– Det er viktig for oss som rådgivende ingeniører å understreke den makt det offentlige har gjennom sine innkjøp. Det er kanskje det viktigste verktøyet vi som samfunn disponerer, når det gjelder å sikre bærekraft i våre prosjekter, både på mikro- og makronivå, sier senior vice president i COWI, Ebbe Lind Kristensen.

Tromsø Legevakt: Foto: Arkitema/COWI/Ragnhild Heggem Fagerheim

– Vi bygger for fremtiden. Det vil si at vi ser på hva som skjer, og hvilke utviklingstrekk som er tydelige. Vi venter mer urbanisering, og det legger visse premisser. Bysentrene vil bare bli større, med flere innbyggere. Alt må fungere innenfor den infrastrukturen som ble til for lenge siden, kanskje så langt tilbake som 100 år. Vi venter endringer i transportformer, og på måten folk kommer seg rundt på i fremtidens byer.

Vil bruke AI

Å reise på en effektiv måte er den store utfordringen for byplanleggere. Tanken er ikke bare å ha alle nødvendige servicetilbud innen gangavstand, bedre kjent som 15-minuttersbyen. Kristensen tror mye kan løses med kunstig intelligens (AI):

– Med AI kan vi best mulig beregne og tilpasse transportformer for de som bor i byen. Prinsippet er at vi må ha enkel tilgang til kollektivtransport, uansett om det legges opp til såkalte 15-minuttersbyer eller ikke. Vi må også legge opp til relativt kort avstand til butikker, grøntområder, sportsanlegg og kulturtilbud. Forventingene folk har til livskvalitet når de bor i en by er langt større enn hva tilfellet var tidligere.

Det er ikke så lenge siden folk tok det for gitt at de bor ett sted, og jobber et annet sted. Og kanskje ble innkjøpene gjort på et tredje sted, eventuelt på vei mellom jobb og hjem.

– Nå er situasjonen en helt annen. Det er langt vanligere med hjemmekontor, og folk kan få varer levert hjem. Hverdagen i en by er en helt annen enn for noen tiår siden.

Må sikre aktivitet

Det er også flere ulike byområder, og de er gjerne forskjellige fra hverandre. For byplanleggere dukker det dermed opp spesielle utfordringer. Det kan blant annet være krevende å sørge for liv og aktiviteter i et bysentrum der folk flest kun jobber dagtid.

Ebbe Lind Kristensen. Foto: COWI

Berlin er en slik by, med byråkrater og forretningsfolk i Mitte. På kvelden er det langt mindre aktivitet der, midt i byen. Folk bor der ikke. De bare jobber der.

– Det er en utfordring som vektes høyt når vi planlegger et byområde, sier Kristensen.

Fornebu er et godt eksempel i Norge. Fornebubanen er mer enn kun et selvstendig infrastrukturprosjekt. Det handler også om generell byutvikling, på makroplan.

– Det blir en slags symbiose, der vi kan bevege oss i stasjonsområdet, med beboere som lever sine hverdagsliv. Samtidig er det lagt til rette for 20.000 arbeidsplasser.

– Det må være varierte tilbud tilgjengelig, der folk bor og oppholder seg. Det er smart å ha en barnehage i nærheten av deres arbeidsplasser, fordi mange ansatte har barn. Da slipper de å reise hit og dit, nettopp fordi området er planlagt skikkelig.

Gir råd til kommunene

Kommunen bedriver regulering og planleggingsprosess i forbindelse med byutvikling, slik den også har ansvaret for.

– Vår jobb som rådgivere er å utfordre både myndigheter og utbyggere, slik at balansen mellom jobb og hjem, grøntområder og kulturtilbud blir riktig, sier Kristensen.

– Det er vanskelig å bli mer konkret enn det, for behov og situasjon er så ulik fra sted til sted. Vår rolle som uavhengig rådgiver er imidlertid den samme.

Kommunen har det overordnede ansvaret for byutviklingen, så utviklingen i et byområde blir til syvende og sist en sum og et resultat av en rekke politiske beslutninger.

– Vår oppgave er vanligvis å skaffe til veie et godt grunnlag for de beslutningene. Det er også et samarbeid mellom mange forskjellige aktører. Én ting er rammevilkårene som er satt av kommunen. Noe annet er investorer og utbyggere, som også får stor betydning for utviklingen av konkrete områder.

Krever bærekraft

Bergen og Trondheim har ansatt byarkitekter. Dette bør løfte fokus på byplanlegging, fordi kompetanse og mandat samles. De bør være sentrale i beslutningene for at vi skal få en god helhet for de som bor der, mener Kristensen.

Sollihøgda. Illustrasjon: COWI

– Kommunene må også tenke grønt fra første stund Dette er ting som må inn tidlig nok, når et område skal reguleres og planlegges. Helt fra første planleggingsmøte må det være et klart mål at utslipp av CO2 skal være minimal. Dette må være et klart ønske, og et konkret krav. Og det kravet må være satt tidlig nok til at det blir en ramme i alle de beslutninger som skal tas, senere i de ulike prosessene.

En bedrift i Førde har etablert egen varmeforsyning. Det er en bedre investering for dem, enn å koble seg på det eksisterende fjernvarmenettet.

– Dette er en litt feilslått politikk, som igjen fører til at bærekraft kommer i bakre rekke. Økonomisk incentiv og bærekraft må gå hånd i hånd. I dette tilfellet er det ikke harmoni – og økonomi trumfer bærekraft, naturlig nok.

Fremover blir det viktig å finne slike løsninger, symbioser som gavner byområdene våre. Det gjelder både endringer i eksisterende byområder, og regulering av nye.

Trenger store rom

Den danske arkitekten og byplanleggeren Jan Gehl sier at det viktigste i byrom ikke nødvendigvis er bygningene, men rommene imellom. Det er Kristensen helt enig i.

– Det er der innbyggerne møtes og oppholder seg. Skulle vi i COWI få muligheten til å utvikle et bymiljø fra grunnen av, ville jeg derfor starte med det. Så kommer en rekke krav, både til bærekraft og gode kommunikasjons- og transportløsninger.

Stedet må også oppleves som trygt og sikkert. Folk må tørre å ferdes der, ute på kveldene. Det krever store, åpne plasser.

– Det er også smart å ha bygninger med flere funksjoner, som boligbygg med næringsvirksomhet på gateplan. Det skaper aktivitet. Vi må også legge opp til smart flerbruk av tak. Der kan vi generere strøm og dyrke mat.