er ferdig med mindre kompletterende overflatearbeider gjenstående.

– I de gjenstående områdene varierer graden av ferdigstillelse fra å mangle siste lag med asfalt, til områder som har satt kantstein og er klare for dekke og aktive åpne grøfter. Det som i hovedsak gjenstår i prosjektet er en strekning i underkant av 500 meter med gang og sykkelvei på begge sider av veien. På denne strekningen skal det også plasseres flere regnbed og 3 trikkeholdeplasser skal ombygges. Det gjenstår i tillegg opparbeidelse av en park omtrent midt i arbeidsområdet. Dette blir noe av det aller siste vi gjennomfører, avslutter Mølster.

 

Denne saken ble først publisert i magasinet Samferdsel & Infrastruktur, mars 2024.

Email
Kopier link
Del med

Jobb

Se alle ledige stillinger her
Hold deg oppdatert med nyhetsbrev fra Samferdsel & Infrastruktur