I rapporten, som ble offentlig 3. oktober, beregner Statens vegvesen at etterslepet har økt med opptil 18 prosent fra forrige gjennomgang av fylkesveiene, i 2013.

– Forfallet på veiene er bygget opp over tid, og vil ta tid å få ned. I mellomtiden kjører folk på livsfarlige veier, med hjertet i halsen. Risikoen for å bli drept eller hardt skadd når du kjører en fylkesvei er nesten 90 prosent høyere enn på riksveinettet, sier Handagard.

Derfor krever NAF at regjeringen allerede nå tar et krafttak for å få ned forfallet, i statsbudsjettet som legges frem 6. oktober. Rapporten viser at fylkene så langt ikke har klart å hente opp forfallet med dagens pengebruk.

– På ti år har forfallet på veiene økt kraftig. Forrige gjennomgang, i 2013, viste et behov på mellom 45 og 70 milliarder. Siden har det altså bare økt, sier hun.

Betydelig usikkerhet om tallene

I rapporten kommer det frem at det er stor usikkerhet om tallene. Summen på 95 milliarder kroner i etterslep er beregnet ut ifra hvor mye penger fylkeskommunene har brukt på vedlikehold de siste ti årene, og er ikke en faktisk gjennomgang av veinettet slik det er i dag.

– Folk opplever at veiene råtner på rot, og det vil ikke være overraskende om de faktiske behovene er enda større enn det som kommer frem her, sier Handagard.

– For å ta vare på fylkesveiene, som knytter lokalsamfunn og arbeidsplasser sammen, trenger fylkene mer støtte fra staten. Og de må prioritere nok midler hvert eneste år fremover, sier hun.

Skredsikring vil koste 60 milliarder

I tillegg til de massive kostnadene for å vedlikeholde fylkesveiene, er det et stort etterslep på skredsikring. Langs fylkesveinettet vil det koste over 60 milliarder å sikre skredpunkt med høy og middels faregrad.

– Våtere og villere klima betyr at det vil kunne rase oftere, og på nye steder. Konsekvensene av ras og skred kan være store, og alvorlige. I tillegg betyr stengte veier som følge av ras og skred ofte lange omkjøringer eller at lokalsamfunn deles i to. Derfor er det så viktig å satse på skredsikring, og det må brukes langt mer midler enn i dag, sier Handagard.