Ifølge John-Erik Reiersen, daglig leder i bransjeforeningen Betong Norge, jobber betongbransjen strategisk med små og store tiltak for utslippskutt.

– Samtidig står sement i dag for over 90 prosent av klimagassutslippene relatert til betong. Dermed må de store kuttene komme som følge av videreutvikling av sement- og bindemiddelindustrien, sier Reiersen.

Redusere sementforbruket

Det gjøres allerede mye, blant annet ved å finne alternativer til sement som bindemiddel, for eksempel kalsinert leire, silikastøv, flygeaske, slagg og gruveavfall.

Andreas Sjaastad. Foto: Veidekke

Andreas Sjaastad, betongteknolog hos Veidekke teknikk, oppfordrer byggherrer, rådgivende ingeniører og entreprenører til å kreve økt bruk av miljøvennlig betong med mindre sement i prosjektene, som lavkarbon A, lavkarbon + eller lavkarbon ekstrem. Han viser til Norsk Betongforenings publikasjon nummer 37 for veiledning til produksjon og bruk av slike typer betong.

– Betongprodusentene må kunne produsere og levere denne typen betong fremover, sier han.

Selv om mer miljøvennlige betongtyper krever litt annerledes jobbing, skal det med riktig planlegging ikke nødvendigvis ta så mye mer tid.

– Men det er økte kostnader forbundet med å bruke mer miljøvennlig betong, hovedsakelig økte materialkostnader og noe mer herdetiltak spesielt på vinterstid, sier Sjaastad.

Redusere bruken av betong

Men den mest miljøvennlige betongen er den du ikke bruker.

– Rådgivende ingeniører, gjerne i samarbeid med entreprenør, må optimalisere betongkonstruksjonen slik at det benyttes så lite materiale som mulig, sier Sjaastad.

Reiersen tror at man innen fem års tid i langt større grad tar tilbake betong fra gamle konstruksjoner og resirkulerer den inn i ny betong.

John-Erik Reiersen. Foto: Moment studio

– Jeg tror også at vi kommer til å øke gjenbruken av hele betongelementer, og gamle betongkonstruksjoner der de står. Et eksempel er da brukte hulldekker fra R4-blokka i Regjeringskvartalet ble gjenbrukt i andre bygg. Til det utviklet vi verdens første standard for resertifisering av gamle hulldekker, sier Reiersen.

Nybygg må også i større grad tilrettelegges for framtidig ny bruk. For eksempel skal en skole som bygges i dag, enkelt kunne ombygges til et helsehus om 50 år ved å fjerne innmat og fasadesystem, men beholde bæresystemet.

– Nøkkelen for fremtidig konvertering er at byggene har stor etasjehøyde, og lange spenn med få bæresøyler som skaper hindringer. Det må også bygges brede trappe- og heisrom, sier han.

Fange CO₂

Selv om Reiersen forteller at bransjens klimagassutslipp er bortimot halvert fra 1990 til 2020, blant annet ved å redusere energiforbruket, øke gjenbruken av gammel betong og ta i bruk nye bindemiddel, står fortsatt sementen for 90 prosent av klimagassutslippene til betong.

– Når Heidelberg i Brevik starter karbonfangst i 2025, blir dette verdens første sementfabrikk som fanger karbon. De skal fange cirka 50 prosent av CO₂-en og dermed halvere klimagassutslippene for sementproduksjonen. Jeg tror slik karbonfangst kommer til å utvikle seg, og at vi får rørledninger som pumper CO₂ direkte ned til deponiene under Nordsjøen, sier Reiersen.

Fra eie til leie

Reiersen synes utviklingen går svært fort, og ser at det som kun var planer for fem år siden, er blitt til reelle tiltak nå. Som bransjeforening skal Betong Norge titte over horisonten på vegne av sine medlemsbedrifter og forsøke å forutse hvordan utviklingen blir de neste årene, slik at bransjen beholder konkurransekraften og bidrar til det grønne skiftet.

Når Reiersen finner frem kikkeren for å titte over horisonten, og fokuserer ti år frem i tid, ser han en betongbransje som har endret seg mye.

– Det er vanskelig å spå frem i tid, men om ti år tror jeg vi har sluttet å selge betong slik vi gjør i dag. Jeg tror vi kommer til å «lease ut» betong som skal stå i byggene i 30–60–90 år, før denne leasa betongen returneres til fabrikken for å brukes på ny. Eller at vi resertifiserer bæresystem fra gamle bygg slik at nye funksjoner kan bygges inn. Slik tror jeg betongbransjen kan bli definisjonen av en sirkulær byggenæring, sier Reiersen.