– I fjor var kun fire prosent av solgte anleggsmaskiner i det norske markedet elektriske nullutslippsmodeller. Det forteller oss at det fortsatt er langt igjen til vi har et modent marked her til lands, sier daglig leder i Rosendal Maskin, Tor Anders Høgaas.

Tor Anders Høgaas. Foto: Rosendal Maskin

Rosendal Maskin har siden 2020 bygget om større, elektriske gravemaskiner, med hjelp av leverandøren Staad fra Nederland. De leverte den første, hjulgående elektriske gravemskinen i desember 2021.

– I starten landet vi flere avtaler med entreprenører. På den tiden tilbød Enova gode, forutsigbare støtteordninger, som gjorde at entreprenørene visste hva de investerte i – og hva prisene ville bli. Vi solgte derfor utelukkende til entreprenører i 2021 og 2022.

– I fjor roet markedet seg litt, med dyrtid og høy inflasjon. I tillegg var Enova nødt til å gjøre om på sin støtteordning, noe som gjorde slike investeringer langt mer uforutsigbare. Da ble det ganske stille der ute. De siste månedene har vi imidlertid sett en økning i forespørsler, og dreier mer mot utleieselskaper.

Ser samlebånd om noen år

– Leverandørene våre ser ikke det store markedet der ute ennå, selv om de vet at det kun er et spørsmål om tid. Sørkoreanske Develon ser for seg at de første elektriske nullutslippsmodellene ruller ut fra samlebånd på fabrikk om to til tre år. Modellene vi selger i dag, er bygget om manuelt via et selskap i Nederland. Nederland har blitt større en Norge på nullutslippsmaskiner, mener Høgaas.

Hos Pon Equipment Norge ser administrerende direktør Ole-Petter Holene den samme utviklingen. Akkurat nå er det faktisk en nedgang i salget. De hadde et veldig godt aktivitetsnivå, etter at de for alvor startet med salg av utslippsfrie maskiner i 2018.

– Brorparten av nullutslippsmaskinene vi tidligere solgte til entreprenører, gikk i 2023 til utleieselskaper. Vi antar at markedet vil se slik ut noen år fremover. Utleiemarkedet bilr det viktigste for nullutslippsmaskiner, spår Holene.

– Offentlige byggherrer vil gjerne ha nullutslipp å sine byggeplasser, men det blir i disse dager fort forhandlet bort i kontraktssammenhenger. Vi hadde blant annet en aktør som var tidlig inne på salg av el-maskiner, Becker Entreprenør, som gikk konkurs i januar.

Ole-Petter Holene. Foto: Pon Equipment Norge

– Det er litt fascinerende at Oslo kommune hadde som absolutt krav i det ene prosjektet de hadde at de kjørte med utslippsfrie anleggsmaskiner. Når kommunen, med vann- og avløpsetaten, skal sluttføre jobben selv, kjører de inn utelukkende med dieselmaskiner. Det er altså slik at ambisjoner og betalingsvilje ikke nødvendigvis henger sammen.

Trenger forutsigbarhet

– Det er ikke selve maskinen som er begrensingen. Utfordringen ligger i infrastrukturen rundt. Du er avhengig av å ha tilstrekkelig strøm tilgjengelig på anleggsplassen, til riktig tidspunkt. Videre er dette markedet fortsatt avhengig av støtteordninger, slik at det i det hele tatt eksisterer. Vi hadde et veldig bra program fra Enova. Det var forutsigbart, og gav 40 til 50 prosent av merkostnadene i investeringer på elektrisk nullutslippsutstyr. Det programmet er nå dessverre gjort om til en konkurranse, antakelig på grunn av EU-reglement om statsstøtte. Ulempen er at forutsigbarheten er forsvunnet, og slike investeringer er blitt mer kostbart for entreprenøren. Da blir det vanskeligere.

– En fullspekket Cat 320 hydraulisk gravemaskin på 25 tonn og alt utstyr koster drøyt 2,4 millioner kroner. En nullutslippsversjon vil koste drøyt 7 millioner kroner, før Enova-støtte. Det koster altså fort tregangeren å investere i nullutslippsutstyr, på maskiner som må bygges om. Når de elektriske variantene kommer ut fra rullebånd på fabrikk, venter vi at prisen de første årene vil være omtrent 2,5ganger av hva en dieselversjon koster.

Etterlyser større ambisjoner

Staten må utforme strengere og mer stringente krav til utslipp fra bygg- og anleggsplasser rundt om i landet, mener fagsjef Christian Eriksen hos Bellona. De bør begynne med de store byene og bysentra, hvor de allerede har tilgang til den infrastrukturen som er nødvendig. I disse områdene er det færre barrierer for å kunne levere en utslippsfri anleggsplass.

– Den største mangelen, og noe vi har etterspurt i lang tid allerede, er en tydelig ambisjon og prioritering – med tilhørende krav – fra norske myndigheter på dette området. Vi ønsker oss noe tilsvarende det Oslo kommune har jobbet med i mange år allerede, altså krav om 100 prosent utslippsfrie anleggsplasser i kommunal regi. Kommunen har tydelige ambisjoner, med tilhørende krav, og de har fulgt opp sine prosjekter. Det er ambisiøst, men det får også ting til å skje.

– Oslo kommune er med disse ambisjonene med på å utvikle et helt marked, ikke bare for aktørene, men også for alle andre, større byer i Norge. De utvikler en del prosesser og måter å gjøre ting på, som andre kan lære veldig mye av.