1. september sparket entreprenør Svevia Norge AS i gang arbeidet med drift- og vedlikehold på riksveiene i Ofoten. Kontrakten med Statens vegvesen har en varighet på fem år. Strekningene det gjelder er riksvei 827 fra Kjøpsvik til Sætran, E10 mellom riksgrensen på Bjørnefjell og Tjeldsundet og E6 fra Skarberget til Brandvoll.

I tall og fakta består strekningene av følgende: 314 kilometer vei, hvorav 23 kilometer er gang- og sykkelvei. 10 bruer over 50 meter og 13 tunneler. Veiene strekker seg både gjennom Narvik og tettstedet Bjerkvik, og går i lavlandet og på høyfjellet. Det stiller ekstra krav til at entreprenøren er årvåken, påpeker byggeleder Renate Dalmo i Statens vegvesen.

– Det er et veldig variert område med tanke på vær og klimatiske forhold, særlig i vinterhalvåret. Det kan være full vinter på Bjørnefjell og vårstemning i lavlandet. Man kan ha én værtype ett sted og en annen et annet sted, så de må være kjent med rodene sine. For eksempel kan det lokalt mellom Bjerkvik og Brandvoll ha plussgrader på den ene siden og minus på den andre. Det er svært varierte klimatiske forhold. Vi har også opplevd at vi får lokale, polare lavtrykk i vintersesongen, med mye snø som kan være vanskelig å forutse for meteorologene, sier Dalmo.

Miljøkrav

I kontraktskravene var det flere punkter knyttet til klima- og miljøambisjoner. Når disse var oppfylt var det pris som ble avgjørende. Av fire som konkurrerte om kontrakten var Svevia tilbud lavest i pris, med drøyt 477 millioner kroner.

Maskiner med lavt klimaavtrykk, gjenbruk og god avfallshåndtering er blant kravene fra Statens vegvesen.

– Det er krav om miljøvennlige Euro 6-biler, i tillegg til at avgassutslipp fra motor på maskiner skal tilfredsstille EU steg IV. Vi har ikke satt krav til at kjøretøy og maskiner skal være elektriske, men vi oppfordrer likevel entreprenøren til å benytte det der det er mulig, sier Dalmo.

Har investert i el-biler

Prosjektleder Bjørn Berg i Svevia Norge AS er strålende fornøyd med å ha vunnet kontrakt for drift og vedlikehold av riksveiene i Ofoten mellom 2023–2028.

– Det er alltid deilig å vinne kontrakter og sikre arbeidsplasser for arbeiderne mine i flere år fremover. Vi hadde denne driftskontrakten de fem foregående årene også, og kjenner dermed veiene godt, sier Berg.

Berg forteller at deres viktigste oppgave er å sørge for at fremkommeligheten på veinettet er god. På vinterstid innebærer det brøyting av veiene, rydding av kryss, strøing, høvling og fresing slik at kjøreforholdene og friksjonene er god. De sørger for å ta opp og ned brøytestikker, rydder og feier veien. I sommerhalvåret utføres kantslåing for å sikre god sikt, og andre vedlikeholdsoppgaver.

– Kontrakten innebærer klimakrav, hvordan skal dere oppfylle disse?

– Vi skal rapportere utslippene på kjøretøyene vi benytter. Utover det har Vegvesenet stilt krav om at lastebiler tilfredsstiller Euro 6-krav og steg fire på maskiner. Vi i Svevia har også valgt å investere i et par elektriske personbiler til inspeksjon av veinettet, mindre vedlikeholdsoppgaver og transport av personell, sier Berg.

Gjenbruk av masser

Berg forteller at de vil gjenbruke og refoliere skilt, og at eksempelvis masser som tas ut i forbindelse med gravearbeid vil bli tatt vare på dersom de kan brukes på nytt i andre prosjekter. Det kan være snakk om asfalt, gravemasser, kantstein og betong.

Fra de fem foregående årene har Berg og co gjort seg mange erfaringer med de varierte klimatiske forholdene Ofoten kan by på.

– Det kan til tider være svært krevende. Enkelte roder kan ha høstvær med nedbør i form av regn ett sted og en kilometer lenger opp er høyfjellet, hvor det samtidig kan være snø. Vi har også opplevd at været er mer uforutsigbart enn tidligere. Det var mer tørre vintre før, sier Berg.

Med Narvik som knutepunkt er det også betydelig tungtrafikk på strekningen. Varer kommer med tog og skipes videre derfra. Berg forteller at årsdøgntrafikken i området er 4000–13 000, hvorav ni prosent er tungtransport.

– En del av strekningen vi drifter har forsterket krav til friksjon i forhold til det som er standard. Det gjør det ekstra viktig å gjøre det vi kan for at fjellovergangene skal være rustet til det. Samtidig vet vi at det skaper endel utfordringer. Det er ikke alle kjøretøy som er like godt skodd på vinterføre, sier Berg.