CIC arbeider med rehabilitering og gjenvinning av betong, utslippsfri helårsbygging og fremtidens betong og betongkonstruksjoner. Klyngen ble født i Nord-Norge og har vokst til å bli landsdekkende.

– Det er et poeng for oss å kunne vise at det er mulig å de-karbonisere en prosesstung sektor, betongbransjen, sier Geir Frantzen, seniorrådgiver i innovasjons- og konsulentselskapet KUPA AS i Narvik.

Karbonfangst og nye metoder

Det er to sementfabrikker i Norge, Brevik sementfabrikk og Kjøpsvik sementfabrikk i Tysfjord.

– I Brevik blir karbonfangstanlegget ferdig i løpet av året, en investering på 18–20 milliarder kroner. Anlegget skal fjerne 400 000 tonn CO2 fra kretsløpet og deponere det i oljebrønner i Nordsjøen. Det er det største og viktigste klimatiltaket i norsk historie, langt bedre enn elektrifisering av Melkøya, sier Tore Mosand, styreleder i CIC og daglig leder i Nordland Betong AS i Bodø.

Bransjen venter at karbonfangsten i Brevik kan føre til karbonfangst ved flere sementfabrikker, men foreløpig ikke i Kjøpsvik, der blir det for kostbart.

– I nord må vi finne andre metoder for å lage miljøvennlige løsninger, som ikke bare baserer seg på sementprodusentens forbedringer, mener Mosand.

– Det viktigste området er at vi skal bruke knust, resirkulert gammel betong som nytt tilslag i stedet for sand og stein fra jomfruelige masser. Slik får vi en sirkulær verdikjede av betongen, forklarer Mosand.

Så skal man bruke andre bindemidler og tilsettingsstoffer enn hittil; 90 prosent av CO2-avtrykket kommer fra sementen.

– Det tredje vi skal teste ut er Saferock ,som lager en tilnærmet utslippsfri sement. Den første batchen med slik sement er ventet i løpet av sommeren, fra en fabrikk som er under bygging i Sandnes, sier Tore Mosand.

Bærekraftig betonggjenvinning

– Saferock skal lage miljøvennlig sement av gruveavfall, såkalt geopolymersement. Det blir spennende å følge utviklingen for å se om dette kan bli en aktør i markedet etter hvert, mener Geir Frantzen.

CIC har også jobbet mye med problematikken rundt betong i kaldt klima, blant annet bruk av nye varmeløsninger for å sikre herdekontroll i byggefasen.

– Et stort og viktig FoU-prosjekt klyngen har initiert, er CIRCULUS som handler om bærekraftig gjenvinning av betong. Det er knyttet opp mot Ny by–Ny flyplass-prosjektet i Bodø, hvor NATO-flyplassen skal rives. Det betyr at veldig mye av betongen derfra kan gjenvinnes eller gjenbrukes, mener Frantzen.

Det handler også om å utvikle ny arena til Bodø/Glimt, et stadion til 700 millioner kroner med miljøvennlige betongløsninger med gammel betong produsert lokalt.

Dette skjer innenfor MILBET-prosjektet som startet i september i fjor og som skal holde det gående i tre år. Det er delvis finansiert av Sparebanken Nord-Norge som har satt av penger til grønn omstilling i nord gjennom sitt samfunnsløfte.

– Vårt prosjekt var det første som ble tildelt midler fra denne potten, forteller Tore Mosand.

– Rett før jul fikk vi også gjennomslag hos Innovasjon Norge på at dette er et prosjekt de vil støtte med 2,5 millioner kroner. Det betyr at vi til sammen har fått 6 millioner kroner i støtte til å gjennomføre dette prosjektet, og det er vi fornøyd med, smiler han.

MILBET er en videreføring av CIRCULUS som gikk over fire år med et trettitalls nasjonale partnere. Det ble støttet av Norges Forskningsråd med 14 millioner kroner

Betong i sirkulær økonomi

– Vi har mange andre bedrifter som er opptatt av betong i sirkulær økonomi, blant annet Jaro Betongsystemer i Alta, der vi blant annet ser på muligheten for å bruke slam som jordforbedring, forteller Geir Frantzen.

– Slam er jo et gjennomgående problem som oppstår når du vasker betongbiler og blandeverk. Det har kommet skjerpede krav fra Miljødirektoratet om håndtering av slammet. Det å finne gode løsninger er også noe vi jobber med i klyngen.

Frantzen forteller at klyngen i samarbeid med bransjen er i gang med å utvikle et veikart for en karbonfri betongbransje beregnet på bransjefolk og politikere.

– Vi har akkurat lansert en veileder for bærekrafts-rapportering til EU. Den kan lastes ned fra nettsiden vår, legger han til.

Tore Mosand forteller at betongbransjen har gjennomført forbedringer de siste 10–15 årene som har redusert CO2-avtrykket fra betongbransjen, trolig med 400 000–500 000 tonn i året, like mye som karbonfangstanlegget i Brevik skal gjøre på ett år.

– Når teknologien for karbonfangst blir modnet, blir den billigere så den kan installeres på betongfabrikker rundt om i verden, kanskje også i Kjøpsvik.