Totalt ble mer enn 73 000 ville hjortedyr påkjørt på veier og jernbaner fra 2018 til 2022, og antallet øker hvert år, viser tall fra Hjorteviltregisteret. Og viltpåkjørsler er ikke bare et trafikksikkerhetsproblem – infrastruktur og vei som vi bygger mer og mer av, fragmenterer leveområdene for elg, hjort og andre dyr.
Viltgjerder – dyrt og inngripende
Av alle tiltak som er prøvd ut for å hindre kollisjoner med dyr, er viltgjerder med viltpassasjer blant de mest effektive. Men gjerdene innebærer også store naturinngrep, og dermed inngrep i dyrenes leveområder. Det kan få utilsiktede konsekvenser.
– Viltgjerdene blir barrierer for dyrenes naturlige forflytning. Det kan også lede til fortetting og flere ulykker på nærliggende veistrekninger uten gjerder, forteller seniorforsker Christer Rolandsen ved Norsk institutt for naturforskning (NINA).
Viltgjerder bør som regel alltid kombineres med viltoverganger, slik at dyrene har mulighet å komme seg over veien. Men både gjerder og overganger må bygges på rett måte og på rett sted for å ha ønsket effekt.
– Hvis ikke gjerdene er lange nok, flyttes påkjørslene til enden av gjerdet. Og om dyrene ikke får mulighet for å krysse vegen, kan det føre til sult, innavl og stort stress, sier seniorrådgiver Henrik Wildenschild i Statens vegvesen.
Men tiltakene er svært kostbare; en viltovergang over vei koster flere titalls millioner kroner. Så det er verken praktisk eller økonomisk gjennomførbart å installere viltgjerder langs alle de hundre tusen kilometerne med vei vi har i Norge.
– Derfor må vi finne andre løsninger som gir sjåfører mulighet til å ta gode valg i trafikken, og som samtidig er mer skånsomme for leveområdene til dyrene, sier SINTEF-forsker Lillian Hansen, som leder prosjektet WILDETECT.
Skal teste ut varsling og lavere fartsgrenser
Målet med prosjektet er å få kunnskap om hvor det er størst fare for kollisjonsulykker. I tillegg skal forskerne utvikle og teste ny teknologi som kan redusere ulykkene og øke trafikksikkerheten.
Data om tidligere påkjørsler og observasjon av vilt skal kombineres med kameraobservasjoner fra droner og andre sensorer. Maskinlæring vil bli brukt til å forsøke å detektere dyrene automatisk, og til å koble disse ulike datakildene. Så vil forskerne teste blant annet varsling om lavere fartsgrenser basert på disse dataene.
Varslingen kan enten være nye typer stasjonære veiskilt eller varsling inne i bilen, basert på sensorer som de fleste moderne biler har.
Testingen vil foregå med kjøresimulator i SINTEFs VR-laboratorium, og etter hvert på veien.
– Det gjør vi for å se hvordan sjåførene oppfatter varslingsløsningene, i et trygt miljø, før vi sammenligner en kombinasjon av løsningene i reell trafikk, sier leder for SINTEFs VR-lab, Jo Skjermo.
Styrking av sjåførers årvåkenhet når trafikkfaren øker vil være sentralt, og varslingsmetodene må ikke virke avledende på sjåføren.
WILDETECT er et samarbeidsprosjekt mellom forskning, samfunnsaktører og næring. Målet er å undersøke om nye hjelpemidler kan styrke trafikksikkerheten slik at de alvorlige viltulykkene kan reduseres. Norges forskningsråd har bevilget 10 millioner kroner til prosjektet, som skal vare i tre år.