– Tilfeldighetene ville det slik at Norge ble stengt ned den dagen jeg leverte tilbudet fra Skanska Norge til Oslo kommune, den 12. mars 2020. Jeg tenkte ikke så mye over pandemien akkurat da. Jeg så vel ikke helt konsekvensene av det som skjedde. Jeg så for meg at det da ville være stengt «i noen dager». Det slo meg ikke at dette ville vare i halvannet år, medgir prosjektleder Ole Petter Johansen hos Skanska Norge.
Hovedjobben for Skanska var å sprenge ut bergrom, for nytt vannbehandlingsanlegg. De skrev kontrakt 14. august i 2020, og ble ferdige den 26. juni i 2023. Det er – imponerende nok – ti måneder før tiden.
– Vi fikk det til gjennom god tilrettelegging, og ikke minst godt samarbeid med byggherre. Grunnet pandemien kom det en del kostnader vi ikke hadde regnet med, men vi har hatt et veldig godt samspill med byggherren, så det gikk helt fint. Oslo kommune ville ha prosjektet gjennomført, og de tok sin del av belastningen.
– Dette er jo et samfunnskritisk prosjekt, så vi fikk lov til å jobbe, under et strengt regime, med renhold og krav til avstand. Folk hadde med egne matpakker, og vi kunne ikke spise sammen. Det hele ble organisert på en fremragende måte, vil jeg påstå. Resultatet ble at vi hadde svært lite påvirkning fra koronaproblematikken. Det var den første av de ytre omstendinghetene som inntraff, mens vi gjorde denne jobben.
– Å frakte nærmere 1,1 millioner kubikk stein fra Oslo til Drammen er en formidabel oppgave. Vi hadde mellom 60 og 70 unike kjøretøyer. Samtidig ble det slik at vi fikk litt hjelp av koronaen. Det var ganske enkelt få andre ute i trafikken, sier Johansen.
– Vi tok hensyn til beboerne i området. Blant annet hadde prosjektet god kontakt med bydelslegen, som gav oss tillatelse til å kjøre døgnet rundt, men vi fikk ikke lov til å laste ute. Det måtte vi gjøre i tunnelen. Det gikk helt fint. Dessuten er det fin nedoverbakke fra riggområdet til Smestadkrysset. Vi kunne bare trille ned dit, egentlig.
Leverer vann fra 2028
Prosjektet Ny vannforsyning Oslo (NVO) skal gi hovedstaden en ny uavhengig vannforsyning med en annen råvannskilde enn Maridalsvannet. Samlet styringsramme for prosjektet er – etter kostnadsoverskridelsene – på 26,7 milliarder kroner, med en øvre kostnadsramme på 30,4 milliarder, ifølge Oslo kommune.
Det bygges et vanninntak fra Holsfjorden ved Vefsrud i Lier kommune. Herfra bygges det en 19 kilometer lang råvannstunnel, som går til Huseby i Oslo. Et nytt stamnett skal føre vannet ut til byen. Fra Stubberud i Bydel Alna bygges det en 11 kilometer lang rentvannstunnel til vannbehandlingsanlegget på Huseby.
Mellom Oset ved Maridalsvannet og Disenjordet i Bydel Nordre Aker bygges det en tre-kilometer lang tunnel, som utføres med konvensjonell boring og sprengning.
– Bakgrunnen er at det er et behov og et krav om at Oslos vannsforsyning må sikres. Løsningen er å levere vann fra Holsfjorden, som kommer i tillegg til forsyningen fra Maridalsvannet. Vannet fra Holsfjorden føres i tunnel frem til vannbehandlingsanlegget på Huseby. Rent, ferdig behandlet vann blir til slutt distribuert i stamnettet lagt i fjelltunnel, inn mot Oslo – med ulike påkoblingspunkter på den strekningen frem til Stubberud, forteller prosjektleder Jan Kopperstad hos Vann- og avløpsetaten i Oslo kommune.
– Da jeg kom inn i dette prosjektet, var konsekvensene av pandemien og nedstengningene avklart. Det var imidlertid en svært høy prisstigning, som påvirket prosjektet. I Skanska-kontrakten var det perioder med utfordringer knyttet til leveranser av blant annet sikringsbolter, sprengstoff og sement til sprøytebetong. Det har vært utfordrende for entreprenør å få materialer og innsatsmidler på plass i tide. Når det er sagt, ble det ikke så vanskelig at prosjektet ble forsinket.
