Resultatene fra «Undersøkelse av veinære innsjøer 2023 (Brage)» viser at påvirkning fra veisalt utgjør et problem for vannkjemien og sirkulasjonsmønsteret i en rekke innsjøer nær hovedveier (riks- og europaveier) i Østfold, Oslo, Akershus, Buskerud, Telemark og Vestfold.

Halvparten av innsjøene er påvirket av veisalt

I 10 innsjøer hadde naturlig sirkulasjon i vannmassene stoppet opp på grunn av salttilførsler, slik at det ikke var oksygen igjen på bunnen, såkalt saltindusert oksygensvinn. 28 av 37 innsjøer hadde ulik grad av saltpåvirkning, mens veisalt ikke utgjør noe problem i andre innsjøer.

Enkelte innsjøer hadde svært høye konsentrasjoner av klorid i både overflate- og bunnvann uten at det gir sjikting. Slike kloridkonsentrasjoner regnes å ha kronisk virkning på en rekke vannlevende organismer, særlig for planktonalger. Eksempler er Patterødtjern ved Moss og Gjerdsrudtjern i Oslo.

Viktig kunnskap for å salte smartere

– Innsjøundersøkelsen gir oss viktig kunnskap om virkningen av veisalt og annen trafikkforurensning i veinære innsjøer. Det legger grunnlaget for hvordan vi kan salte smartere for å beskytte livet i vann, samtidig som vi ivaretar trafikksikkerheten og opprettholder fremkommeligheten på veiene, sier Erlend Aakre, direktør i Transport og samfunn i Statens vegvesen.

Bruken av salt har gått ned siste fem år

– Vi skal salte der vi må til rett tid og med rett mengde, sier Bjørn Laksforsmo, direktør for Drift og vedlikehold i Statens vegvesen.

Vinteren 2023 var utfordrende for driftsentreprenørene på Østlandet med nullføre og svært glatte veier i lange perioder. Det førte til mer salting.

– Bruken av salt har gått ned siden 2017/2018, selv om vi ser en liten økning i 2023. Vi har blant annet innført obligatorisk opplæring av sjåførene, som har vært effektivt for å redusere saltforbruket. Etter 2017/2018 innførte vi også en ny oppgjørsform i kontraktene, der vi gikk bort fra å betale pr kg salt og heller betaler for tiden de bruker. Da gikk saltforbruket tydelig ned, sier Bjørn Laksforsmo.

Sensorstyrt salting

– Vi jobber også med ny teknologi og prøver ut ulike former for sensorstyrt salting. Vi har blant annet inngått et samarbeid med Mesta om å prøve ut mer automatisert vinterdrift med AHEAD-systemet. Ved hjelp av lasermålere og avansert bildebehandling kan saltbilene analysere føreforholdene rett foran bilen mens den kjører, og tilpasse saltmengden automatisk. I tillegg til å drifte veiene mer effektivt, kan vi også kutte klimautslipp når både salt og drivstoffbruken reduseres, forteller Bjørn Laksforsmo.

Noen innsjøer viser forbedring – andre forverring

Flere av de påvirkede innsjøene som har saltgradient, viser samme resultater som tidligere, deriblant Assurtjern, Kutjern, Gørrtjern. I de sjøene som viste svak forbedring, er det gjort andre tiltak som gjør at sammenligning med tidligere undersøkelser ikke lar seg gjøre.

I Nordbytjern, Gjersjøen og Skåntjern ser man imidlertid en svak økende trend i kloridkonsentrasjoner fra de første undersøkelsene som ble utført i overvåkningsprogrammet for veisalt.

I flere andre sjøer er det en viss variasjon i målingene over flere år. Det er svingninger som skyldes både klimatiske forhold med variasjon i nedbør gjennom året, ulik saltbruk mellom år og ulike vilkår for å skape naturlig sirkulasjon i sjøene.

Gjennomfører undersøkelser hvert fjerde år

Det er Norconsult Norge AS som har gjennomført overvåkning av utvalgte veinære innsjøer i Norge på oppdrag fra Statens vegvesen. Vannprøver er samlet inn fra totalt 37 innsjøer våren og høsten 2023. Formålet med overvåkningen er å undersøke virkningen av veisalt og annen trafikkforurensning i veinære innsjøer.

Statens vegvesen gjennomfører nå et fireårig program med innsjøundersøkelser, der vi dekker ulike deler av landet. Vi har gjennomført tilsvarende undersøkelser siden 2005. Se tidligere Rapporter om vannforurensning | Statens vegvesen

Anbefaler stedsspesifikke risikovurderinger

I det videre arbeidet med veisaltproblematikk anbefaler rapporten å utføre stedspesifikke risikovurderinger i utvalgte innsjøer for å finne terskelverdi for akseptabelt saltforbruk.