Råvareproduksjonen står bak mesteparten av betongens klimaavtrykk. Spesielt sementproduksjonen slipper ut mye CO₂- fra forbrenning av fossile brennstoff, og fra kalsineringsprosessen der kalkstein spaltes for å lage sementklinker.

Bytt til brennstoff med mindre klimagassutslipp

– Sementindustrien er på tredjeplass i verden, etter energiproduksjon og transport, når det gjelder utslipp av CO₂. Sementindustrien er nøkkelen for at betongindustrien kan bli mer grønn og bærekraftig, sier Hirsimaki.

Jukka Hirsimaki. Foto: Privat

En måte er å redusere forbruket av fossilt brensel. Ifølge Hirsimaki har Schwenk sin sementfabrikk i Tyskland erstattet 95 prosent av det fossile brennstoffet med mer miljøvennlig alternativ i produksjonen av sement.

– De norske sementfabrikkene er også på god vei mot 80 prosent erstatningsgrad, sier han.

Forsker på alternative bindemidler

Ulike typer restmaterialer, såkalte pozzolaner, fra annen industri, som blant annet flyveaske fra kullkraftverk og slagg fra stålverk, brukes allerede som erstatning for kalsinert kalkstein. Med slike alternative bindemidler kan moderne sementer halvere klimaavtrykk i forhold til tradisjonell portlandsement. Det finnes også sementer med et CO₂-avtrykk på kun en fjerdedel.

– Sementens klimaavtrykk kan også reduseres ved å tilsette knust kalkstein. Det forskes på nye materialer som kan erstatte sementklinker, som vulkansk aske fra Island og kalsinert/aktivert leire, sier Hirsimaki.

Fra CCS til CCU

CCS, karbonfangst og lagring, er et velkjent begrep. Ifølge Hirsimaki jobbes det med å ta steget videre og bytte ut S-en med en U for «utilization». Altså fangst og bruk av CO₂ som kjemisk råmateriale i blant annet flydrivstoff og brensel til sementovner.

– Prosessen er veldig kostbar, men en koalisjon bestående blant annet av Schwenk og Heidelberg Materials er i gang med å bygge et testanlegg for dette i Tyskland, sier han.

CO₂-fri fabrikk

Otto Poulsen, administrerende direktør i Heidelberg Materials Betong Norge AS, sier betongbransjen jobber aktivt for å redusere karbonavtrykket, og trekker frem det pågående arbeidet på sementfabrikken i Brevik som eksempel.

Otto Poulsen. Foto: Heidelberg Materials Betong Norge AS

– Det store kvantespranget for betongens miljøprofil vil skje når sementfabrikken i Brevik starter fullskalaproduksjon av CO₂-redusert sement. Fabrikken er under oppbygging, og har som mål å være ferdig i løpet av 2024. Det blir den første sementfabrikken i verden som renser CO₂ fra røykgassene, sier Poulsen.

Sementfabrikken inngår i Langskip-prosjektet for fangst og lagring av CO₂ under havbunnen på norsk sokkel.

Kutter på Sjursøya

Lenge før det er den nye betongstasjonen på Sjursøya i Oslo tatt i bruk. Den skal, ifølge Poulsen, være Norges mest miljøvennlige betongstasjon etter at produksjonen starter for fullt høsten 2023. Råvarene skal transporteres inn med båt, fabrikken skal hverken ha utslipp til luft eller vann, og fyring og oppvarming skal skje med biogass.

Gjenvinningsanlegget skal håndtere returbetong og betongvask slik at alt vann og tilslag gjenbrukes til produksjon av ny betong.

– Dette skal gi bransjens beste EPD (environmental product declaration) knyttet til ferdigbetong. Anlegget er utarbeidet i godt samarbeid med Oslo Havn. Vi har kjørt testproduksjon på Sjursøya. Når den kommer i full produksjon, får den en kapasitet på 200 000 kubikkmeter betong i året. Det skjer i et helt lukket anlegg uten utslipp av vann, støv eller CO₂, forsikrer han.

Når maskinparken blir helektrisk, kan CO₂-utslippene inne på området reduseres ytterligere. Det finnes noen elektriske betongbiler på markedet, og flere hybridelektriske alternativ.

– Nå samarbeider vi med Volvo i å utvikle hjullastere og betongbiler med null utslipp, sier Poulsen.

Ikke gratis å bli grønn

Betongindustrien, selv med disse tiltakene, er på verdensbasis fortsatt en stor utslippskilde til CO₂. Videre forskning kan senke utslippene ytterligere. Kvaliteter knyttet til styrke og bestandighet gjør at betong forblir et viktig byggemateriale for samferdselssektoren, men bedringen av betongens klimaavtrykk blir ikke gratis.

– Sluttbrukerne av betong må dessverre være forberedt på ytterligere prisøkninger på betong. Å komme fra en gammeldags miljøsynder og bli til en bærekraftig industri, krever både finansielle ressurser og ikke minst innovasjon, sier Hirsimaki i Schwenk.