– Vi skal levere vann 1. januar 2028. Fra nå til det tidspunktet skal det gjennomføres en stor kontrakt, som inkluderer betongkonstruksjoner, byggarbeider for øvrig, maskin- og prosessanlegg som skal behandle vannet, samt elektro- og VVS-arbeider. Alt dette ligger i en stor kontrakt, en såkalt samspillkontrakt, en alliansekontrakt. Det er Multiconsult og Asplan Viak som er i alliansen som én rådgiverenhet. AF Gruppen er entreprenør.
– Samarbeidet med Skanska har vært godt. Det gjorde det igjen mulig å starte tidligere med oppstart av etterfølgende entreprise. Enwa PMI og One Co deltar som såkalte kontraktsmedhjelpere i Alliansen, for henholdsvis «maskin og prosess» og elektro.
Krevende bergrom
– Dette er det mest komplekse berganlegg jeg har vært med på å designe. Det inneholder haller og tunneler som ligger i tre nivåer. Det er altså tre plan inne i fjellet. Det er mye utstyr som skal på plass inne i disse behandlingsanleggene; med bassenger, rensesystemer, sjakter og adkomstsystemer. Hallene er 20-25 meter brede, og på det høyeste nærmere 40 meter. For moro skyld modellerte vi inn Kristus-statuen utenfor Rio, og den får god plass i den største hallen. Det sier litt om dimensjonene.
Det sier Elisabeth Grasbakken, som er fagansvarlig for tunneler og bergrom hos Multiconsult. Det betyr at hun har ansvaret for alt som er av geofag, inkludert prosjektering av tunneler og bergrom, samt koordinering mot andre disipliner og det tekniske fagmiljøet hos rådgiveren internt, samt i konsulentselskapets joint venture med COWI og Asplan Viak.
– Som rådgiver i dette prosjektet har Multiconsult ansvar egentlig for «alle fag», men bare for E8-spesifikt, som er det som er saken her, så dreier det seg i all hovedsak om geologi og prosjektering av tunneler og bergrom.
– Vi har vært involvert i dette helt siden forprosjektet, så vi har vært med i de forskjellige fasene. Vi planlegger, bestiller, gjør grunnundersøkelser, rapporterer det, tolker, ser på resultater, og finner best mulig beliggenhet. Og her var det jo litt ekstra utfordrende. Det er jo et veldig kompakt anlegg, som er bergteknisk komplisert, og som har veldig spennende omgivelser. Vi har Montebello i sør, og den amerikanske ambassaden og HMK Garden i nord.
– Det som er spennende når vi arbeider med tunneler og bergrom, er at byggematerialet vårt ligger der allerede. Vi må derfor finne ut mest mulig: Hva er kvaliteten på dette byggematerialet, og hva vil det si for prosjektet? Hvordan kan vi planlegge, sånn at vi kan drive raskest og best mulig, og optimalisere sikring og utførelse best mulig? Og så i tillegg bruke kunnskapen til å lage gode beskrivelser til konkurransegrunnlag, se på anleggsgjennomføring og modellere i 3D.
– Det er et veldig komplekst vannbehandlingsanlegg som skal inn. Og det er berghaller som er sprengt ut. Det hele blir litt rigid. Du kan eksempelvis ikke bare flytte på en vegg i etterkant, så dette krever tett samarbeid med alle andre tekniske disipliner, veldig tidlig. Vi må vite at vi har nok plass. Det er mye som må være gjennomtenkt allerede i tidligfasen. Det er en veldig interessant oppgave, mener Grasbakken.
– Det vanskeligste var å få på plass et så komplekst anlegg, så sentralt i Oslo. Det handlet både om koordinering med tredjeparter, og hensyn til naboene. Naboene hadde hatt et stort prosjekt i nærheten fra før, med en del anleggstøy i nærheten flere år i forkant allerede. I tillegg kom alt dette med massetransport. Det er en veldig stor del av prosjektet. Vi skulle ta ut mer enn én million kubikk med stein, så hvordan skulle vi få fraktet det ned på riggveien og videre ut? Massetransport gjennom hele døgnet ble en suksessfaktor. Og det genererte få ulemper for naboene, så vidt jeg vet.
– Det var spennende å jobbe tett med byggherre og entreprenør i byggefasen, både med tanke på optimalisering av sikring og utarbeidelse av arbeidsunderlag. Det ble levert arbeidsunderlag til entreprenøren i Gemini, som hadde fokus på drivevennlighet. Dette var gode prosesser, som var lærerike og tidsbesparende, sier Grasbakken.