SE BLADARKIV
Hele 62 prosent av folk bosatt i distriktene vil at politikerne skal prioritere vedlikehold og rassikring av eksisterende veier, viser NAFs Trafikantbarometer for 2023. Snittet for landet er at 44 prosent ønsker mer penger til vedlikehold og rassikring.
– Økt vedlikehold og rassikring vil gjøre hverdagsreisene i distriktene tryggere. Forfallet på veiene er enormt, og nærmer seg 100 milliarder. Regjeringen har ikke på langt nær satt av nok midler til vedlikehold i forslaget til statsbudsjett, sier Handagard.
Øremerkede midler til fylkesveiene øker med kun 26 millioner kroner fra fjoråret til 415 millioner, noe som er under prisvekst. NAF mener det må til 1,5 milliarder på toppen av dette for å hidre at forfallet på fylkesveiene øker neste år. Også for for riksveiene blir det en nedgang i vedlikeholdsmidlene sammenliknet med 2023.
Flere vil ha vedlikehold av veiene enn nybygging
Vedlikehold kommer godt foran nye veiutbygginger på listen over folks prioriteringer. I snitt ønsker 37 prosent flere nye veiutbygginger.
– Nye veier trenger vi, men nye utbygginger tar lang tid, blir ofte kasteballer i systemet og medfører høye bompenger. I tillegg går det gjerne på bekostning av nødvendig vedlikehold. Folk ser at vi kan få mer for pengene ved å ta vare på veiene vi allerede har, sier Handagard.
Kollektiv på topp nasjonalt
Mens folk i distriktene krever bedre veivedlikehold, kommer kollektivtransport på topp over folks prioriteringer på landsbasis. Hele 56 prosent mener kollektiv må prioriteres. Andelen er naturlig nok høyest i byene.
– Folks hverdagsreiser er ulike i distriktene og i byene. Mens bilen er uunnværlig i distriktene, ønsker mange i byene å ha gode alternativer til bil på hverdagsreisen. Bedre kollektivtransport er viktig for å unngå kø, kork og kaos i de største byene, sier Handagard.
I budsjettforslaget vil regjeringen øke den statlige andelen av store investeringer i kollektivprosjekter i de største byene.
– Dette er en viktig prioritering og noe NAF støtter, sier Handagard. - Vi er likevel bekymret for at budsjettet ikke er tilstrekkelig for å holde kollektivprisene nede, fortsetter hun.
Kollektivselskapene sliter med høye kostnader og har underskudd i driftsbudsjettene. Dette tas det ikke tilstrekkelig høyde for i budsjettet som er foreslått. I verste fall kan kollektivprisene øke neste år, og det kan gjøre terskelen for å bruke kollektivt høyere.
Bakgrunn:
NAF Trafikantbarometer 2023, utført i januar-februar av Norstat for NAF. Totalt er 4242 personer spurt. Undersøkelsen er vektet på kjønn, alder og landsdel for å være representativ.
Inndelingen i distrikt og by er gjort etter SSBs sentralitetsindeks.
| Norge | Sentralitet | |||
| 1+2 | 3+4 | 5+6 | ||
| Vedlikehold og rassikring av eksisterende veier | 44% | 37% | 49% | 62% |
| Satsing på kollektivtransport | 56% | 63% | 50% | 41% |
| Utbygging av nye veier | 37% | 32% | 42% | 40% |
| Mer satsing på jernbane | 39% | 40% | 38% | 39% |
| Bedre tilrettelegging for sykling | 23% | 24% | 23% | 18% |
| Utbygging av ferjetilbudet | 7% | 5% | 8% | 14% |
| Tilrettelegge for miljøvennlige biler | 19% | 22% | 17% | 13% |
| Bedre tilrettelegging for fotgjengere | 15% | 17% | 13% | 11% |
| Vet ikke | 5% | 5% | 5% | 5% |
Grupperingen etter sentralitet er utarbeidet av SSB og gir et mål på en kommunes sentralitet, basert på avstander til arbeidsplasser og servicetilbud. Mest sentrale strøk (kategori 1) er Oslo og enkelte omkringliggende kommuner. Bergen, Trondheim, Stavanger, Kristiansand, Drammen, Fredrikstad mfl. tilhører sentralitetsgruppe 2. Noen eksempler på de mest perifere kommunene (kategori 6) er Gratangen, Dyrøy, Ulvik, Lavangen, Beiarn, Moskenes og Hasvik.
