Norsk topografi er variert. I vest og nord dominerer bratte fjell langs dype fjorder. I øst samler lange elver, vann fra store nedbørsfelt. Det gir landsdelene ulike skred- og flomutfordringer.

– Vestlandet og Nord-Norge er mest utsatt for enkelthendelser med stein, snø- og jordskred utløst av kraftig nedbør. Det gjelder også høstflom på grunn av regn. Østlandet derimot, er mest utsatt når jorden er mettet med vann og nedbøren samles opp i mindre elver og store vassdrag. Det så vi under ekstremværet Hans, forteller Samdal.

Gi vannet fritt leide

For å redusere antallet flommer, og begrense flommene man ikke unngår, er én forutsetning essensiell: Vannet må få rom til å flyte forbi.

I dag ledes mange bekker og mindre elveløp gjennom stikkrenner og kulverter. De tettes lett igjen av kvist og kvast som fraktes med vannet. Men vannet venter ikke på at noen skal åpne opp. Er stikkrennen tett, flommer vannet over.

– Et viktig tiltak er å unngå lukkede systemer. Vann som flyter åpent går ikke så lett tett. Åpne system er enklere å overvåke og det er lettere å lage større kanaler der enn i de lukkede systemene, sier Samdal.

Å gjenåpne bekker og elver som er lagt i rør, er altså én mulighet for å redusere faren for flom. Det kan imidlertid være enklere sagt enn gjort, for i tettbebygde strøk er arealet over stikkrennen eller kulverten ofte tatt i bruk for eksempel til vei.

– Det kan være krevende å åpne opp i byområder. Samtidig kan kommunen lykkes med å få kontroll over vannet dersom de tar noen større grep. Dessuten kan rennende vann kombineres med fine rekreasjonsområder, legger han til.

Flomsikring nytter

Ekstremværet Hans førte til store problemer i mange kommuner på Østlandet. Samtidig bekreftet det massive regnværet at det er mulig å planlegge seg bort fra de verste ødeleggelsene. Brandbu sentrum i Gran kommune på Hadeland, som ligger midt i området som ble sterkest berørt av Hans, er et eksempel.

– Vi flomsikret Brandbu sentrum med tiltak i sidevassdrag og i hovedelven som renner gjennom sentrum. Elvebredden er sikret for å unngå erosjon og elvebunnen er gravd ut slik at den ble dypere. Slik får vannet nok plass til å renne forbi sentrumsområdet. Sikringsarbeidet var ferdig i mai 2022. I år fikk vi høre at kommunen slapp å evakuere 200 innbyggere, for flomsikringen gjorde at sentrum ikke stod under 1 meter med vann, sier han fornøyd.

Kan si nei

Samdal mener Brandbu er et godt eksempel på kost/nytte av å flomsikre et tettsted.

– Forebygging av flomskader har stor samfunnsgevinst. Tettbygde strøk, der det bor mest folk, og der størst verdier blir rammet, er mest utsatt. Vi kan ikke flom- og skredsikre alt. Derfor må kommunene kartlegge områdene med de største naturfarene. Godt arealplanarbeid er viktig. Vi må unngå å bygge oss inn i nye fareområder, sier han.

NVE gir kommunene råd om dette.

– God arealplanlegging er god forebygging. Vi har også innsigelsesmuligheter som vi dessverre av og til må bruke, når vi ser at risiko ikke er tilstrekkelig utgreid, sier han.

Tre tiltaksnivå

NVE har tre tiltaksnivå. De kan gi kommunene tilskudd til umiddelbare krisetiltak for å sikre eksisterende bebyggelse.

– Det er et premiss for oss. Vi sikrer ikke veier eller infrastruktur. Det er eierne av infrastrukturen, som Statens Vegvesen eller Bane NOR, sitt ansvar, sier han.

Hastetiltak gjelder planlegging og prosjektering for permanente sikringstiltak som oppfølging av krisetiltakene. Her dekker staten 90 prosent av utgiftene, mens kommunen dekker 10 prosent.

Ordinære tiltak har ofte lengre planleggingshorisont. Der ser man på bakenforliggende årsaker til at det gikk galt med en flom eller et skred. De permanente, store sikringstiltakene dette utløser, må ofte gjennom lengre planleggingsprosesser i kommunene. Utgiftene til slike ordinære tiltak fordeles med 80 prosent på stat og 20 prosent på kommune.

Trenger mer ressurser

Samdal mener Norge har ressurser til å møte utfordringene og konsekvensene mer nedbør og styrtregn vil medføre for infrastrukturen. Men mye arbeid gjenstår. Fortsatt er mange rør, avløp og kulverter for små til å kunne takle økt nedbør.

I en rapport fra 2021 gikk NVE gjennom tiltakene som må til for å tilfredsstille sikringsbehovene etter Tek-17 nivå. Kostnadene for disse utbedringene ble beregnet til om lag 85 milliarder kroner.

– Med det som grunnlag, mener NVE at det er fornuftig å bruke mer midler på forebygging. Da kan vi unngå flere av hendelsene vi så ble forårsaket av Hans, sier Samdal.

For å kunne utnytte det, mener Samdal at NVE selv trenger mer ressurser. Ikke bare penger til å utføre fysiske tiltak, men også flere hoder og hender til å utføre oppgavene. Altså flere ansatte. Det blir en politisk prioritering.

– Det trengs mer kompetanse om flom- og skredsikring både i kommunene, blant rådgivende konsulenter og blant ulike offentlige aktører, skal vi lykkes med flomsikring. Vi må å også utdanne flere med slik kompetanse, sier han.