– Om ti år er nok aktørene i denne næringen langt flinkere til å gjenbruke allerede eksisterende infrastruktur, og forhåpentligvis har vi også klart å sette en pris på hva det betyr å beslaglegge jomfruelig natur. Innen den tid, ser jeg i tillegg for meg at vi er kommet mye lenger innen utvikling av bærekraftige maskiner og smartere teknologi. Kanskje har vi da også gjort en skikkelig opprydning i norske vann- og avløpsnett. Vi er trolig også blitt mye bedre på flomvern, mener den ferske konsernsjefen i Skanska Norge.

– Det kan til og med hende at vi enkelte steder har flyttet mange bygninger fysisk, for å unngå fremtidig flomfare.

Ser lyst på fremtiden

– Generelt ser jeg positivt på utviklingen i anleggsnæringen. Signaler fra regjeringen tyder blant annet på at prosjekter de tidligere har vært negative til, nå ser ut til å være aktuelle igjen. Det er veldig positivt. Samtidig ser jeg at det som skjer rundt oss, med både klimatilpasning og fokus på bærekraft, faktisk åpner muligheter for Skanska.

Stein Ivar Hellestad. Foto: Erik Burås for Samferdsel & Infrastruktur

– Det kan være behov for flomvern, eller nye kraftverk med mer bærekraftig energi og energieffektivisering. Det er fortsatt behov for å bygge infrastruktur, og vi ser at klimaendringer og rassikring er blitt en større del av markedet. Så jeg er egentlig ganske optimistisk, på vegne av anleggsnæringen.

– Hvis du spør folk som har vært i bransjen lenge, så har det vært tøft før. Vi aktører tenker gjerne at vi alltid står i de tøffeste markedsforholdene. Men det har uten tvil vært det som i økonomien heter «sorte svaner» i fjorden de siste årene. Det er i slike tider Skanska Norge får igjen for å ha gjort en solid jobb over tid. Vi har allerede solide prosesser, og en robust ordrereserve. Vi er med andre ord godt rustet for å gå inn i en turbulent periode. Så jeg tenker at vi har fått igjen for å jobbe strukturert over tid, gjennom både å ha kompetanse på plass og gode nok prosesser.

– Hvis du ser i porteføljen din nå, ser på det dere gjør og hva dere har planer om; hva er du mest stolt av at dere for tiden får til?

– Jeg er mest stolt av at vi bygger bærekraftige og innovative prosjekter, der vi drar på den kompetansen og det FoU-arbeidet vi har drevet gjennom flere år. I dag har vi god kompetanse i prosjektene, på klima og miljø. I anlegg bruker vi blant annet mye tid på å optimalisere veilinjen, redusere så mye som mulig når det gjelder flytting av masser, samt å få de massene flyttet kun én gang. Gjennom det klarer vi å redusere utslipp fra fossile maskiner, og vi beslaglegger mindre natur.

Har ansatt flere på anlegg

Stein Ivar Hellestad tok fatt på nye oppgaver i begynnelsen av april, da han forlot stillingen som økonomidirektør, for å bli administrerende direktør. Oppgavene har et helt annet omfang nå, i forhold til før:

– I det siste har jeg vært rundt, og truffet utrolig mange kollegaer i prosjekter og på kontorer rundt om i hele landet. Og ikke minst har jeg truffet mange kunder, som er nysgjerrige og som forsåvidt er imponert over alt det Skanska holder på med. I slike sammenhenger har det gått mye på hva vi konkret gjør i komplekse prosjekter, samt innen innovasjon, utvikling, bærekraft og samspill.

– Er det tøffe tider å være sjef?

– Skanska er en stor virksomhet, med aktivitet og ordrereserver fordelt på geografi og innenfor segmenter. På anleggssiden har vi så mye å gjøre om dagen at vi er nødt til å ansette flere folk. Men innen bygg og eiendom er det tøffere tider. Innen eiendom har vi dessverre vært nødt til å ty til permitteringer.

– Vi tenker alltid langsiktig, og vi har tatt posisjoner innenfor segmenter og markeder, som vi tenker står seg over tid. Derfor er det ikke noe mer spesielt det vi gjør nå, enn det vi har gjort de siste årene. Vi prioriterer de rette prosjektene for oss, der vi vet at vi har en kunde som deler våre verdier og ambisjoner, og der vi har egen kapasitet og kompetanse til å gjennomføre prosjektet på en god måte.

– Er dette et område hvor du føler at du har litt ekstra kompetanse, fordi du kommer fra økonomisiden? Du skjønner regnskapet ditt.

– Når det gjelder å vurdere den økonomiske makrosituasjonen og økonomien i samfunnet, så har jeg nok et fortrinn med min bakgrunn og kompetanse. Når det gjelder å prioritere segmenter og prosjekter, støtter jeg meg på mange dyktige medarbeidere. Jeg har flinke folk på laget, som evner å se dette på en god måte.

Børstet støv på pukkverket

Hellestad begynte ikke karrieren bak skrivebordet. Langt ifra. Han vokste opp i Bø i Telemark, der farfar startet med uttak av grus, og senere produksjon av ferdigbetong, betongvarer og betongelementer. Der på verket brukte vesle Stein Ivar både helger og ferier på å jobbe, fra han var 10-11 år gammel.

– Siden har de erfaringene sittet tungt i meg. Det har alltid vært klart for meg at jeg hører hjemme i bygg- og anleggsbransjen. I tillegg er det også slik at næringen er svært interessant, med mange muligheter når det gjelder å forme og utvikle samfunnet videre. Det er ganske enkelt svært motiverende. Det er en næring der du setter spor etter deg.

