Totalt blir det 4,5 kilometer ny fylkesvei, på strekket døpt fv. 704 fra Tanem til Tulluan. Planene har ligget på bordet en stund, og neste høst blir det offisiell åpning. Prosjektet startet før fylkesreformen, altså fra den tiden hvor Statens vegvesen også bygget fylkesveier.

– Den gang ble det gjort en helhetlig regulering av hele fylkesvei 704. Senere ble dette delt opp i tre parseller, og de første to er allerede bygget. Nå bygger vi den tredje og siste veitraséen, forklarer byggeleder Aleksander Kamperud i Trøndelag fylkeskommune.

Formålet er å legge tilrette for økende mengde tungtrafikk, gitt at det er mye næringsvirksomhet i området. Denne transporten går gjennom et tettbebygget strøk som heter Tanem, hvor det er skole og barnehage. Det er altså viktig for fylkeskommunen å øke trafikksikkerheten, blant annet gjennom å fjerne all tungtrafikk gjennom området.

– Vi legger også til rette for økt næringsutvikling. Ved Tulluan, lengst sør, er det regulerte næringsarealer under bygging. Det er viktig at disse bedriftene kan nyte god infrastruktur, med tanke på godstrafikk ut og inn.

Mye støv og støy

Tungtransporten bringer med seg både støv og støy for de som bor i området. Det er også mye eksos, forteller Kamperud. Mye av trafikken er i dag massetransport. Slikt bringer med seg støv, som legger seg på bakken og på vinduer. Det blir også mye lyd, fra lastebiler som kjører hele dagen.

– Vi har allerede en kulvert, som gjør at barna ikke trenger krysse fylkesveien på de verste punktene. De kan altså gå trygt til skolen. Vi ønsker imidlertid i tillegg å bedre boforholdene til de på Tanem. Det gjør det viktig å lede tungtransporten bort fra tettbebygget strøk.

Yrkessjåførene vil også merke en bedring. Nå får de en rettere og bredere vei. Det er slakere kurvatur. Det blir 80 kilometersgrense, fra dagens 60 km/t, og det blir lagt til rette for modulvogntog. Veien blir dessuten utformet med slakere stigninger i utforbakker.

– Det blir enklere for tunglast å kjøre i området, og det gir en klimagevinst. Det blir også enklere for vår egen driftsavdeling å vedlikeholde veien vinterstid. Samtidig øker trafikksikkerheten, også for næringstrafikken.

Ny teknologi på anlegg

– Dette er Trøndelag fylkeskommunes aller første 100 prosent modellbaserte veiprosjekt. Prosjekteringen startet tidlig 2021, og den gang lå vi lagt fremme når det gjelder modellbasert prosjektering. Modellen benytter vi hele veien, gjennom utførelse, på alle fag – inkludert elektro, bru og tunnel. Alle konstruksjonene er også modellbaserte. Vi benytter drone aktivt under anlegg, blant annet for å gjennomføre 3D-scanning i område det entreprenøren jobber. Konsulenten vår mottar våre målinger, til nytte og kontroll for vår konsulent på prosjektering.

– Vi benytter også AR-teknologi ute i grøftene, når vi skal kontrollere arbeidene som blir utført. Vi kan ta med oss modellen ut i felten, og få den vist der på plassen på skjerm. Med kamera på mobilen, kan vi sammenligne situasjonen i dag, med hvordan det skal bli når det er ferdig. Det er en svært nyttig og effektiv praktisk bruk av 3D-modellering. Det gjør det dessuten enklere å sørge for at ting blir bygget slik de var prosjektert, mener Kamperud.

– Vi bruker dessuten 100 prosent av all stein vi sprenger ut. Det gir en gedigen klimagevinst for prosjektet. Alle kubikkmeterne vi sprenger ut, knuser vi og bruker under veien, til grøfting og erosjonssikring. Videre beslaglegger vi maksimalt 3 mål dyrket mark, så prosjektet berører i liten grad dyrkearealet i fylket.det er viktig å få frem.

– Samarbeidet oss partnere imellom har fungert godt. Det oppstår uenigheter her, som i alle andre samferdselsprosjekter. Vi opplever imidlertid at Søbstad er en profesjonell entreprenør, med en dyktig prosjektleder som diskuterer utfordringer på et saklig nivå. Vi løser ting i minnelighet, og jeg synes vi har et ryddig og konstruktivt samarbeid.

