I november overtok Thor Gjermund Eriksen (57) styringen i Bane NOR, og ble med det konsernsjef for 5000 ansatte.

– Hvorfor ønsket du denne jobben?

– Det er fordi jeg mener det er en veldig viktig jobb. Jernbanen binder Norge sammen. Samtidig er det ikke tvil om at det har vært tøffe år for jernbanen, med Follobanen, trøbbel med punktlighet og hendelser som styrtregnet Hans. Jeg er drevet av en lyst til å bidra til at dette blir bedre, og er opptatt av modernisering, endring og forbedring, sier Eriksen.

De første ukene har Eriksen brukt til å bli kjent med organisasjonen og kulturen. Han har snakket med tillitsvalgte, satt seg inn i den kommende digitale signalsystem-revolusjonen ERTMS. Han har møtt operatørene VY, SJ, Flytoget, Go Ahead, Cargo Net, og sett på prosjekter i Moss, Drammen og Trondheim.

– Og dit tok du toget?

– Ikke til Trondheim. Da reiste jeg med fly. Jeg er glad i å reise med tog, men Trondheim ble umulig å rekke. Bruen på Randklev forsinker jo den reisen litt nå, med buss for tog. Men jeg skal ta masse tog fremover, lover Eriksen.

Tok toget hver dag

For Eriksen har toget vært et viktig transportmiddel siden før han kunne gå. Oldefaren til Eriksen kjøpte tomt på Høybråten rundt 1900. Bydelen ble bygd opp som følge av jernbanestrekningen mellom Oslo og Eidsvoll, som var Norges første da den stod klar i 1854.

– Jeg har tatt toget til skole og jobb i nesten 50 år. Nå har jeg flyttet derfra, til sentrum, og går eller sykler til jobb, sier Eriksen.

Noen jernbanemann vil han likevel ikke kalle seg. Eller, kanskje han vil gjøre det nå. Uansett har interessen alltid vært der, fra han begynte som politisk rådgiver på Stortinget i 1989 og jobbet tett med den unge partilederen Erik Solheim, som satt i samferdselskomiteen.

– Jeg har også jobbet med samferdsel for Gerhardsen-byrådet i Oslo. Den gangen var jeg styremedlem, og i dag er jeg styreleder, i Oslo Sporveier, sier han.

Spisskompetanse ikke nok

Konsernsjefen i Bane NOR lykkes ikke hvis ikke Bane NOR lykkes, slår Eriksen fast. Og noe av det viktigste som ligger i jobben hans fremover er å sørge for at infrastrukturen det er brukt tusenvis av milliarder på å bygge virker.

Thor Gjermund Eriksen. Foto: Bane NOR

– Hvis vi ikke har orden og troverdighet vil tilliten svekkes. Jeg ønsker at folk i større grad kan stole på jernbanesektoren, for det er ikke tvil om at det har vært endel utfordringer de siste årene.

– Hvordan vil de nesten 5000 ansatte merke at du er konsernsjef?

– Det får du nesten spørre andre om etter hvert. Jeg håper jeg blir en synlig og tilgjengelig leder. En leder som sammen med organisasjonen klarer å sette en tydelig retning. Jeg har ikke bakgrunn fra denne sektoren. Men: det er en enorm kunnskap i foretaket, og jeg tror vi kan bli bedre gjennom å samarbeide bedre. Det er ikke nok med spisskompetanse i noen bedrift lenger. Vi trenger spisskompetanse som kan jobbe på tvers og i samarbeid med annen spisskompetanse. Jeg tror jeg kan bidra til at alt dette henger sammen, sier Eriksen.

Når det stormer

Den forrige Bane NOR-sjefen gikk av i kjølvannet av hendelsene knyttet til Follobanen. Eriksen er forberedt på at det kan blåse friskt på toppen av Bane NOR. Og det skulle bare mangle.

– Det er ikke rart at medier og publikum er opptatt av om vi lykkes, og at det blir reaksjoner om vi ikke gjør det. Vi har et enormt viktig oppdrag, og forvalter 25-30 milliarder kroner i året. Det ligger det stor tillit i. Jeg skal gjøre mitt beste, sier han.

Utenfra kan det se ut som ingenting med norsk jernbane fungerer, påpeker Eriksen. Men slik er det ikke. Jernbanen har siden 2012 økt passasjertallet med rundt 40 prosent og antall avganger har økt.

– Jernbanen har hatt eventyrlig suksess, men det er noen svakheter med det norske jernbanenettet. Vi sammenligner oss gjerne med Sveits, men av Norges drøyt 400 mil med jernbane er 94 prosent enkeltspor, 6 prosent er dobbeltspor. I Sveits er det omvendt. I Norge skal nesten all jernbanetrafikk gjennom Oslo. Systemet er sårbart. Det må vi innse, og treffe tiltak slik at personer og varer kommer frem, sier han.

Digital revolusjon

Blant de viktigste tiltakene er det teknologiske kvantespranget som ligger i innføringen av nytt digitalt signalsystem, ERTMS. De neste årene skal titalls milliarder brukes for å oppgradere signalsystemene. Det klarer de bare hvis hele jernbanesektoren står sammen, påpeker Eriksen. Og det er ikke et prosjekt uten risiko.

– Vi kommer til å møte uforutsette ting når vi skal innføre ERTMS. Første ildprøve blir Gjøvik-banen, som forhåpentligvis skal få ERTMS i første halvdel av 2024.

– Hvordan ser du på utfordringene med etterslepet på jernbanen?

– Jeg opplever at sektoren og politikere er enige om å trappe opp drift, vedlikehold og fornyelse på jernbanen. De neste årene skal vi nær doble aktivitetene på drift og vedlikehold. Utfordringen ligger i å bli effektive nok, og få nok tid i sporet til å gjøre arbeidet, sier Eriksen.

Han har tro på at selskapet Spordrift, som 1. desember ble en del av Bane NOR, kommer til å bidra godt inn i dette arbeidet.

Grønt skifte

I årene fremover kommer jernbanen til å møte nye utfordringer knyttet til klimaendringer. Å være føre var og planlegge for klimahendelser er Bane NOR allerede i gang med. Derfor så man langt færre uønskede hendelser under uværet Hans enn ved heftig vær for ti år siden.

– Det er gjort tiltak, ikke minst for å få vannet unna. Dette må vi være i forkant på fremover, sier Eriksen.

Jernbanen er en viktig del av løsningen på klimautfordringene, men må også rustes for klimaendringer, påpeker konsernsjefen.

– Et persontog erstatter vel rundt 600 biler. Det er et viktig bidrag. Så er det samtidig slik at vi må gjennomføre utbygging og ha en arealbruk som bidrar til en overgang til nullutslippssamfunnet. Som organisasjon må vi klare å levere infrastruktur for togtrafikk, og også bidra til å nå klimamålene på andre områder, sier han.