– Farfar var en temmelig modig kar. Det var hardt arbeid, men han turte å satse, og å utfordre. Noen ganger gikk det ikke så bra, men andre ganger lykkes han veldig godt. Han lærte meg å se etter muligheter, samt å tørre å utnytte dem. I bunn trenger du kompetanse, altså innsikt i det du driver med, mener Hellestad.

– I mitt første selskap Lundenes, ivret jeg for å ta i bruk mer digitale verktøy, samt å jobbe strukturert med å hente inn og bruke data på tvers i prosjektene. Jeg ville at vi skulle ha erfaringstall og læring fra de prosjektene vi tidligere hadde gjennomført. Jeg fortalte dem at jeg synes vi startet unødvendig mye på bar bakke, hver gang vi startet et nytt prosjekt. I dag har teknologien gjort at dette er blitt mye enklere, selv om vi fortsatt har en vei å gå når det gjelder å få dette standardisert, samt å få dataene til å bli mer strukturert.

– Hva er vanskeligst i omstillingen til sirkulær økonomi?

– En del av det vi bruker for å bygge vei og oppføre bygninger medfører mye CO2-utslipp, med stål og betong som de største enkeltfaktorene. De siste årene har vi fått opp øynene for at inngrep i naturen og naturmangfoldet også utløser CO2–utslipp. Derfor er det viktig at vi jobber med å optimalisere veilinjer og gjenbruke eksisterende vei og infrastruktur. Dette er krevende og stiller oss overfor mange målkonflikter. Det er viktig å gjenbruke så mye stein og pukk som vi kan, derfor jobber vi mye med å utveksle slike ressurser mellom våre egne prosjekter der det ikke er for store geografiske avstander.

Mye nytt under panseret

– Hele måten vi legger opp driften på i Norge, er svært effektiv. Vi har også en del egenutviklede verktøy, spesielt innen tunneldrift, som vi mener har et potensiale fremover. Vi var nylig til stede på en tunnelkonferanse i USA, der vi presenterte vårt verktøy for direkteoverføring av informasjon og tunnel-rapportering. Dette er et verktøy som heter Driv. Der tar vi inn data fra drift, og vi følger alt live og kan visualisere det med kartløsninger til kunder, naboer og omverdenen.

Stein Ivar Hellestad. Foto: Erik Burås for Samferdsel & Infrastruktur

– Vi har ellers jobbet mye med maskinlæring, og kunstig intelligens. Det er jo blitt et buzz-ord, men vi har over flere år jobbet sammen med blant andre SINTEF, i et prosjekt for å optimalisere maskinbruk i prosjekter. Vi bruker data fra maskinene for å optimalisere gjennomføringen, og når vi setter det sammen, blir det ganske kraftfullt både i oppfølging av dagens prosjekter og som en erfaring til bruk i fremtidige prosjekter.

–Vi har også investert i et verktøy som heter Ditio. Det er et verktøy vi utvikler sammen med dem, og som utgjør en viktig del av den datainnhentingen i prosjektet som vi trenger for å styre det optimalt. Det er et verktøy som er kommersielt tilgjengelig, og der har vi mange av de store entreprenørselskapene på kundelisten i dag.

– Betyr det at du ser for deg at om 10-15 år er det ikke lenger maskinførere, det er mer kontrollere som sitter i et annet rom og styrer maskinene som gjør grove arbeider?

– Det kan være en avhengig av jobbens beskaffenhet. Du møter mange overraskelser i grunnen, som gjør at du må ha folk til stede, men har du fortsatt en effektiv linje, så er det ikke noe vei for at du kan drive ganske mye av det uten å ha folk direkte involvert. Men det er fortsatt et stykke frem dit. Jeg ser det drives mye forskning på dette, blant annet innen steinbrudd – der du til en viss grad har bedre kontroll på omgivelsene.

Venter strengere krav

– Fremover ser jeg for meg enda strengere miljøkrav fra myndighetene, som vi stiller oss bak. Innen anlegg blir det nok også mye viktigere å gjenbruke allerede eksisterende vei og annen infrastruktur. I tillegg vil vi se mer og smartere maskinkraft. For at vi skal få til dette, trenger vi kombinasjonen av strenge, forutsigbare krav og initiativer for å nå målene. Uten dem, skjer det ingenting.

– Jeg opplever at store byggherrer er gode til å gi incentiver, i forbindelse med det grønne skiftet. I anbud og byggeprosessen spiller det grønne en stadig større rolle. Samtidig ser jeg at byggherrene sliter litt med føringene fra myndighetene, der de går inn med ganske lave budsjetter. Av og til er det slik at når kostnaden blir for høy, går de ned på miljøambisjonene. Når det er sagt, ser vi for eksempel at Statens vegvesen på E10-Hålogalandsveien i Nord-Norge har satt av en miljøpott, som åpner for utvikling og innovasjon på bærekraft i forbindelse med gjennomføringen av prosjektet. Dette fortjener de ros for. Alt i alt synes jeg de store byggherrene er temmelig fremoverlent, selv om de økonomiske rammene i disse prosjektene til tider kan bremse utviklingen noe.– Innen anleggsdrift ser jeg at kostnadene, blant annet på elektriske maskiner, fortsatt er vesentlig høyere enn for konvensjonelle maskiner. Det synes fortsatt å ta litt tid, til tross for høye ambisjoner hos blant andre Oslo kommune – med krav om CO2-nøytral anleggsplass innen 2025. Samtidig er det slik at vi må begynne et sted. Utvikling og salg av elbiler har tatt av. Det samme venter vi vil se på maskinsiden, etter hvert som etterspørselen øker.

– Med pålegg om grønne maskiner, vil leverandørene prioritere utvikling av slike maskiner. Og da må det være forutsigbare krav. Jeg er helt overbevist om at det kommer bedre og mer effektive «grønne» maskiner fremover, spår Hellestad.