Både Riksrevisjonen og Stortinget tegner et dystert bilde av situasjonen for drift og vedlikehold av veiene våre: Forfallet har økt og dårlige veier forårsaker 30 dødsulykker i året. Kostnadene har sammen med vedlikeholdsetterslepet økt betydelig over tid. Dessverre tar verken Statens vegvesen eller politiske myndigheter i bruk informasjonen de allerede har tilgjengelig. Statsråden skylder på tidligere reformer og videre har Vegvesenet iverksatt tiltak vi ikke har sett resultater av.

– Høye kostnader for vedlikehold av veiene har vært et gjentagende argument, men den høye kostnadsveksten har avtatt siden mars, uten at man bruker statsbudsjettet til å få bukt med forfallet, sier Sødal.

I 2020 overførte regjeringen fylkesveiadministrasjonen fra Vegvesenet til fylkene. Dette har ifølge Riksrevisjonen ført til oppsplitting av fagmiljøer, betydelig dyrere driftskontrakter og dårligere oversikt hos politiske myndigheter.

– Oppsplitting av ansvaret for veiene har dessverre gitt oss dårligere vedlikehold av særlig fylkesveiene folk flest bruker på hverdagsreisen. Om vedlikeholdsetterslepet ikke er hentet inn innen 2030, krever NAF at fylkesveiene tilbakeføres til staten. Skal dette nås krever det politikere som tar helhetlig ansvar og betydelig med penger, sier Sødal.

– Hva skal til for at samferdselsministeren og Vegvesenet skal ta veivedlikehold på alvor, spør en oppgitt Nils Sødal. - Det er et tankekors at de gir store nye veiprosjekter mye oppmerksomhet, samtidig som de ikke greier å ta vare på veiene vi har. Regjeringen, ved både samferdselsminister Nygård og kommunalminister Sande har i flere år snakket om å prioritere drift og vedlikehold foran store, bompengefinansierte veiprosjekter, men vi ser ingen endring, avslutter Sødal.