– Entreprenøren har dyktige folk ute i linjen, maskinkjører, rørleggere og anleggsarbeidere viser at de er dyktige på det de driver med. Dette er folk som er glad i jobben sin, og som ønsker å levere gode veier og produkter for fremtiden.

– De rådgivende har vi også et godt forhold til. Vi har brukt dem tidligere, og ViaNova Trondheim ønsker å være en pådriver i næringen, både med tanke på videreutvikling og teknologisk fremdrift. De gjør oss i fylkeskommunen bedre, og det er et mål for oss å bidra med erfaring fra praktisk gjennomføring, slik at de sitter igjen med økt kunnskap.

Bruker lokal kompetanse

Kristian Søbstad er anleggsleder på vegne av Søbstad AS, som driver både med graving, betong og utenomhusarbeider. De har i tillegg et datterselskap, som driver med sprengning i dagsonen.

– Vi gjør altså veldig mye av arbeidet i dette prosjektet i egen regi. Vi er veldig fornøyde med at vi har klart å kombinere forflytning av relativt store masser, i samarbeid med underentreprenører. Det er viktig for oss å bruke lokale ressurser.

– Vi begynte i mai i fjor, med skogrydding. Senere ble det masseflytting, samt vann- og avløpsarbeider, over høsten og vinteren. Underentreprenør Aurstad Tunnel har drevet tunnelen, med ventet gjennomslag i begynnelsen av juni. I tillegg har vi startet arbeidet med en del konstruksjoner, det gjelder to bruer og to portaler – på hver side av tunnelen. To tekniske bygg kommer i tillegg, forteller Søbstad.

Bedre bekk for fisken

Hensyn er tatt, også til det lokale dyrelivet, forteller Nina Gjesdahl Bache hos konsulentselskapet ViaNova Trondheim. Hun har fungert som gruppeleder for de prosjekterende.

– ViaNova har hatt rollen som hovedkonsulent/prosjekteringsledelse, samt ansvaret for fagene veg og VA. Aas-Jakobsen-ViaNova-Nettverket har håndtert fagene tunnel og konstruksjon. I tillegg har vi samarbeidet med Sweco på geoteknikk/ingeniørgeologi/naturmiljø, Selberg på landskap, Norconsult på elektro og Brekke & Strand på støy. Fylkeskommunen har rammeavtaler med flere ulike konsulentfirma, som de kan engasjere. Det gir både fylkeskommunen som byggherre og oss som rådgivere mulighet til å spille på ulik kompetanse.

– Som konsulentgruppe kom vi inn etter at reguleringsplanen var vedtatt. Vår jobb innledningsvis var å bli kjent med vedtatt plan og identifisere eventuelle utfordringer. I tillegg utfordret Trøndelag fylkeskommune oss på muligheter for optimalisering. Det har vi benyttet oss av, blant annet ved å justere hvor veilinjen går, høyde, samt uttak, mengde og lokal gjenbruk av grus. Den optimaliseringsfasen har vært spennende, forteller Bache.

– Samarbeidet med byggherre og entreprenør har vært godt. Vi har alle hatt en reguleringsplan å forholde oss til, og så har vi funnet frem til de beste løsningene innenfor de rammene som ligger der. Vi kom blant annet opp med gode løsninger for å sikre Tullbekken, både med tanke på geoteknikk, overvann og miljøet i bekken. I Tullbekken ble det utført kartlegging av fiskevandring. I de tilfeller hvor vi har vært nødt til å lage nye bekkeløp, har entreprenøren tatt vare på bunnsubstratet, og brukt det igjen når omleggingen er gjort ferdig. Kryssinger og omlegging er dimensjonert for en 200-årsflom.

– Det er gøy å være med på slike prosjekter, hvor vi kan bidra til å optimalisere løsninger til beste både for miljø, lokalbefolkning, næringsliv og tungtransport. Vi jobber med det for øye at vi skal gjøre minst mulig inngrep i naturen, finne kostnadseffektive løsninger og samtidig ivareta alle interesser og hensyn mest og best mulig.

– Modellen har vært brukt aktivt fra utarbeidelse av konkurransegrunnlag til oppfølging i byggetid. Metoder for gjennomføring av tverrfaglig kontroll har utviklet seg i tråd med dette. Det er også gøy å jobbe med disse utfordringene i team. Vi utfyller hverandre med ulike kunnskap, så vi lærer alle mye av dette.