– Dekketilstanden er god på riksveinettet der cirka 92 prosent oppfyller vedlikeholdsstandarden, forteller Thor Asbjørn Lunaas, teamleder for asfalt i Statens vegvesens divisjon for drift og vedlikehold.

Dekketilstand på spor og jevnhet måles årlig med bilmontert laserskanner.

Siste kartlegging av bæreevnen på riksveiene ble utført i fjor med en «Raptor» – Rapid Pavement Tester – montert på en trailer, som målte veiens bæreevne ved hjelp av laser.

Kartlegging av fylkesveinettet viser mindre gode resultat.

– Fylkesveiene har størst behov for tyngre veivedlikehold, sier Lunaas.

Kommuner bør kartlegge

Det kommunale veinettets mange eiere kompliserer bildet.

Paul Sendstad. Foto: Veiteknisk institutt

– Det kommunale veinettet på cirka 40 000 kilometer, eies av 357 kommuner. Det er selvstendige veieiere med frihet til å lage egen veistandard og driftsstandard. Derfor ser vi store forskjeller på nyanlegg, og på tilstand på eksisterende kommunalt veinett, sier Paul Senstad, seniorrådgiver på Veiteknisk institutt.

Senstad mener alle må kjenne eget veinett for å kunne holde det ved like. Beslutninger må fattes basert på kunnskap, ikke synsing.

– Hvis den lokale veiforvalteren dokumenterer behovet for vedlikehold til kommuneadministrasjonen, er det min tro at de får større bevilgninger. Men uansett hvor mye midler man får, må man ha kunnskap for å vite hvor skoen trykker, sier Senstad.

Vekk med vann

Dårlig vei kan skyldes mangelfull kunnskap da veien ble anlagt, eller bruk av dårlige materialer. Veien kan også være utpint på grunn av manglende vedlikehold.

– Kvaliteten på veien kan også forverres fordi veiforvalteren ikke er kompetent, sier Senstad.

Vann er et særskilt problem. Derfor må grøfter, sluk og stikkrenner holdes i orden.

– Vann er veiens største fiende. Fanges vannet inni veikonstruksjonen svekkes veien med skader som til slutt vises igjen i asfaltdekket, sier Senstad.

Bedre drenering kan altså redusere behovet for dekkefornyelse da eksisterende asfaltdekke kan få økt levetid.

– Er veien full av vann, nytter det ikke å reasfaltere. Da har ikke asfaltdekket godt nok fundament for å yte en forventet levetid tilbake. Det er bedre å styrke veien ved å lede vannet bort, sier seniorrådgiveren.

Belønner gjenbruk av asfalt

Ved asfaltering kan klimagassavtrykket reduseres ved å bruke mer gjenbruksasfalt. Prinsipielt er det nesten ingen begrensinger på hvor mye asfalt som kan gjenbrukes.

Thor Asbjørn Lunaas. Foto: Statens vegvesen

– Unntaket er asfalt med polymermodifisert bindemiddel til det mest trafikkerte veinettet. Der er grensen på 10 prosent resirkulert asfalt, sier Lunaas.

For å øke gjenbruken av asfalt, vekter Statens vegvesen klimagassutslipp ved de fleste asfaltkontraktene. Tilbyderen med lavest beregnet klimagassavtrykk får null i påslag på kontraktsprisen, mens tilbyderne med høyere beregnet klimagassavtrykk får kr 7,50 i påslag per kilogram ekstra beregnet klimagassutslipp.

Klimagassavtrykket kan reduseres på flere måter: Tak over tilslagsmaterialene reduserer energibehovet for å fjerne fukt. Man kan fyre med biogass eller pellets i stedet for tungolje i produksjonen. En del av tradisjonell bitumen kan erstattes med tallolje, et restprodukt fra treindustrien. Og så kan asfalt resirkuleres til ny bruk.

– Det er viktig at vi bruker så mye som mulig resirkulert asfalt i nye produkt, for det vil bli knapphet på bitumen. Vi må gjenbruke det vi har, samtidig som vi øker levetiden på asfalten som legges ut, sier Lunaas.

Økt frihet med mer ansvar

Statens vegvesen åpner opp for kontrakter der det er opp til entreprenøren å levere asfalt som varer lenge, med redusert klimagassutslipp.

Entreprenøren kan velge tilslagsmateriale, produksjons- og utleggingsmetode selv, og belønnes i beregningen for kontraktspris og klimagassutslipp.

– Disse kontraktene gir mer frihet til entreprenør, men vi kontrollerer at asfaltkvaliteten for dekkslitasje og deformasjon er god nok. Jeg tror dette har mye for seg. Men vi må sikre at resultatene fra våre og entreprenørenes laboratorier er sammenlignbare. Foreløpig spriker resultatene for mye til at vi kan rulle dette kontraktstilbudet ut for fullt, sier Lunaas.