Når det bygges vei i skredutsatt terreng innebærer det ofte sikkerhetstiltak som skredvoller eller skredtuneller for å sikre tryggere ferdsel for trafikantene, men hva med sikkerheten til de som bygger veien?

Krevende og skredutsatt terreng

Tromsø-området har store høydeforskjeller, bratte fjellsider og langvarige snørike vintersesonger. Veitraseen mellom Sørbotn og Laukslett bygges i tidvis svært skredutsatt terreng. Utvidelsen av veien er et arbeidsfellesskap mellom Metrostav Norge og Bertelsen&Garpestad, og NGI er engasjert for å bistå med sikkerhetstiltak på arbeidsplassen og daglig skredvarsel i vinterhalvåret.

– Noe av byggearbeidet – spesielt med renovering og utvidelse av eksisterende skredsikring og bygging av nye skredsikringstiltak – foregår midt i kjente skredbaner. I dette området kan det gå store skred, og i enkelte områder kan skred løsne relativt ofte. Det er mildt sagt et krevende område å bygge i, sier Holt Hancock, skredvarsler og forsker hos NGI.

Langs veistrekningen har det vært skredulykker tidligere. Dette er ikke nytt for Tromsøværinger som ser frem til en tryggere bilvei. Veien er skredutsatt og skal sikres, men veiarbeidere må også være trygge i arbeidet de skal utføre når de er på jobb.

Varsko her

Skredsikkerhet for anleggsarbeiderne under byggingen håndteres ved å innlemme rutiner og tiltak relatert til NGIs daglige skredfarevurderinger i entreprenørens arbeid- og HMS prosedyrer.

– Det viktigste er at vi ikke skal ha arbeidere i faresoner når det er fare for at det kan gå skred som treffer anlegget. For å kjenne til denne faren er vi helt avhengig av den daglige skredvarslingen fra NGI, sier Silje Dahl Jacobsen, Assisterende anleggsleder fra entreprenør Bertelsen & Garpestad AS.

Skredvarselet utarbeides på bakgrunn av vær- og snødata, snødekkeobservasjoner, befaringsobservasjoner, bilder og observasjoner fra entreprenør på stedet.

– Daglig skredvarsel inneholder en vurdering av skredfare for hvert delområde hvor arbeid skal pågå denne dagen. Entreprenøren vil bruke denne vurderingen for å planlegge arbeid i de ulike anleggsområdene på den tryggeste måten, og unngå arbeid i de farligste stedene, forteller Hancock.

Som en del av den daglige stedsspesifikke skredvarslingstjenesten, lages varsler som tar hensyn til lokale vær- og snøforhold for området. Skredvarslet indikerer sannsynligheten for at et skred kan treffe anleggsområdet - altså treffsannsynlighet. Basert på denne vurderingen iverksettes tiltak utviklet i samarbeid med entreprenøren for å redusere risikoen.

– For eksempel kan hele eller deler av et anleggsområde stenges for arbeid dersom vi vurderer høy treffsannsynlighet. Derfor er vi i daglig dialog med entreprenør for å sikre at våre vurderinger forstås riktig, for å motta informasjon om det pågående arbeidet og andre faktorer som påvirker risikoforholdene i området, sier Hancock.

Han presiserer at god dialog og kunnskapsutveksling mellom entreprenør og skredvarsler er viktig for å få så presise og gode risikovurderinger som mulig.

Ikke ekstremsportjobbing

Det skal ikke være slik at anleggsarbeiderne føler seg utrygge når de er på jobb. I tillegg til skredvarsling økes sikkerhet og trygghet på arbeidsplassen med økt kompetanse og sikkerhetsutstyr.

– I tillegg til skredvarslingen har vi skredutstyr tilgjengelig flere steder langs strekningen og alle som jobber her får opplæring i skredhåndtering og redning, sier Jacobsen.

NGI holder kurs i sikkerhet knyttet til snøskred på arbeidsplass. Dette omfatter alt av lover og forskrifter som gjelder for skredutsatte arbeidsplasser, i tillegg til grunnleggende skredkunnskap og sikkerhetsrutiner som de som jobber ute i feltet må være kjent med.

– Det er ikke et skredkurs for friluftslivsfolk. Kurset er tilpasset anleggsplassen og gir en god gjennomgang av det aktuelle anlegget, rutiner, sikkerhetstiltak og bruk av sikkerhetsutstyr, sier Christian Jaedicke, prosjektleder for snøskredvarslingen på NGI.

Formålet er  at de som jobber i utsatt terreng skal føle seg trygge, og vite hva de skal gjøre i enhver situasjon.

– Grunnleggende kameratredning og redningsøvelse er den beste kursingen for å gi trygge rammer på en krevende arbeidsplass, sier Jaedicke.

Økt tilstedeværelse i nord

I løpet av høsten oppretter NGI lokalkontor i Tromsø. Kontoret vil bidra til å styrke den geofaglige rådgivningen og forskningen i Tromsø-regionen.

– NGI har mye erfaring og lokalkunnskap i regionen. Lokalkontoret vil bidra med denne kunnskapen inn i våre prosjekter, og støtte det voksende rådgivnings- og forskningsmiljøet for naturfarer og skred i Tromsø- regionen, arktiske strøk og Nord-Norge for øvrig, sier Hancock.

Han viser til at E8-prosjektet vil få tettere og bedre oppfølging, fordi det blir kortere og enklere reisevei ut til prosjektområdet for å snakke med entreprenøren.

– Det vil gi et enda bedre inntrykk av snøforholdene i området og vi vil kunne være tilbake på kontoret før lunsj. Dette gir et bedre varslingsprodukt. Jeg synes det er fantastisk og gleder meg til å være en del av dette kontoret, sier Hancock.

Jacobsen støtter dette.

– Det blir veldig fint å få NGI tettere på. Et lokalkontor i Tromsø gjør linjene kortere, og det er en trygghet i at NGI kan komme raskere ut på befaring når det er behov for det, sier hun.